Kunst, lapper og faenskap: Dette er The KLF

I 1987 begynte Drummond og Cauty å samarbeide under deres første alias The JAMs, også kjent som The Justified Ancients of Mu Mu. Navnet, som var hentet fra boktrilogien Illuminatus, la grunnlaget for deres store interesse for konspirasjoner, mysterier og discordianisme – idéer som skulle komme til å prege karrieren deres.

Samme år utgir The JAMs plunderphonicsrappalbumet 1987 (What The Fuck’s Going On?) under aliasene Rockman Rock og King Boy Hard. Albumtittelen representerer året albumet er gitt ut og hva som er gjennomsnittsmenneskets reaksjon på musikken. «The Queen and I» er utvilsomt den mest bemerkelsesverdige låten; instrumentalen består av en veldig ulovlig sample av «Dancing Queen» med en baby som skriker melodien på toppen. Da ABBAs team fikk høre låten, ble The JAMs beordret til å slette albumet. I håp om å komme til enighet med ABBA dro The JAMs til Sverige, uvitende om at ABBA bodde i England. Da The JAMs og ABBA aldri kom til enighet, dro The JAMs til en åker i Sverige og tente på de resterende usolgte kopiene av 1987.

Hvordan lage en hitlåt

I 1988 dreper de sin egen gruppe med utgivelsen Who Killed The JAMs?. De endrer navnet sitt til The Timelords og gir ut låten «Doctorin’ The Tardis» – en låt om Doctor Who. I The JAMs-stil sampler de Doctor Whos intromelodi med Gary Glitters «Rock and Roll (Part Two)». Ford Timelord er kreditert som låtskriver og som «talentet» bak låten; dette er Jimmy Cautys bil, en 1968 Ford Galaxie.

«Doctorin’ The Tardis» er en heslig låt. Teksten består av gjentagende roping av «Doctor Who» og andre referanser til serien, og instrumentalen er foreldet og cheesy. Dersom en derimot er kjent med Cauty og Drummonds etos, vil en forstå at det er akkurat slik låten skal være: dårlig. Låten havnet på førsteplass på topplisten i England og på topp 10 i Norge.«Doctorin’ The Tardis» sin suksess er JAMs kommentar på samtidsmusikkens overfladiskhet.

The JAMs understreker dette i 1988 med utgivelsen av boken The Manual - How To Have A Number 1 The Easy Way. Guiden går i dybden på hvordan en kunne skrive en hitlåt på 80-tallet og skildrer den engelske musikkbransjen på den tiden. Boken er en artig tidskapsel, men også en dobbelspråklig skildring og kritikk av musikkbransjens pengebegjær, samt samtidsmusikkens forutsigbarhet.

LES OGSÅ: Samfundet-safari: -Yo, er det noe liiiiv her.

The KLF

The Timelords har toppet listene og delt sine hemmeligheter. Nå er det er på tide for The KLF å ta over Europa. Fra slutten av 1988 til 1991 utgir duoen en rekke topp 10-singler, blant annet «What Time is Love?», «3AM Eternal», «Last Train to Trancentral» og «Justified and Ancient». Roping, sampling og klisjéer var i denne perioden fortsatt til stede i musikken deres, men house og trance hadde gjort sitt inntog som de regjerende instrumentasjonsformene. I retrospekt var musikken i denne storhetsperioden overdreven og gjennomsyret av klisjéer, men en tydelig selvbevissthet og sjarmerende karakter gjør disse aspektene underholdene .

«The KLF has left the building»

I 1991 blir The KLF invitert til å opptre på The Brit Awards. Idémyldringsfasen før showet bestod av bisarre idéer i overflod: Cauty og Drummond skulle kysse på scenen, Cauty skulle simulere samleie med sin kone og de skulle slippe en død ku ut i publikum.

Til slutt endte The KLF opp med å spille en kaotisk metall-versjon av «3AM Eternal» med det ikke så Brit Awards-vennlige bandet Extreme Noise Terror. Mot slutten av opptredenen tar Drummond frem et maskingevær med blanke skudd og begynner å skyte mot publikummet. På etterfesten dumpet de en død sau ikledd et skilt med teksten: «I DIED FOR YOU – BON APPETIT». Subtil ironisering har nå utviklet seg til kaos, og budskapet var nå umulig å misforstå. The KLF hadde funnet veien ut av det brennende huset kjent som musikkindustrien.

I 1993 arrangerer Cauty og Drummond «The K Foundation Art Award», hvor folket fikk lov til å stemme på hvem som var den verste kunstneren. Duoen hadde med sitt eget bidrag Money: A Major Body Of Cash. Utstillingen besto av syv forskjellige verk hvor pengesedler var spikret til veggen og andre objekter. Cauty og Drummond satt så igjen med mange pengesedler. Hva skal man gjøre med én million euro i kontanter? Det logiske svaret, ifølge to musikkindustrihatende menn med litt for mye penger, var å brenne dem. I 1994 drar de til Jura, brenner pengene og gir året etter ut videoopptaket fra denne affæren i form av filmen «Watch The K Foundation Burn a Million Quid».

LES OGSÅ: De to studentkjære kafélokalene består.

Operation mindfuck

Til tross for at Kevin Likes Fruits’ karriere tilsynelatende kan virke som en rekke gjennomført idiotiske fylla-idéer, utfolder den seg holistisk som en stor metakommentar på musikkindustrien, penger og kunst. De anvender det discordianistiske kaoset i et kulturområde som har blitt kokt ned og sterilisert av den monetære gevinst. Samtidig tok The KLF med seg sjarm og karakter inn i et område hvor fabrikkerte opptredener regjerte. Enten det er musikken som kommenterer musikk- industrien, kunst som kommenterer penger eller penger som kommenterer kunst, var verkene deres alltid tvetydige og krysset kunstens grenser. For å sitere Richard King, var det som om «The KLFs studio var musikkbransjen».