Hei, Møllenberg, ha det, nattesøvn

Ida Emilie Hedman og Amalie Winterbottom er begge NTNU-studenter og bor sammen på Møllenberg. Her har de bodd i litt over ett år. Før de flyttet til Møllenberg, hadde de hørt rykter om at det er et område med mye fest og bråk. 

– Mormoren min sendte meg en avisartikkel om at det skulle være vektere på Møllenberg og sa at jeg måtte passe meg, forteller Hedman. 

Et pluss med å bo på Møllenberg, ifølge jentene, er beliggenheten. – Det går buss direkte til jobb og skole, og man kan gå til byen og Samfundet, sier Winterbottom. 

Et eget miljø 

Hedman forteller det kan være fint med høy konsentrasjon av studenter i et område.

 – Når jeg går hjem fra byen, hender det at noen stikker hodet ut av vinduet og spør om jeg vil være med på fest, forteller hun. 

Et annet pluss med å bo i et slikt studentområde er ifølge jentene opplevelsen av å være del av en slags gruppe. Spesielt om morgenene når studentene går ned Nonnegata for å ta bussen til universitetet.

 – Uten at man nødvendigvis snakker med dem, så blir det som et eget miljø og en liten gruppe, forklarer Hedman.

Nedre og Øvre – et skille

Møllenberg er godt kjent som et studentområde, men Hedman og Winterbottom forteller at det er forskjell på Nedre og Øvre Møllenberg.

 – Det er et ganske brått skille med én gang man kommer til toppen av Nonnegata, forklarer Winterbottom. 

Selv bor de på Øvre Møllenberg og vil si seg heldige med beliggenheten. Winterbottom forklarer at leiligheten deres er skjermet for mengden av studentboliger som ligger lenger ned.

– Der er det ganske mange studentkollektiv tett oppi hverandre, fortsetter hun.

På Øvre Møllenberg synes det å være flere barnefamilier og eldre folk, og jentene forklarer at det derfor ikke er fullt så mye bråk og festing fra studenter i deres gate.

– På vei hjem fra jobb går jeg opp Nonnegata, og da tenker jeg ofte at jeg er glad jeg bor lenger opp, og at jeg ikke skal inn i en av naboleilighetene til der det hoier og støyer, forteller Winterbottom. 

Hedman forklarer også at det kan være andre problemer med å bo på Møllenberg, spesielt tilknyttet gaten som går gjennom hele Møllenberg: Nonnegata. Hun trekker frem en hendelse der det var slåsskamp og en tenåringsjente havnet på sykehuset. 

– Det virker som det er i Nonnegata ting skjer, sier hun.

Hedman påpeker likevel at støyen ikke bare skyldes studentene i nabolaget, men også beliggenheten i forhold til Solsiden. 

– Det er en del mer fest i det området, men mye av bråket er også på grunn av festgåere som skal hjem eller videre etter å ha vært på Solsiden, forklarer hun. 

Leilighetene som leies ut til studenter på Nedre Møllenberg, har også en tendens til å være mindre eller smalere enn flere av dem på den øvre delen, forteller de.

– Da blir det jo en del trangere, og folk opplever at de bor mer oppå hverandre, utdyper Winterbottom.

LES OGSÅ: Ikke lenger mulig å vise fingeren til butikker.

Opptatt av relasjonsbygging 

Lørdag 2. september gikk Møllenbergdagen av stabelen for femte gang siden initiativet startet i 2018. Årets utgave var i større grad enn tidligere preget av studentbaserte innslag, mye takket være Study Trondheim-prosjektet Aktivt nabolag. Blant sykkelverksteder og bruktboder kunne man finne to av prosjektlederne og arkitektstudentene Natacha Amdal og Rikke Eftang Meinich. De sto og delte ut høstlyng i terrakottapotter markert «Hei Møllenberg». 

– Prosjektet handler egentlig om å forebygge ensomhet, og tilnærmingen er gjennom relasjonsbygging. Kort sagt prøver vi å få folk til å bli bedre naboer, forteller Meinich.

Hun og Amdal har i sommer vært fulltidsansatte i prosjektet som startet opp i juni i år. Deres oppgave har vært å komme inn på hvem som bor og hvordan folk bor på Møllenberg. 

– Vårt fokus er på studentene. Vi har bedre innblikk i hvordan studenter kommuniserer og hvilke nettverk og plattformer som må brukes for å nå ut til dem, forteller Meinich. 

Hun forteller at det i år var lettere å få tak i studentaktører til gjennomføringen av dagen. I år var nemlig både plakaten, markedsføringen og flere av de kunstneriske innslagene utarbeidet av studenter.

Én type demografisk befolkning

Media har de siste årene skrevet mye om utfordringene Møllenberg møter som følge av hyblifisering og manglende reguleringspolitikk. Meinich og Amdal har også forståelse for de såkalte fastboende som opplever dette som en utfordring i hverdagen. 

– Vi skjønner at folk har behov for å sove om nettene, sier Meinich. 

– Møllenberg er et spesielt tilfelle. Typen bygningsmasse, tynne vegger, gamle hus og trange gater. Det er ikke lagt opp til at folk skal bo så tett, følger Amdal opp.

