Hvordan svinner maten hen?

Mange rynker på nesen av melk utgått på dato og rynkete grønnsaker, men mye av det vi kaster er fortsatt spiselig.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år kastes ca. 417 000 tonn med fullgod mat fra dagligvarehandel, matindustri, serveringsbransjen og av forbrukere i Norge. Videre står også forbrukerne for over halvparten av matsvinnet per år.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">RISIKOFYLT</span>: Ulleberg forteller at upasteurisert melk kan være sykdomsframkallende for enkelte i befolkningen.
RISIKOFYLT: Ulleberg forteller at upasteurisert melk kan være sykdomsframkallende for enkelte i befolkningen.

– Matsvinn er all mat man kan spise som havner i avfallet vårt. Dette inkluderer også mat som bløte tomater, tørt brød og mange varer som er forbi best før-merket, forteller kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett AS.

Maten som kastes tilsvarer et økonomisk tap på ca. 20,7 milliarder kroner og 1,26 millioner CO2-ekvivalenter per år. Derfor mener Schrøder at å redusere matsvinn er bra for både klima og miljø.

Hvordan svinner maten hen?

Forbrukerundersøkelsen fra Norsk institutt for bærekraftsforskning NORSUS viser at forbrukerne oppgir at maten blir glemt i kjøleskap som den hyppigste årsak til kasting av mat. Andre grunner til matsvinn er at holdbarheten var passert, og at man kjøpte mer enn det man trengte.

– Det som kastes mest av i Norske husholdninger er gryterester fra kjøle skap, grønnsaker, frukt og bakevarer, forklarer Schrøder.

Det er flere måter å redusere matsvinn i eget hjem. Dersom man har noen rynkete grønnsaker i kjøleskapet, så er det mulig å gi dem nytt liv med å ha dem i et isbad. Da vil grønnsakene ta opp vann, og få sine gamle former. Det er også mulig å ha dem i gryteretter om det ikke lenger frister å spise dem rå.

– Et tips til dem som opplever at brødet blir dårlig før de får spist det, er å fryse ned halve brødet. Dersom man har tørt brød kan man fukte det og ha det en kort stund i ovnen, tipser Schrøder.

Brød består av stivelse, som er populær kost for både oss mennesker og mikroorganismer. Dersom man har fukt i brødet kan man over tid oppleve vekst av muggsopp. Når brødet er muggent er sjansen stor for at sporene er i resten av brødet, og at muggen vil ha produsert toksiner. Av den grunn bør muggent brød kastes.

LES OGSÅ: Studenter for en grønnere framtid

Siste forbruksdag

Ordliste

Separering: At melken går gjennom en separator, og bli skilt til skummet melk og fløte.

Standardisering: Når ulike mengder fløte blandes i skummet melk for å danne ønsket fettinnhold på ulike melkevarianter.

Homogenisering: At melk presses gjennom en smal dyse med høyt trykk. Dette reduserer størrelsen på fettkulene i melken, slik at fettet blir jevnt fordelt.

Sopphyfe: Hyfer er celletråder som utgjør grunnvevet i en sopp, man kan se på dem som «røttene» til en sopp eller muggsopp.

Når en vare er merket med siste forbruksdag, er hovedregelen at den ikke er god etter. Varer som ofte er merket med siste forbruksdag er fisk, kjøttdeig, kylling og bearbeidet kjøtt. Det som er felles for disse er at alle er lett bedervelige.

En måte å kontrollere om kjøtt er trygt å spise, er å se om det lukter surt etter at kjøttstykket har hvilt på kjøkkenbenken. Dersom kjøttet har en slimete overflate og en tydelig sur lukt, er forråtnelsesprosessen av kjøttstykket i gang.

– Dersom man ikke klarer å bruke opp alt før utløpsdato, kan man fint fryse matvarer. Det er bare viktig at man ikke lar fryseboksen bli en bod, mener Schrøder.

Best før

Når et produkt er merket med best før, er best før perioden den tidsrammen der produsenten garanterer kvaliteten på produktet.

– Dersom et best før produkt er forbi datomerkingen, vil matvaren som regel være holdbar om man har oppbevart den rett, forteller matvitenskapelig rådgiver Ellen Kathrine Ulleberg ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

En tommelfingerregel med oppbevaring av mat, er at man skal oppbevare det i kjøleskapet mellom 0-4 grader i en tett pakning. Når det kommer til meieriprodukter slik som melk, er det viktig at melken holdes nedkjølt etter åpning.

