Studenter for en grønnere framtid

Studentlaget til Framtiden i Våre Hender (FVH) er et frivillig fellesskap som arbeider med spørsmål knyttet til global rettferdighet, klima og miljø, bærekraftig forbruk og verdens fattigdomsproblemer. Den nasjonale organisasjonen er blant de største av sitt slag i Norge.

– Vi samarbeider med FVH nasjonalt, samtidig som vi har våre egne lokale prosjekter. Ellers står vi fritt til å gjøre det vi ønsker, med alt fra klesbyttekvelder, sykkelfiksing, foredrag, turer og debatter, sier nestleder Liv Hjartsjø.

Politisk har den nasjonale organisasjonen fått gjennomslag for flere hjertesaker. De påvirket til kutt av kull i oljefondet verdt 67 milliarder kroner og presset kleskjeder som H&M, Kappahl og Gina Tricot til å ha åpen fabrikkliste for etisk klesproduksjon.

– Vi driver med påvirkningsarbeid rettet mot vanlig folk og politikere. Målet er å få folk til å tenke over hva de gjør med tanke på klima, sier Ida Roald.

Organisasjonen består av alle mulige mennesker som ønsker å bidra der de kan. I forbindelse med Greta Thunberg har medlemsmassen hatt en liten oppsving de siste årene, og nå har de over 40 000 medlemmer.

LES OGSÅ: Slik kan nybygget se ut

Rikt initiativ hos nestleder

I oktober 2018 kjente Liv Hjartsjø at hun hadde rom for å engasjere seg i noe ved siden av medisinstudiet. Et googlesøk viste at FVH hadde åpent møte og vipps ble hun medlem. I år trappet hun opp som nestleder.

– Jeg har alltid vært opptatt av klima og miljø. Opprinnelig kommer jeg fra Tuddal, en liten bygd i Telemark, så jeg har ikke hatt tilgang på større organisasjoner å engasjere meg i som her.

Norges framtid ligger faktisk i studentenes hender, så det er ikke rart at studentmassen generelt er engasjerte i klima.

– Det har vært givende å møte mennesker med det samme engasjementet jeg selv har, i et fellesskap der vi ikke bare er enige, men også har lyst til å gjøre noe med det, sier Liv.

LES OGSÅ: Millionpris for Eksperter i team

Mellom falafler, tofu og kjøtterstatning

Med en snart ferdigstilt bachelor i økonomi og administrasjon på NTNU, sørger Ragnar Dreier for at økonomien er på stell. Det gjør han til den eneste ansatte i studentlaget.

– Jeg gjør det kjedelige, slik at de frivillige kan gjøre det som er artig. Ellers kunne vi jo ikke drevet, sier Ragnar.

Ragnar har vært med siden sommeren 2018, etter at han helt tilfeldig fikk øye på FVH mellom falafler, tofu og kjøtterstatninger.

– Jeg ble med etter at jeg så FVH på en stand på Veganfair, en messe for veganske matretter, produkter, og klima- og miljøforetak, sier Ragnar.

Ida Roald Meldal flyttet til byen i fjor høst, og er på sitt første år på statsvitenskap. Hun ble også raskt medlem.

– En venninne og jeg dro på det første åpne møtet de hadde for semesteret. Det var nok til at jeg meldte meg inn! Fra januar ble jeg styremedlem, sier hun.

Hittil har mye av vervet hennes foregått digitalt, men nå som våren stikker frem blir det duket for flere utendørsarrangementer.

– Vi har arrangert skiturer og soppturer, som har vært skikkelig populært. Folk er lei av å sitte inne på hybelen nå, sier Ida.

LES OGSÅ: Oppskrift for hjemmelaget granola

Klimadugnaden

Det siste halvåret har FVH nasjonalt satt i gang en klimadugnad for å tallfeste det grønne engasjementet og motivere til modigere politiske klimavalg. Hittil har over 4000 nordmenn meldt seg på, målet er å nå 100 000 før valget.

– Klimadugnaden er en enkel måte å vise de mest klimaeffektive tiltakene som monner, sier Liv.

Halve jobben med klimadugnaden er selve påmeldingen. Deretter kan man selv velge hvor man vil bidra.

– Det kan eksempelvis være å fikse noe som er ødelagt, spise mer vegetarisk eller redusere antall flyreiser. Man kan velge fritt mellom lengre eller mindre utfordringer som senker CO2-forbruket, sier Ida.

LES OGSÅ: Nå har advokatfirmaet konkludert: Øyvind Eikrem må holdes ansvarlig for anonym Facebook-konto

Kan det fikses? Klart det kan!

På studentbudsjett lønner det seg ikke alltid å kjøpe nytt, men heller å reparere det en har. Hva kan egentlig fikses, og hvor gjør man det?

– FVHs Grønn guide skal bli en samling over grønnere alternativer i byen. Alt fra frisører, restauranter, dagligvarebutikker, kafeer og nisjebutikker med grønne initiativ. Det finnes på nettsiden gronnguidetrondheim.no, sier Ragnar.

