<b>Julestemning: </b>Love actually skaper julestemning, uansett om du elsker den eller elsker å hate den.
Julestemning: Love actually skaper julestemning, uansett om du elsker den eller elsker å hate den.

Luke 15: Tips til julefilmer

Kulturredaksjonen gir deg tips til hvilke julefilmer og serier du bør unne deg - og hvilke du bør unngå. Noen titler dukker opp på begge listene.

Publisert

Her er noen filmer og serier du burde unne deg i advents- og juletida:

Love Actually (film, 2003)

Alles julefavoritt. Den ene rørende, søte, morsomme historien om hverandre, med lassevis av gode skuespillere. Altså, blir det jul uten?

Die Hard (film, 1988)

Alle mannemenns ultimate julefilm. Kanskje til og med den ultimate action-filmen. Bruce Willis spiller en sympatisk og sjarmerende anti-helt, godt hjulpet av erkefienden, spilt av Alan Rickman (som også spiller i Love Actually – er han den egentlig julenissen?).

Tre nøtter til Askepott (film, 1973)

Ingen over, ingen ved siden. Klokka 11 den 24. blir det endelig jul. Knut Risans ikoniske dubbing er en auditiv opplevelse som kun kappes (om enn ufrivillig) med en viss dubbet versjon av Postmann Pat om å være tidenes norske skuespillerprestasjon.

Fanny och Alexander (film, 1982)

Julefilmer trenger ikke bare være kos og moro. Fanny och Alexander er i grunn både morsommere og mer rørende enn Love Actually – men litt mer krevende.

GÅRDAGENS KALENDERLUKE: Studentens beste venn

Nissene på låven (serie, 2001)

Gjengen bak Nissene på låven klarte å parodiere reality-tv allerede i sjangerens spede barndom. Parodien står fortsatt, enten det er fordi Nissene-gjengen var utrolig forutseende eller fordi reality fortsatt ikke har utviklet seg siden første sesong av Big Brother.

Bridget Jones’ Diary (film, 2001)

Egentlig enda mer sjarmerende enn Love Actually. Kanskje ikke like mange gode skuespillere, men Colin Firth er verdt billetten alene. Han spiller jo i Love Actually også – men han er enda bedre her.

Alene hjemme (film, 1990)

Dette er egentlig en litt klein film som hvert år overrasker med å inneholde forbausende få morsomme scener og forbausende mange intetsigende, overamerikanske sippescener – men det får ikke hjelpe. Macaulay Culkin er jo så skjønn.

Klaus (film, 2019)

En sjarmerende, morsom og varm historie i nydelig håndtegnet animasjon. Film for hele familien med evnen til å få samtlige til å både le og røres til tårer. Potensielt en ny juleklassiker.

It´s a Wonderful Life (film, 1946)

Denne filmen fikser alltid en liten eksistensiell krise i jula. Det hjelper alltid å høre den skingrende barnestemmen si «every time a bell rings an angel gets his wings». Alt har kanskje ikke holdt seg like godt, men det er så sjarmerende og godt gjennomført at det er vanskelig å ikke kose seg. En evigvarende klassiker i sorthvitt.

LES OGSÅ: Sjakkruter: Julebakst du kan sjarmere svigers med hele året

Her er noen julefilmer og -serier du burde unngå:

Love Actually (film, 2003)

<b>Splittende:</b> Love Avtually topper julefavorittlisten til mange, men ikke alle i kulturredaksjonen lar seg begeistre.
Splittende: Love Avtually topper julefavorittlisten til mange, men ikke alle i kulturredaksjonen lar seg begeistre.

Nei, du ser ikke dobbelt. Dette er en polariserende film. Er det egentlig romantikk her, eller er det bare en kavalkade av spektakulære bryllup, frierier og tomme kjærlighetserklæringer? Det er mye som virker litt utdatert i #Metoo Actually. De fleste kvinnene er prisgitt makten og seksualiteten til sine mannlige sjefer og partnere, uten noe de skulle ha sagt hverken på jobb eller eller i hjemmet. Den trakasserende Colin topper kransekaka, dette er ikke morsomt lenger i 2020. Dessuten er det kjedelig at alle skal ha denne som favorittjulefilm. Finn på noe annet!

Hjem til jul (serie, 2019)

Hvorfor er det så mye norsk film som forsøker å leke Hollywood? Selv med Netflix i ryggen virker det ikke som om noen involverte har forsøkt å få inn en eneste original idé. Skuespillerne gjør så godt de kan, men dialogen skjener som et dårlig montert juletre.

Juleprinsen-filmene (flere filmer, 2017–2019)

I jula er vi rause. Stemningen er lun og god, og vi tillater oss selv å bli sjarmert av ting som vanligvis ikke når opp. Det er her Juleprinsen kommer inn. Denne filmserien vil ingenting og har ingenting å fortelle. Den forsøker skjematisk å spille på flest mulig romantiske klisjéer for å få tilskuerne til å føle noe – alt pakket inn i en forutsigbar askepott-historie. Du kan heller se en film som har gjort det samme bedre, for eksempel Prinsesse på prøve (2001) eller Tre nøtter til Askepott (1973).

LES OGSÅ: Stortingspolitikernes jul

De andre Alene hjemme-filmene (flere filmer, 1992–2002)

Alt som er godt blir varig skadet av dårlige oppfølgere. Konseptet i den første filmen er tynt nok, men flyter på en sjarmerende Macaulay Culkin og effektiv slap stick-humor. Hjemme alene 2 fungerer fortsatt forbausende greit, selv om det begynner å bli vel tynt – ikke minst forverret av en gjesteopptreden fra Donald Trump. På Hjemme alene 3 har alle talentene forlatt prosjektet og bare merkevarenavnet er igjen. Hjemme alene 4 er en klassisk rett-på-video-film.

Prinsessen og dobbeltgjengeren (film, 2018)

Netflix er tungt representert på lista over julefilmer og -serier du burde unngå. Nok en gang har de spyttet penger på en komplett intetsigende film. Prinsessen og dobbeltgjengeren er en studie i plattheter og klisjéer som overgår selv Juleprinsen-serien. Hvis du har sett alle gode julefilmer i hele verden og bare må ha mer kan du se Juleprinsen, men Prinsessen og dobbeltgjengeren er ikke verdt å sitte gjennom. Navnet avslører forøvrig alt, det er selvølgelig enda en film på den velkjente forvekslingsoppskriften fra Prinsen og fattiggutten. Den har en oppfølger også (2020), som du selvfølgelig må styre langt, langt unna.

LES OGSÅ: Anmeldelse: Død og hverdag under en mystisk stjerne