MARBLES - MARBLES

Lekent og lett serverer MARBLES sitt debutalbum med samme navn, et synthpop-album du ikke føler at du har hørt før.

Publisert Sist oppdatert

«Forever in love» gir en myk start på plata deres, og forbereder lytteren på «Woman», som ikke kan beskrives som annet enn latterlig fengende. Denne låta er ekte feel-good, og er representativ for plata som passer like godt på vors, som på fest, nach eller bare en hyggelig dansekveld i stua. Den røde tråden gjennom albumet er kjærlighet, og det komplimenterer de silkemyke lydbildene på et særdeles godt vis.

Det er ingen hemmelighet at indie står sterkt som sjanger i dag. Det er dermed ganske imponerende når et Oslo-band kan lage mainstream musikk uten at man føler at man har hørt det før. Det er dog lett å tenke på MGMT, HOMESHAKE, Mild High Club, Tame Impala og kanskje også Teen Suicide. Samtidig har de et bunnsolid konsept som danner et eget uttrykk.

LES OGSÅ: boy pablo - Wachito Rico

«Skip This» og «Butterfly» er litt mer funky enn de tidligere låtene på albumet, noe som gjør lytteopplevelsen interessant. Førstnevnte er også med på å skape en flyt i albumet som er lett å sette pris på. «Baby, Don’t You Get It?» er mer eksperimentell, da låta starter i rolig bedroom-popstil, men avslutter med en fet instrumental-del. Den mest fengende låta på plata er nok rett under tre minutter lange «Woman».

For den observante MARBLES-lytter er det gøy å se at singelen de slapp i 2019 «I’m Not Ready», følges opp med siste låt på albumet deres; «I’m Ready». Mens «I’m Not Ready» fra 2019 var fire minutter lang og hadde et veldig rent og mykt lydbilde mesteparten av tiden, er «I’m Ready», siste låt på albumet deres, kun ett minutt og tjue sekunder lang og av det mer eksperimentelle slaget.

Det er ikke sånn at MARBLES presenterer noe helt nytt, men dette er rett og slett et knakende godt synthpop-album. De mer flytende delene er også med på å gjøre uttrykket deres spennende.

LES OGSÅ: Kalandra - The Line