Klesfiksing viste seg å være en bortglemt kunst for studentmassen. I høst holdt FVH og Spire et klesfiksekurs i regi av Fikse-Hanne, lederen av Fikseklubben. Arrangementet ble fullstappet med 300 deltagere på Zoom.

– Sammen med Sit skal vi etablere en gratis nettportal denne våren, der Fikse-Hanne kan lære studenter å fikse og sy klær fra bunnen av, sier Liv.

Bukser som revner og løse tråder kan lett fikses. Det samme gjelder for studentenes skrantne, knirkende sykler, som desidert er billigere å reparere enn å kjøpe ny.

– Vi har også samarbeidet med «Sykkelkjøkkenet», som har holdt foredrag om hvordan man kan vedlikeholde og fikse sykkelen selv.

LES OGSÅ: Slik erobrer konspirasjonsteorier våre sinn

Elektronikk og duppeditter

Er mobilen for treig eller utdatert, punger vi ut for det siste nye. Opplysninger om det siste nye innen elektronikk virker mer tilgjengelig enn informasjon om vedlikehold. Det skal FVH og Spire gjøre noe med.

– Det neste vi skal arrangere er en elektronikkfiksekveld sammen med Spire. Da kommer en fyr fra Nidaros data som skal holde foredrag om hvordan man kan fikse ting selv, sier Liv.

Ragnar har selv bedrevet påvirkningsarbeid i hjemmet. Da fikk mor både fart på systemet og lenger batteritid.

– Moren min har en iphone 6s, som hun har hatt siden den ble lansert. For ett år siden begynte den å bli treg, så hun måtte lade den hele tiden. Hun bytta batteri for rundt 300 kroner, og det var som å få en helt ny mobil!

Ragnar har blitt overrasket over hvor lett det kan være å fikse elektronikk. Det er synd at så mange duppeditter blir kastet, fordi man ikke vet hvordan de kan repareres.

– Det er ikke sånn at du ikke kan ta vare på en 5 år gammel telefon. Det er bare nullere og enere som kræsjer med hverandre. Du kan spare så mye på å fikse det du har.

LES OGSÅ: Slik gjør du deg klar for sykkelsesongen

En ny måte å tenke på

At ting kan fikses er det flere som er enig i. Øverst i Krambugata 2 sitter nemlig leder Magalie Plissonneau, nestleder Hanne Krogstie og politisk leder Nikoline Hassing. Alle tre i styret til Spire Trondheim. De har for tiden en nasjonal kampanje gående kalt «Teknologiopptimisme: Grønn overvekst og sirkulærøkonomi».

– Sirkulærøkonomi handler om å ta vare på ting. Jeg tror arrangement slik som elektronikk-, og klesfiksing kan oppmuntre til en ny måte å tenke på, forteller Magalie.

Hun reiste fra England for tre år siden. Siden da har hun lært flytende norsk, begynte å studere sosialantropologi og ikke minst tatt over Spires lokallag her i byen. Magalie ble faktisk medlem og leder på samme dag etter å ha møtt en svært engasjerende verveansvarlig.

– Jeg vet ikke hva jeg tenkte, sier hun og ler. Jeg visste nesten ingenting om Spire, men syntes det hørtes kult ut og likte konseptet.

Hanne på den andre siden, hadde litt mer kjennskap til både byen og organisasjonen før hun ble nestleder i lokallaget. Nå har hun bodd i Trondheim i fem år og tar en master i naturressursforvaltning.

– Jeg hørte om Spire fra noen venner. Det er ikke alltid nok med studier fordi man får ikke prøvd seg helt i det virkelige liv. Derfor hadde jeg lyst å være med på noe hvor jeg fikk lære nye ting.

LES OGSÅ: Gi-bort-biblioteket på Elgeseter

Klimarettferdighet

Det fikk hun virkelig muligheten til i Spire, en ungdoms-, miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for en helhetlig tilnærming til klimaproblemene.

– Måten vi jobber på er med tanke på at alt henger sammen, forteller Magalie.

Hun trekker fram nord-sør perspektivet, økonomi og naturødeleggelser, som eksempel på relaterte problemområder. Bærekraftige matsystemer, bærekraftige byer, og internasjonal handel må sees i det samme bildet.

– Det er viktig å se på strukturene som problemene er bivirkninger av, og ikke problemene isolert sett, skyter Nikoline inn.

Det kan også nestlederen si seg enig i. Hun forteller at Spire har fem fokusområder som organisasjoner spesielt opptatt av. En av dem er klimarettferdighet.

– Vi kan ikke bare betale for at andre skal redusere sine karbonutslipp og bevare regnskogen sin, mens vi kutter ned vår skog som vi vil. Det er inkonsekvent politikk, hvor man sier en ting og gjør noe annet.

LES OGSÅ: Spotifys makt over dine lyttervaner

Spire i vinterkulden

Fokusområdene er hentet fra prinsipprogrammet til Spire. Lokallaget jobber ut ifra nasjonale retningslinjer. Hvor mye aktivitet de har i løpet av året kommer an på medlemmenes engasjement.

