Meditasjon og krystallklar ro

Naboens musikk høres i det fjerne, pusten er ikke i takt med stemmen på lydopptaket og tanker om fredagens innlevering kommer snikende. Kjenner du deg igjen i dette, har kanskje ikke meditasjon funket for deg. Det ser likevel ut til å være grunn til å prøve en siste gang.

Rådgiver Marit Rønning Lund ved Sit råd og mindfulnessinstruktør Lill Kristin Kjelbotn er henholdsvis kursansvarlig og kursleder ved Sits mindfulnesskurs. De tror studenter kan ha godt av mindfulness.

– Evnen til å være bevisst tilstede i livet er noe vi alle er født med, men som kanskje blir nedprioritert eller glemt i vårt hektiske samfunn, sier de.

De forklarer videre at i tradisjoner hvor man søker en dypere innsikt, vil mindfulness være sentralt, uten at man nødvendigvis bruker denne benevnelsen.

– Vi finner sannsynligvis mindfulness i alle religioner og livssyn, for det handler i bunn og grunn om et universelt fenomen, forteller de.

Likevel er mindfulness mest kjent for å ha røtter i Buddhismen.

– Mannen som gjorde mindfulness kjent i vesten, var medisinstudenten John Kabat Zinn, som studerte og praktiserte buddhistisk religion, meditasjon og yoga på 70-tallet.

Lund og Kjelbotn forteller at han laget et «vestlig tilpasset» og forskningsbasert mindfulnessprogram, som etter hvert ble verdenskjent. På Sits kurs lærer man samme øvelser som i dette mindfulnessprogrammet.

Meditativ kraft

Gunvor Marie Dyrdal er førsteamanuensis i mindfulness og positiv psykologi ved NTNU på Gjøvik. Hun tror mindfulness er noe alle kan dra fordel av.

– Særlig når man befinner seg i høyprestasjonssituasjoner, noe studenter for eksempel gjør i eksamensperioden, sier hun.

Dyrdal forteller videre at mindfulness er en praksis som handler om å være til stede i den situasjonen man befinner seg. I tillegg til å gjøre oss mindre reaktive til det som skjer.

– Det gir oss trening i å kjenne på følelsene våre, men uten å reagere med ryggmargrefleksen, sier hun.

Dette får man trening i på Sits mindfulnesskurs, som arrangeres fire ganger i semesteret.

– På kurset får studentene en trinnvis innføring i hva mindfulness er gjennom praktiske øvelser kombinert med teori og refleksjoner, sier Lund og Kjelbotn.

De forklarer videre at kurset har stort fokus på at man ikke skal prestere, men utforske og øve seg på å være med seg selv – og i seg selv, i stillhet.

– Mindfulness handler om å møte og akseptere livet slik det er, uten å endre noe som helst. Dette fører paradoksalt nok til endring, forklarer de.

Akseptert nyttårsforsettet? Her er den ultimate ostepoptesten

Styrkeøkt for hjernen

Lund og Kjelbotn forteller at man vet en del om hva som skjer i kroppen og i hjernen når man praktiserer mindfulnessmeditasjon.

– Det kan bidra til stressreduksjon som igjen kan føre med seg en rekke andre positive endringer. Blant annet ved å redusere angst, depresjon og søvnproblemer.

Dyrdal forklarer i tråd med dette at hjernen er plastisk.

– Dette betyr at hjernen er lydig. Hjernen blir god på det vi fokuserer på, forklarer hun.

Ved å fokusere på bestemte oppgaver forsterker vi de hjernebanene som er i bruk. Trener vi eksempelvis på takknemlighet, vil vi aktivere delene av hjernen som er knyttet til dette. På samme måte vil også høy grad av stress gjøre hjernen flinkere til å stresse.

– Å trene hjernen er som styrketrening. Det betyr også at man lett kan falle tilbake hvis man stopper, sier Dyrdal.

Dyrdal forklarer videre at bekymringer for fortid og fremtid kan føre til psykisk dårlig helse.

– Evnen vår til å gi slipp på ting vi ikke får gjort noe med, har mye å si for velværet vårt, legger hun til.

Dyrdal er også emneansvarlig på emnet Introduksjon til mindfulness ved NTNU Gjøvik. Hun forteller at studentene raskt opplever effekt av mindfulness.

– Noen innsikter tar likevel lengre tid å tilegne seg, men når emnet nærmer seg slutten, begynner de å skjønne det bedre, forklarer hun.

Lund og Kjelbotn ønsker også at studentene på deres kurs skal sitte igjen med en lærdom.

– I ettertid vil de alltid ha de nødvendige verktøyene tilgjengelig hvis de ønsker å fortsette med meditasjon, forteller de.

Måneseremoni og krystaller mot stress

Maya Soyer Tangen driver det holistiske velværesenteret Soulbody på Møllenberg. Hun forteller at mange studenter er innom butikken for å senke stressnivået. Her holder de blant annet månesermoni, hvor meditasjon er én av aktivitetene.

– Holistisk helse handler om menneskets helhet. Ikke bare fysisk helse, men også hvordan tanker og følelser påvirker kroppen, forteller hun.

Videre er krystaller et av produktene Tangen trekker frem som populært for å redusere stress. Hun forklarer at man for eksempel kan meditere med en sten i hånden eller ha en i vesken for å bringe inn god energi.

– Hver krystall har sin egenskap: Noen gir beskyttelse og ro, andre kan brukes til manifestering. Særlig ametyst er kjent for å støtte deg i å gi slipp på stress, påstår Tangen.

Manifestering handler om hvordan positive tanker og følelser brukes til å gi deg det livet du vil ha.

LES OGSÅ: Fra seksmannskollektiv til katt og egen villa

Avviser krystallens kraft

Førsteamanuensis Kurt Aasly ved Institutt for geovitenskap og petroleum forklarer derimot at en krystall er et fast stoff bygd opp av atomer satt sammen i en romlig ordning. Han stiller seg kritisk til at et slikt objekt har noen helsemessig verdi.

– Det er mye overtro knyttet til krystaller og at de besitter unike energier som kan utnyttes av mennesker.

Det finnes nok dessverre ingen vitenskapelige bevis for dette, sier Aasly. Tangen sier hun er klar over at ikke alle tror på krystallenes kraft.

– Mange kjøper likevel krystaller i håp om en placebo-effekt eller kanskje som en påminnelse om å roe ned i hverdagen, sier hun.

Aasly tror noen mennesker har et behov for å ha troen på noe som er større enn dem selv, som i religion. Krystaller kan antakelig ha samme virkning på enkelte.

– Med en overbevisning om at krystaller gir en effekt på helse og velvære, kan det hende at det å bære eller bruke slike krystaller uansett vil gi en liten helsemessig fordel eller følelse av dette, sier han.

LES OGSÅ: «That girl»-trenden: – Rike folk sover ikke i åtte timer