Instituttet har ikke gått ut med konkrete planer for når praksis kan gjenopptas
Instituttet har ikke gått ut med konkrete planer for når praksis kan gjenopptas

Lærerstreiken har rammet praksisen til 179 lektorstudenter ved NTNU

Lærerstreiken ble avsluttet etter tvungen lønnsnemnd, men ringvirkningene av streiken skaper fremdeles hodebry for lærer- og lektorstudenter ved NTNU.

Publisert Sist oppdatert

Lektorstudent Liam Rivli er en av studentene som måtte avbryte praksisen grunnet lærerstreiken. Rivli går andre året på lektorprogrammet i historie og skulle ut i sin andre praksisperiode med varighet på to uker.

ØNSKER BEDRE RETNINGSLINJER: Rivli savner klare tiltak for de streikerammede studentene.
ØNSKER BEDRE RETNINGSLINJER: Rivli savner klare tiltak for de streikerammede studentene.

– Min praksis ble avsluttet etter dag én ved Trondheim Katedralskole. Instituttet forsøkte å gjennomføre et alternativt opplegg som skulle dekke mange av formkravene som blir stilt under ordinær praksis, men da det ble foretatt en ytterligere opptrapping av streiken hadde ikke instituttet tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre opplegget, forteller Rivli.

Rivli stiller seg videre undrende over at NTNU ikke var bedre forberedt på at streiken kunne vedvare.

– Streiken startet før fellesferien, så har man varslet opptrapping gjennom hele sommeren og helt frem til semesterstart. Med andre ord kom det ikke som noe sjokk at streiken vedvarte helt frem til praksisperioden vår startet; det var snarere mer et sjokk at regjeringen brøt inn med tvungen lønnsnemnd.

LES OGSÅ: Slik merker studentene statsbudsjettet

Etterlyser klare tiltak og planer fra instituttet

Lars Magnus Burø går andre året på lektorprogrammet i engelsk og geografi. Han mener også at instituttet var uforberedt på at streiken kunne ramme praksisen.

– Jeg har forståelse for at instituttet ikke hadde et opplegg med en gang, men jeg savner samtidig bedre retningslinjer for å håndtere en eventuell streik når det først skjer. Det er lærerstreiker med jevne mellomrom, så man skulle tro de hadde tidligere erfaringer å bygge på, sier Burø.

Rivli ønsker seg også klare tiltak og konkrete planer med sikte på å redusere konsekvensene for de streikerammede studentene.

– Jeg er litt overrasket over at man ikke var enda mer forberedt for konsekvensene streiken kunne ha for praksis og at det ikke lå noen klare planer for hva opplegget kom til å bli dersom studenter ble rammet.

Stor usikkerhet

FRYKTER REDUSERT STUDIEPROGRESJON: Burø er bekymret for at streiken kan påvirke studieprogresjonen.
FRYKTER REDUSERT STUDIEPROGRESJON: Burø er bekymret for at streiken kan påvirke studieprogresjonen.

Instituttet har for øyeblikket ikke gått ut med konkrete planer for når praksis kan gjenopptas, hvilket skaper frustrasjon blant lektorstudentene.

– Vi har fått beskjed om at det vurderes å flytte praksisen til uke 50, men det vil kollidere med eksamensperioden for mange, og er igjen ingen optimal løsning, sier Rivli.

Burø ønsker mer forutsigbarhet og bedre rammer for å ta igjen praksisoppholdet, men frykter redusert studieprogresjon.

– Jeg sitter igjen med inntrykket av at NTNU vil gi oss en vilkårlig uke for å ta igjen praksisen. I verste fall kan det gå utover studieprogresjonen dersom praksisen må tas igjen på et ugunstig tidspunkt i studieløpet.

Rivli deler frykten for at fremtidige streiker vil ramme praksis.

– På grunn av måten streiken endte ser man ikke bort fra at det kommer en ny streik allerede neste år, hvilket igjen kan lede til steile fronter. Vi kan ikke havne i en situasjon hvor man konstant risikerer å utsette praksis grunnet streik, sier Rivli.

LES OGSÅ: Aldri før har så mange tatt høyere utdanning

Ingen studenter risikerer forsinket studieløp

Instituttleder for Institutt for lærerutdanning, Ingfrid Thowsen
Instituttleder for Institutt for lærerutdanning, Ingfrid Thowsen

Instituttleder for Institutt for lærerutdanning, Ingfrid Thowsen, opplyser at ingen av de streikerammede studentene risikerer å bli forsinket i studieløpet.

– Vi har et godt samarbeid og en god dialog med Fylkeskommunen for å finne en løsning som sikrer at studentene ikke skal bli forsinket, men vi må kanskje gi et litt annet opplegg for praksis enn det som var opprinnelig planlagt, sier Thowsen.

Thowsen forteller at de har fulgt utviklingen i streiken fortløpende og vurdert mulige tiltak utfra handlingsrommet de kan operere etter.

– Lærerutdanningene er strengt rammeplanstyrt. Studentenes praksis skal gjennomføres i skolen. Dette betyr at så lenge det ikke ble åpnet opp for alternative praksisløsninger for studentene fra Kunnskapsdepartementet slik det ble gjort under pandemien, er vi avhengige av å få til gode løsninger i etterkant i samarbeid med skoleeier, og denne dialogen startet vi med tidlig, forteller Thowsen.

Thowsen sier videre at arbeidet med å utarbeide et nytt opplegg hvor studenter kan ta igjen praksisen en senere tid er i gang.

– Arbeidet med dette er godt i gang og endelig opplegg skal landes i nærmeste fremtid.

Støtter streiken

Til tross for at streiken rammet hans egen praksis, er Rivli klar i talen på at han støtter lærerstreiken og løfter fram kompetanseheving blant alle ledd i skolevesenet som sentralt.

– Det er selvfølgelig kjipt når det rammer oss, men så vet vi at de streiker slik at vi kan ha det bedre når vi blir ferdigutdannet. Sentralmomentene ved hele streiken omhandlet ufaglærte i klasserommet. Det er helt rettferdig at lærerne sier at lønningene er for dårlig, og at man ikke gjør nok for å øke kompetansenivået til lærerne i klasserommet.

LES OGSÅ: Lærerutdanningen i Trondheim fyller 100 år

Powered by Labrador CMS