Kalandra - The Line

Psykedelisk folkpop på sitt aller beste.

Publisert

Kalandra ble dannet for ni år siden i England, mens originalmedlemmene studerte der. Det er først nå de slipper sitt debutalbum. Bandet på fire har deretter gått ganske under radaren til de tidligere i år var med på soundtracket til HBO-serien Beforeigners. Med The Line er de nå klare for å virkelig sette sitt navn på kartet.

Albumet er en sammensmelting av det beste innen alternativ pop. The Line er en perfekt kombinasjon av skjør vokal omfavnet av et storslått lydbilde du kan drømme deg bort i. Samtidig krydrer Kalandra albumet med elementer både fra folk og rock, noe som gjør at de unngår at albumet på noe tidspunkt føles repetitivt. Debutantene kan lett føye seg inn blant rekken med norske popsensasjoner som Aurora, Jenny Hval og Susanne Sundfør.

LES OGSÅ: Kappekoff – Turning Points

The Line presenterer med sine 11 låter en hårfin balanse mellom rolige pop-ballader og litt hardere alternativ rock som får opp trykket. Selv om det ikke er vanskelig å plukke ut bandets inspirasjon, hvor blant annet Gåte og Susanne Sundfør lett kommer til minne, føles det likevel nytt og spennende. Det er vanskelig å plukke ut spesifikke favoritter fra debutalbumet, da det rett og slett er alt for mye å bra velge mellom.

Lista legges allerede høyt med åpningslåta «Borders». Låta fanger raskt oppmerksomheten og viser at det vi har i vente er magi på høyt nivå. Vokalen til frontfigur Katrine Stenbekk bærer låta, og får ekstra kraft der den kommer brasende inn omfavnet av bølger av synth. Også på «Virkelighetens Etterklang», «Brave New World» og «Wonderland» får Stenbekk sin vokal skinne sterkt.

LES OGSÅ: Valkyrien Allstars - slutte og byne

Men det er som nevnt ikke kun vakre popballader å finne på The Line. Både «Naive», «On The Run» og «Ensom» spankulerer godt inn i folkrock, og skaper kontraster som løfter skiva enda et hakk opp. Derfor kan det helhetlig være vanskelig å begrense Kalandra til kun pop, siden musikken deres bærer preg av flere sjangre, noe som heller ikke er uvanlig i dagens lydbilde.

Albumet avsluttes på perfekt vis med «It Gets Easier», som samler hele plata ved å være en slags fortsettelse av «Borders». Kalandra presenterer altså en debut på høyt nivå som er alt en kunne håpe på og litt mer. Nå er det bare å krysse fingrene for at det ikke går ni år til før vi hører fra Kalandra igjen.

FLERE ALBUMANMELDELSER FRA UD:

Kronos Quartet – Long Time Passing: Kronos Quartet & Friends Celebrate Pete Seeger

Astrid S – Leave It Beautiful