Slik håndteres trakassering i linjeforeningene

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) har 40 til 45 prosent av studentene i Trondheim frivillige verv. Hvordan går man frem om man opplever noe ugreit utenfor NTNU sine rammer, i regi av linjeforeninger? Hvilke sanksjoner har linjeforeningene makt til å utføre? Kan man bli kastet ut av studiet, fratatt medlemskapet sitt eller bli utestengt fra campus og verv?

Opp til hver enkelt linjeforening

Linjeforeningene har sine egne rutiner for å håndtere varslingssaker fra sin medlemsmasse, med blant annet egne avviksskjemaer, utnevnte personalansvarlige, vedtekter og sanksjoner. Under Dusken har vært i kontakt med et stort utvalg linjeforeninger ved NTNU, i tillegg til BISO, BI studentorganisasjon. Kun 15 av 74 kontaktede foreninger svarte Under Dusken på hvilke prosedyrer de følger i forbindelse med varslingssaker.

Økning i seksuell trakassering i år

Sit finansierer en rekke linjeforeninger og kan bistå med rådgiving for både den gjengse student og linjeforeningsstyrer. For å belyse temaet varslingssaker i frivilligheten henviser rådgiver Espen Munkvik i Sit til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse.

– Av dem som har svart på undersøkelsen, har 38 prosent av alle kvinnelige studenter i Trondheim opplevd en form for seksuell trakassering. Her ligger menn på 9 prosent.

Seksuell trakassering, sjikanering, rasisme og vold på NTNU sine plattformer meldes inn til NTNU sin egen HR-avdeling og deres institutt. Der kan man anvende Si fra, et varslingssystem for å melde inn uønskede hendelser og forhold. Der kan man også velge å være anonym. I fjor ble 64 saker meldt til Si fra, blant annet en sak som innebar seksuell trakassering fra en veileder mot en masterstudent.

I ethvert tilfelle anbefaler Munkvik at man aller først snakker med noen profesjonelle. Her har Sit et lavterskeltilbud om samtaler med helsepersonell.

– Veiledning fra psykolog eller helsesykepleier kan gi mulighet til å gå gjennom hva som har skjedd. Vi har også åpen helsestasjon for seksuell helse hver onsdag kveld. Om man trenger mer tid, kan man utveksle telefonnummer og avtale et nytt møte med helsepersonellet.

Slike saker er ofte utfordrende da hendelser kan oppfattes ulikt mellom mottaker og avsender.

– Det er sjelden helt svart-hvitt. Etter samtale med helsepersonell, kan man ta det videre til rett person i linjeforeningsstyret, sier Munkvik.

Noen linjeforeninger er helt nye, mens andre er større og mer etablerte. Det er også stor variasjon i hvordan linjeforeningene er organisert og kommunikasjonsflyten mellom instituttene. Ulovlige hendelser bør tas videre til politiet. Dersom handlingen ikke er ulovlig, men uetisk, kan første steg være en en dialog mellom linjeforeningen og partene.

LES OGSÅ: –Ikke vis meg penisen din

– Det har mye å si hva slags tillit og hvor tilgjengelig den ansvarlige i linjeforeningen er, sier han. Ønsker ikke partene å møtes, kan man ta saken videre til instituttet.

– Mange linjeforeninger er tilknyttet noen av de 55 instituttene ved NTNU.

Linjeforeningen bør ta kontakt med instituttet for eventuell bistand i vanskelige saker, gjerne via Si fra portalen, sier Munkvik.

HR -avdelingen på instituttet kan deretter ta saken videre basert på NTNU sine regler og vedtektene til linjeforeningen.

Ønsker å gjøre det lettere å varsle om ugrei oppførsel

Én av linjeforeningene ved NTNU som har varslingsskjema, er HM Aarhønen, linjeforeningen til bygg og miljøteknikk. Petter Sunde, leder for hovedstyret og Maria Elise Liodden, HM Aarhønens kontaktperson, forteller at deres varslingsskjema ble opprettet for rundt tre år siden.

