Salg av musikk får en opptur, men ikke som du tror

Flere store artister selger rettighetene til musikken sin for å sikre seg økonomisk velstand. Samtidig gjør Tiktok at 50 år gamle låter kommer inn på hitlistene igjen.

Publisert

I desember 2020 solgte Bob Dylan låtkatalogen sin på hele 600 låter til Universal Music for 300 millioner dollar, tilsvarende ca. 2,6 milliarder kroner. Her snakker vi altså om slagere som «Blowin’ in the Wind» og «Knockin’ on Heaven’s Door» og mange andre kjente og kjære låter.

I den siste tiden har det vært en trend at artister gjør nettopp dette. Det å selge rettighetene til låtkatalogen sin innebærer at artistene gir fra seg de juridiske og økonomiske rettighetene til låtene sine. De gir også fra seg de ideelle rettighetene, som går ut på å bestemme hva musikken brukes til. Det at Dylan selv ikke eier katalogen sin betyr i prinsippet at man vil kunne høre «Blowin’ in the wind» i dataspill og reklamer. Samtidig ligger det i avtalen et ansvar om at låtene skal forvaltes på en forsvarlig måte.

Andre artister som også har solgt rettighetene til låtene sine den siste tiden er Shakira, Mark Ronson, Neil Young, Barry Manilow, Fleetwood Mac og Journey. Hovedgrunnen til at de gjør dette er for å sikre seg økonomisk velstand. Internett og streaming gjør det mulig for nye lyttere å kunne oppdage gamle skatter som har steget i verdi, nettopp på grunn av internetts og streamingens framvekst. Et eksempel på dette er hvordan sangen «Dreams» fra 1977 av Fleetwood Mac kom seg inn på hitlistene igjen etter at den ble brukt i Tiktok-videoer. Disse mekanismene gjør at hits kan bli hits igjen, og katalogen til noen så ikonisk som Bob Dylan lenge har vært meget attraktiv.

LES OGSÅ: Varm opp til festival med Kosmorama-klassikere

I de siste årene har det også kommet alternativer til de tradisjonelle musikkforlagene som bare holder til på nett. HIPGNOSIS er et eksempel på et internettbasert musikkforlag som blant annet kjøpte opp katalogen til Neil Young. Eieren av selskapet var her klar på at musikken skulle bli ivaretatt med respekt, og at det ikke skulle komme en «Burger of gold» i en reklame for fastfood, og refererer da til låten «Heart of Gold» fra 1972.

Det interessante er å se hvordan man har endret måten musikk kan bli brukt på, rollen det får i samfunnet og verdien det har. Det at tjenester som Tiktok har blitt en av de ledende måtene folk tar i bruk og oppdager musikk på, tilsier at musikkindustrien kanskje blir mer industrialisert enn noen gang. Det er slik store artister kan tjene langsiktige penger i dag, og nøyaktig hvordan dette vil påvirke andre trender i musikkindustrien er foreløpig ikke sikkert. Men om du plutselig hører favorittartisten eller favorittbandet i reklamer framover vet du hvert fall nå hvorfor.

LES OGSÅ: Ein snartur til det eritreisk-etiopiske kjøkken