– Det er jo mange som både har fulltidsstudier og jobb, forteller Nikoline. Så særlig i eksamensperioden kan det bli mye med frivillig arbeid i tillegg.

Nikoline startet selv å studere sosialantropologi forrige høst. Hun kom til Trondheim en januardag for to år siden, uten helt å vite hva hun skulle. Da dukket Spire opp som et friskt skudd i vinterkulden.

– Jeg tenkte det var en fin måte å bygge et nettverk på og bli kjent med andre. Det å jobbe frivillig gjør at man møter utrolig mange engasjerte folk.

LES OGSÅ: Fortelle noen at de er solen i livet ditt? Si det med blomster!

(S)opptur med tang og tare

Noe som vekker stort engasjement blant Spires medlemmer er havet. Høstesesongen for tang og tare nærmer seg, og i samarbeid med «Seaweed Solution», samt en makroalge-forsker fra NTNU, planlegger lokallaget å høste inn litt av havets vekster.

– Det er et utendørs-arrangement hvor vi er nedi fjæra, forteller Hanne, og fortsetter:

– Vi plukker tang og tare på forhånd, og tilbereder smaksprøver som brød, suppe og pesto, for å vise hvordan man kan bruke det i mat.

Foruten om tang og tare har flere medlemmer vist seg å ha en forkjærlighet for sopp.

– Om høsten samarbeider vi med «Trondheim sopp og nyttevekst forening», og drar på sopptur. Det er veldig populært!

LES OGSÅ: Dette er årets studentkandidater til NTNU-styret

Karbonlagring

En annet suksess har vært paneldebattene om karbonlagring.

– Vi har hatt noen debatter om «4 per 1000» initiativet. Det er en avtale om at man skal jobbe for lagring av karbon i jord.

Initiativet startet først i Frankrike, men har nå spredt seg til flere land, inkludert Norge. Tallet 4 står for hvor mange promille karboninnholdet i jorda skal økes med hvert år.

– Det har vist seg å være veldig effektivt å lagre karbon i jord. I Norge er det noe vi har god kapasitet til, sier Magalie.

Som så mange andre avtaler beror også «4 per 1000»-avtalen på partenes egen vilje til å følge den opp.

– Mange internasjonale avtaler blir opprettholdt på grunn av såkalt «name and shame», Medlemslandene blir ikke straffet for ikke å nå målene, men må rapportere hva de gjør feil. Å være en del av det internasjonale samfunnet handler om å følge spillereglene, sier Hanne.

LES OGSÅ: Vaksineforsinkelser får konsekvenser for studentene

Bil, hus, båt og to hytter

Ikke bare land, men også enkeltindivider kan følge bærekraftige spilleregler. På spørsmålet om de har noen tips og triks til et mer bærekraftig liv tar politisk leder, Nikoline, raskt ordet. – Hvis jeg skal trekke fram to ting så må det være å støtte lokale bedrifter, og alltid sjekke om det går an å kjøpe brukt.

Nestleder Hanne følger opp. Noen ganger er det verdt å ta et oppgjør med vanene sine og sjekke ut alternativer.

– For eksempel når det kommer til bil så kan man spørre seg om alle egentlig er nødt til å ha hver sin? Hvis du skal bo i by kan du kanskje bli med i et bilkollektiv, eller greie deg med sykkel og buss. Norge er et langstrakt land så noen trenger faktisk bilen. Men det er også mange som føler de må ha bil, hus, båt og to hytter fordi det er en del av det å bli voksen.

Hanne poengterer at Norge gjerne virker som et land med mye skog og plass, men at vi i realiteten spiser opp naturen vår. Derfor må vi endre atferd, selv om det kan være vanskelig.

– Ofte er det dyrt å velge grønt. Hvis man skal reise hjem på ferie er det for eksempel mye dyrere å ta tog enn fly.

LES OGSÅ: Slik trikset de seg til toppen i verden

Bare en telefonsamtale unna

At det er kostbart å leve grønt, er noe Spire-lederen mener studenter kan gjøre noe med.

– Det er lett å ta en telefon til en stortingsrepresentant og si «jeg er student, jeg synes det er et dårlig togtilbud, hva gjør dere med det?». Hvis titusen studenter tar opp telefonen og sier fra at de vil ha bedre togtilbud, så forstår politikerne at de bør inkludere det i partiprogrammet sitt.

At politikere skal være tilgjengelige og lytte til folkets mening er noe Nikoline har fått erfare.

– Før tenkte jeg at jeg ikke kunne påvirke politikken, men alle politikerne vi har kommet i kontakt med vil gjerne høre hva vi bryr oss om. Det er bare å ta en telefon eller sende en mail.

At det er lavterskel for å kontakte politikerne i et demokrati er kjempeviktig, mener leder Magalie.

– Det skal være lett å si fra om at man vil ha en grønnere framtid.

LES OGSÅ: Fargemarka ble ghostet av kommunen