De er begge enige i at antallet studenter på Møllenberg bør begrenses, men kanskje ikke av helt samme grunner som de som ofte fremmes i avisene og i leserinnleggene. 

– Byplanteoretisk er det aldri lurt å ha én type demografisk befolkning på ett sted. Det er lurt å blande, og helst blande mye, sier Meinich. 

Forfører naboer med el-gitar

Møllenberg er ikke det eneste studentdominerte området i Trondheim, men det synes å være det som har fått verst omdømme. 

– Akkurat med tanke på fest og bråk synes jeg ikke Møllenberg er verre enn andre studentområder, sier Hedman. 

Winterbottom påpeker at det antageligvis er stor forskjell på Møllenberg og et område der det ikke bor mange studenter tett på hverandre, men til å være et studentområde synes hun ikke det er så ille. En faktor de tror er veldig relevant for beboernes opplevelse av støyen, er det faktum at mange av husene i området er gamle og derfor ikke er så godt isolert. 

– Lyden sprer seg ganske raskt, og vi hører naboene våre veldig godt, forklarer Hedman. 

Til tross for at Møllenberg har sine ulemper, har det også en egen sjarm. Her en dag opplevde de at guttene i et kollektiv over gaten spilte el-gitar med forsterkeren stående i vinduskarmen. 

– Jeg tror kanskje de prøvde å forføre jentene som bor under oss, sier Winterbottom og ler lett. 

En annen ting de påpeker, er at folk ofte åpner alle vinduer for å slippe inn luft og kulde når de har fest, ettersom det raskt blir varmt i en liten leilighet fylt med masse folk. 

– Når man er i festmodus, glemmer man lett å tenke på at lyden sprer seg veldig enkelt når man har vinduet åpent, sier Hedman ydmykt og innrømmer at de har gjort det samme selv.

Studentene blir skåret over én kam

Amdal og Meinich savner en mer nyansert debatt når det kommer til den demografiske utviklingen på Møllenberg. 

– Studenter er egentlig en ganske heterogen gruppe, selv om de på Møllenberg ofte blir ansett som én homogen masse som blir skåret over en kam. Det er veldig synd at det fremmes så mye negativt, sier Amdal.

De forteller videre at det ofte i diskursen virker til at folk glemmer at det ikke nødvendigvis er studentene selv som velger å bosette seg i bydelen. Det er ikke bestandig et frivillig valg. 

– Som student har man begrenset med midler, og man må finne seg et kollektiv. Da tar man det man får, forteller Meinich. 

Mye av problemene kan kanskje spores tilbake til nettopp denne stigmatiseringen av studentene. Når de opplever å bli stemplet på den måten av medier og lokalsamfunn, er de ikke lenger interessert i å ta hensyn til eller ta vare på naboene sine. 

– Man blir ikke inspirert til å oppføre seg bedre ved å bli hengt ut i avisen, sier Meinich. 

– Det trengs en holdningsendring fra begge sider. Det er lettere å ta hensyn til hverandre hvis man har opprettet en hyggelig tone, konkluderer Amdal.

Døgnvill festkultur 

Stort sett er det vesentlig forskjell på støynivået i helger og hverdager, forteller de. Det er mest vanlig å ha fest eller vors i helgene, da de fleste studentene naturligvis har undervisning på hverdager. 

– Men så er det den tilfeldige onsdagen der noen har fest, sier Hedman.

Spesielt er dette vanlig i starten av skoleåret, i forbindelse med fadderuken. Men den tilfeldige ukedagfestingen roer seg ned desto lenger ut i semesteret man kommer. 

– Vi har merket at det går seg til etter hvert, men hvis du skal ha fest på en onsdag, burde du ta ansvar og hensyn til at det er en hverdag, forteller Winterbottom. 

Som regel er ikke festene faktiske fester, men heller vors, forklarer jentene. 

– Og så er det jo det sporadiske nachet her og der, påpeker Hedman. 

Hedman forteller om en periode i påsken tidligere i år, da naboene hadde nach flere kvelder på rad. Selv sliter hun med å sove når det er mye bråk. 

– Det var irriterende, men jeg hadde ikke noen måte å kontakte dem på. Og jeg hadde jo lagt meg, så jeg hadde ikke så lyst til å gå ut for å banke på da, forklarer hun litt oppgitt.

Positivt med kjente fjes 

Det er ikke alltid så vanlig å kjenne naboene sine, men jentene påpeker at det å ha et forhold til sine nærmeste naboer kan utgjøre en forskjell. 

– Om man sier hei og gjør ansiktet sitt kjent for naboene, så får man en mye bedre opplevelse, påpeker Hedman.

Ved å ha flere arrangementer, slik som Møllenbergdagen, tror de at det vil bli enklere å kommunisere med naboene sine på en hyggelig måte.

 – Det blir liksom innafor å si ifra fordi man kjenner hverandre, og man virker ikke bare som den sure naboen som klager, sier Winterbottom.

LES OGSÅ:   – Det er synd at UKA lar seg bruke på denne måten.