Kunstanmeldelse:

<b>En dårlig bevart hemmelighet: </b>Vår anmelder undrer seg over hvorfor Leonard Rickard ikke er mer kjent også utenfor kunstmiljøet. Er det for nøyaktig, for innholdsrikt – eller bare tilfeldig?
En dårlig bevart hemmelighet: Vår anmelder undrer seg over hvorfor Leonard Rickard ikke er mer kjent også utenfor kunstmiljøet. Er det for nøyaktig, for innholdsrikt – eller bare tilfeldig?

Strålende perspektiver og selvlysende skumringer

Trondheim kunstmuseum inviterer deg til å bli kjent med maleren Leonard Rickhard, en av Norges dårligst bevarte hemmeligheter.

Publisert Sist oppdatert

Leonard Rickhard, Før og etter solnedgang

Trondheim Kunstmuseum Bispegata, 12. september til 14. februar 2021

Det lokale kunstmiljøet sitret da Trondheim Kunstmuseum annonserte en stor utstilling med tegninger og malerier av Leonard Rickhard. Leonard Rickhard er høyt respektert og ikke minst spennende. Likevel er det få utenfor kunstinteresserte miljøer som kjenner igjen navnet. Hvorfor?

På utstillinga Før og etter solnedgang blir du møtt av monumentale lerreter i egenlagde, massive rammer, men også ørsmå arbeider – ofte rett ved siden av hverandre. Store felt i ulike farger lyser mot deg fra lerretene: utendørsscener i strålende sollys, duse interiørlandskap og skinnende skumringsscener.

LES OGSÅ: Student på Gløshaugen har fått påvist covid-19

<b>Utforskende:</b> Rickards bilder kan sees som et forsøk på å forstå verden ved å plukke den fra hverandre.
Utforskende: Rickards bilder kan sees som et forsøk på å forstå verden ved å plukke den fra hverandre.

Dekonstruerte barndomsminner

Rickhards verker er fokuserte og ofte konsentrert om én ting: en bygning, et rom, en maskin, et møbel eller lignende. Motivene er gjerne hentet fra Rickhards egen oppvekst etter andre verdenskrig. Det er rester etter krigen i mange av bildene: forlatte militærleirer, fly og våpen. I mange av motivene ser vi et enkelt menneske som enten er en deltaker eller kanskje en tilskuer. Kanskje er det en ung Rickhard som betrakter sin egen barndomsverden.

Sentimental er et adjektiv som ofte brukes om Rickhards bilder. Det sentimentale er likevel ikke det som slår meg mest, men det gjør snare viljen til å gjenoppdage og utforske. Motivene er ofte dekonstruerte og stiliserte. Ofte er hele bildeflaten, til og med rammen, delt opp. Vi ser gjerne motivene fra ulike vinkler som hos Cezanne, eller brettet ut som som en teknisk tegning. For meg fremstår dette som et forsøk på å forstå verden og minnene ved å plukke dem fra hverandre, snarere enn et forsøk på å uttrykke en sentimental lengsel.

LES OGSÅ: ANMELDELSE AV GOLDBERGS UTSTILLING

<b>Motsetningsfylt</b>: Utsillingen bærer preg av både strenge former og uimotståelige, velbalanserte farger.
Motsetningsfylt: Utsillingen bærer preg av både strenge former og uimotståelige, velbalanserte farger.

Lyst, linjert og malerisk

Som motsats til de strenge og begrensede formene har vi det grenseløse og uimotståelige lyset, de velbalanserte fargene. Vi finner klart, uskyldig sollys og magisk, selvlysende skumring. Der dekonstruksjonen er en voksen analyse, er lyset barnlig utforsking og nysgjerrighet. Alt skal heller ikke utforskes og forstås, og noen ting forblir skjult i skyggene.

<b>Utsatt figur studerer en foss i flom: </b>Vannmassene formelig ruller mot tilskueren<b>.</b>
Utsatt figur studerer en foss i flom: Vannmassene formelig ruller mot tilskueren.

Selv om du har sett Rickhards verker avbildet tidligere kan du likevel bli slått i bakken av å se dem i levende live. De nøyaktige planene er ikke bare realisert med maling, de er virkelig malt – av en kyndig hånd og med et presist blikk. De maleriske kvalitetene i verkene er verdt inngangsbilletten alene. Dette er kanskje sterkest i det monumentale maleriet Utsatt figur studerer en foss i flom. En enslig menneskelig figur står på toppen av en klippe. Under raser fossen, der maleriske vannmasser ruller mot tilskueren.

LES OGSÅ: I dag er Samfundet 110 år

<b>Godtebutikk:</b> med 176 tegninger er det bare å plukke sine favoritter som om man var i smågodthylla.
Godtebutikk: med 176 tegninger er det bare å plukke sine favoritter som om man var i smågodthylla.

Planlagt spontanitet

Selvom det ikke noe spontant over arbeidene er det rom for spontanitet for tilskuerne, som kan løpe mellom favorittene i timevis som unger på tivoli. Særlig morsomt er verket Uten tittel, en vegg bestående av 176 tegninger. Hadde disse 8x22 tegningene vært separate verker hadde det vært håpløst, men dette er et enkeltverk. Det er umulig å plukke opp alt, men du kan ta det innover deg som en helhet, dykke ned i detaljer og trekke deg tilbake igjen. La blikket fly fram og tilbake, plukk dine egne favoritter som om du var i smågodthylla.

Det er fascinerende hvordan Rickhard fyller flatene, både lerreter og vegger, uten at det kommer ut av balanse. Det er en gjennomført likevekt i Rickhards virke, både i linjene og fargene. Men ett av rommene vakler: Overlyssalen kjennes ute av balanse. Kanskje blir de små bildene på den store, hvite endeveggen for små, uten at de massive bildene på sideveggene fungerer som motvekt. I overlyssalen kjenner jeg meg urolig og forvirret, uten roen og holdepunktene til å utforske maleriene. Det forblir likevel en detalj i en solid og engasjerende utstilling.

LES OGSÅ: Fusk på eksamen skjøt i været under hjemmeeksamen

<b>Populært motiv: </b>Rickard blir stadig bedt om å lage nye motiver av fugleskap<b>.</b>
Populært motiv: Rickard blir stadig bedt om å lage nye motiver av fugleskap.

Hemmeligheten Rickhard

Så hvorfor forblir Rickhard en dårlig bevart hemmelighet? Er det for nøyaktig, er det for innholdsrikt – eller er det bare tilfeldig? Rickhard selv skyr både suksessen og kjendistilværelsen. Han blir stadig bedt om å lage nye bilder av sine mest populære motiver, slik som eksempelvis fugleskapene. Rickhard insisterer på å ikke gjenta sine egne idéer med mindre han han har noe nytt kunstnerisk å tilføre. Dette gjør ham kanskje mindre tilgjengelig, men han setter kompromissløst kunsten først.

Rickhards bilder har noe umiddelbart ved seg, men krever likevel tid og konsentrasjon. Verkene er først emosjonelt utilgjengelige og jeg leter lenge etter en vei inn – men det er besnærende å lete slik i bildene hans. Jo mer jeg ser, jo sultnere blir jeg på mer. Heldigvis skal utstillinga stå frem til smidten av februar. Nå har Trondheim Kunstmuseum gjort sitt for å gjøre Rickhard tilgjengelig for byen, det blir spennende å se hvor mange som tar imot invitasjonen

LES OGSÅ: ANMELDELSE AV JENSSEN PÅ GALLERI ISMENE.