— Vi er en gammel linjeforening, men avviksskjemaet er relativt nytt. Det fungerer ganske bra, men vi merker at vi har et forbedringspotensial, sier Liodden.

Når det kommer til hva de ønsker å forbedre, peker Liodden blant annet på det å utarbeide faste retningslinjer som de tillitsvalgte kan lene seg på dersom det skulle bli aktuelt.

— Jeg har mine faste rutiner, men de tillitsvalgte har ikke hatt noen faste protokoller. Det er noe vi ønsker å utarbeide, sier Liodden.

Sunde forteller at siden det kan være både vanskelig og belastende for noen å melde fra om slike avvik personlig, ønsker HM Aarhønen å gjøre det enklere for studentene å si fra om ugrei oppførsel.

— Spesielt i fadderuken når det er mange nye studenter, kan det være vanskelig for styret å ha oversikt over det som skjer. Dersom det for eksempel er mye drikkepress, er det greit å kunne ha et sted man kan melde det inn, sier Sunde.

Hver gjeng, undergruppe og komité har sin egen hovedtillitsvalgt, men det er Liodden som har hovedansvaret for varslene som kommer inn.

— Med en hovedtillitsvalgt i hver gjeng kan man ha bedre kontroll og få sikret at sakene følges opp, sier hun.

Når det kommer inn et avvik, er det viktig for Liodden å få oversikt over hva saken handler om, samt at vedkommende som har sendt inn varselet får være med i prosessen videre.

— Jeg skal på en måte ikke gå videre med det uten å få godkjenning fra den som sender ERUDIO: Steine tar imot varslingssaker sammen med sitt styre. inn. Det er viktig at saken tilhører dem som har sendt inn varselet, sier Liodden.

Hvilke tiltak de setter inn, er avhengig av saken som kommer inn.

— Noen ønsker for eksempel bare å snakke og har egentlig ikke noe de vil ta videre. Da handler det om å gå til personen som har sendt inn varselet og høre hvordan de vil at jeg skal håndtere den.

Hun understreker at hun ikke er psykolog, men at hun kan være en samtalepartner og eventuelt henvise personen videre til noen med mer kompetanse og erfaring.

— Min oppgave er å løse små konflikter og starte dialog mellom partene, sier Liodden.

LES OGSÅ: – Han var der da jeg var glad, trøstet meg, og så gjorde han livet mitt vondt

Ikke alltid tydelig hvor man skal begynne

Halvparten av linjeforeningene svarte at leder og nestleder tar hånd om varslingssaker, mens den andre halvparten har utnevnte tillitsvalgte. Det er viktig at styret har klare rutiner på hvordan konflikter skal håndteres. Konsekvenser og håndtering av varslingssaker varierer fra linjeforening til linjeforening.

I Eureka, linjeforeningen for europastudier, forteller leder Ole Marcelius Sivertsen at ansvaret ligger hos nestleder. De har også tydelig rollefordeling innad i styret.

– Vi har fått inn i vedtektene at nestleder har ansvaret for å håndtere slike saker. Vi jobber for tiden med å lage vårt eget avviksskjema. Vi promoterer også ressursbanken sikresiden. no, sier Sivertsen.

Munkvik understreker at det er avgjørende at styrene har diskutert konfliktløsning i fredstid:

– Hver linjeforening har en formell struktur, så henvendelser bør gå til egnede ledd i styret. Her bør linjeforeningen internt ha snakket om prosedyren for konfliktløsingen.

Et potensielt personvernsproblem

Munkvik anbefaler at linjeforeningene benytter seg av NTNUs varslingssystem. Noen linjeforeninger har egne avviksskjemaer på nettsiden sin, deriblant HM Aarhønen, Erudio og Mannhullet.

Munkvik er skeptisk til hvordan personvernet håndteres i slike skjemaer og spør seg hvordan linjeforeningene håndterer slike opplysninger.

– Det som er skummelt, er at man samler inn helseopplysninger som havner i et arkiv, sier Munkvik.