– Vi gjennomførte et eksperiment med hvor lenge man kunne drikke melk etter åpning, og oppdaget at melken var helt fin å drikke selv etter å ha stått i kjøleskapet i 40 dager, forklarer Ulleberg.

Hvorfor holder melken lenge?

Holdbarheten til melken er et resultat av hvordan den bearbeides etter den kommer fra kuen. På gården overføres melken til store kjøletanker direkte etter melking. Fra gården fraktes melken til meieriet på en temperatur under 4 grader. Deretter kontrolleres melken for smak og for å sikre at det ikke er en høy mengde skadelige bakterier i melken. Når melken er kontrollert vil den gå gjennom separering, standardisering, og homogenisering. Til slutt vil melken bli pasteurisert, som er viktig med tanke på holdbarhet og mattrygghet.

– Vi har flere typer pasteurisering av melk, og vanligst er lavpasteurisering. Når vi lavpasteuriserer melken, varmer vi den opp til minimum 72 grader i 15 sekunder for å drepe mesteparten av bakteriene i melken. Derimot vil pasteurisering ved ultra høy temperatur (UHT) ta livet av alt i melken og sterilisere innholdet. Dette medfører også en anelse kokt smak, forteller Ulleberg.

I Norge er det forøvrig lavpasteurisering vi er vant med. Grunnen til at vi pasteuriserer, er for å øke holdbarheten til melken med å ta livet av bakterier som forringer melken, samt ta livet av sykdomsfremkallende bakterier som kan finnes i melk. Sykdomsfremkallende bakterier som kan finnes i upasteurisert melk er: Campylobacter, Shigatoxin-produserende Escherichia coli, Listeria og Staphylococcus aureus.

– Det er ikke slik at å drikke upasteurisert melk alltid vil gjøre deg syk, som regel vil det gå bra, men risikoen er større, og noen grupper i befolkningen er mer utsatt for å bli syke enn andre, poengterer Ulleberg.

Hvis du skal drikke upasteurisert melk, så bør du drikke den kort tid etter den kommer fra kuen. På den måten er sjansen mindre for at de skadelige bakteriene har fått blomstre til farlige konsentrasjoner.

LES OGSÅ: Fra alminnelig student til hovedrolle

Ost og holdbarhet

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">MATSVINN</span>: Schrøder forklarer at over halvparten av matsvinnet per år stammer fra forbrukerne.
MATSVINN: Schrøder forklarer at over halvparten av matsvinnet per år stammer fra forbrukerne.

Faste oster har lite vann i seg, noe som leder til at det er mindre sjanse for at uønskede organismer klarer å gro på osten. I tillegg til dette, så inneholder osten melkesyrebakterier, noe som kan hindre at osten blir kolonisert av andre bakterier.

– Ost kan få et grønnhvitt belegg på seg, som er mugg. Hvis man oppdager mugg på gulost, så kan man fint spise resten av osten, dersom man kutter vekk minst 1 cm fra der muggen opprinnelig var. Dette er for å bli kvitt sopphyfene fra muggsoppen, forklarer Ulleberg.

Muggsopp produserer toksiner, hvilket gjør det lurt å styre unna. Dersom man oppdager muggsopp på myke oster, så er det bare å kaste dem, ettersom sopphyfene mest sannsynlig har spredt seg gjennom hele osten.

– Dersom gulosten er uåpnet, så kan den være holdbar langt utover datomerkingen. Den blir egentlig bedre med tiden, så lenge den lagres rett, mener Ulleberg.

Et tips Ulleberg har til meieriprodukter som man ikke har fått brukt opp, men fremdeles ser bra ut etter best før datoen er passert, er å ha dem i vaffelrøre eller i bakst. Dette gjelder yoghurt, cottage cheese, crème fraîche og melk.

– Man kan fryse meieriprodukter, men dersom man fryser melk, så kan melke skille seg og bli kornete. Smaken kan også ha endret seg noe under frysing sammen med andre matvarer så det beste er nok å bruke den i matlagingen. Ha den i en vaffelrøre, det blir alltid godt, avslutter Ulleberg