Velger man å stå frem med navn, er det krav om samtykke til lagring av personopplysninger. De som mottar skjemaet har da taushetsplikt. I Online, linjeforening for informatikk, forteller nestleder Robin Lund Sadun at deres skjema må besvares med navn.

– Skjemaet kan ikke besvares anonymt, men man kan alltids sende inn via en falsk e -postadresse. Dette er selvfølgelig ikke optimalt, men grunnen til at vi likevel gikk for denne løsningen, var at vi mener det er viktig å kunne kontakte varsleren, slik at skjemaet ikke kan misbrukes.

Rådgiver Munkvik oppfordrer også varsleren til å oppgi navn.

– Anonyme varslingssaker er som Jodel. Det kan man gjøre lite med.

Munkvik oppfordrer studentene til å varsle gjennom Si fra -portalen og bruke instituttenes egne HR -avdelinger.

– Bruk dem som er profesjonelle i området, da de er nødt til å følge strenge krav til personvern som kan inneholde personspesifikke helseopplysninger, presiserer Munkvik.

Mulighet for strengere sanksjoner på studier under skikkethetsforskriften

Relasjonelle yrker som lærer, psykolog, fysioterapeut og bioingeniør er underlagt skikkethetsforskriften. Dersom en student blir betraktet som uegnet for yrket, eksempelvis grunnet seksuell trakassering og sjikanering, kan det ende med utestengelse fra selve studiet.

Flere linjeforeninger, deriblant HM Aarhønen, kan utestenge et medlem fra linjeforeningens arrangementer i en viss tidsperiode, men ikke med permanent virkning. I motsetning har Erudio, linjeforeningen for lektorstudenter på Dragvoll, vedtekter for permanent utestengelse av et medlem.

– De som for eksempel går ingeniør, faller ikke inn under skikkethetsforskriften. Si du studerer kybernetikk og består alle eksamener. Da skal det mye til å bli kastet ut av studiet, sier Munkvik.

Ifølge Erudios leder Jon -Emil Steine har varslingsskjemaet ligget tilgjengelig på nettsiden til linjeforeningen siden våren 2022. Det er han, sammen med sitt styre, som tar imot varslingssakene som kommer inn.

– Det med personvern har vi ikke tatt stilling til, men det har vært jobbet med. Informasjonen lagres internt og hele styret har selvfølgelig taushetsplikt, sier Steine.

Skjemaene kan inneholde helseopplysninger eller beskrivelser av hendelser med tilknyttet navngivning. Slik rådgiver i Sit Espen Munkvik anbefaler, har NTNU sitt eget varslingsskjema utarbeidede rutiner på personvern.

– Vi promoterer NTNU sitt skjema. Om man ønsker å melde om noe, tar man gjerne kontakt på e -post. I tillegg har vi hatt kurs med Sit, der vi har snakket med dem om slike saker, sier Steine.

En tredel av linjeforeninger skrev at de kunne utestenge medlemmer permanent fra linjeforeningen dersom to tredjedeler stemmer frem dette på en generalforsamling. Majoriteten av disse var studier under skikkethetsforskriften.

– Mistillitsforslaget på Samfundet har tydeliggjort problematikken. Varslingssaker har fått mer fokus siden vi startet opp varslingsskjemaet. Jeg har følelsen av at det også får større fokus på møter med linjeforeningene på Dragvoll, sier Steine.

Han presiserer at det er viktig med god kontakt med både fakultetene og instituttene.

– Det er stor forskjell på kontakten vi har med dem, da vi er knyttet til seks institutter og to fakulteter.

Flere av linjeforeningene som Under Dusken har vært i kontakt med, arbeider kontinuerlig med hvordan de best kan håndtere varslingssaker.

– Vi setter veldig pris på at dette blir tatt opp. Vi jobber nå aktivt med å utbedre og skal forhåpentligvis få gjennom vedtektsendringer knyttet til dette temaet på vår neste generalforsamling, sier leder Norunn Kristensen i Theodor, linjeforeningen for arkeologi.

LES OGSÅ: Økte psykiske problemer og økt seksuell trakassering