Ro, Ro til NM-Gull, mye heder får du da

Med konstant virring fra romaskinen skred utøverne fremover på stedet hvil. Blant sekretariatet satt en fornøyd arrangementsjef Haakon Halstensen og observerte det første fysiske NM etter to år med virtuelle arrangement.

– Bank i bordet, men det har gått over all forventning foreløpig, så vi er spente på fortsettelsen, sier han idet startskuddet går for damenes lettvekts-konkurranse.

Hittil har det kun vært èn utøver per maskin, men han legger ikke skjul på at den største logistiske utfordringen ligger foran de.

– Det blir litt intenst når det blir stafetter her på slutten, da skal vi ha førti stykker ut på gulvet samtidig. Ti ganger fire maskiner, det blir den virkelige testen, sier Halstensen.

Norgesmesterskap både i navn og nivå

Roing er muligens ikke den første sporten man tenker på når en skal nevne innendørsidrett, men Halstensen er klar på at her i Norge er det en viktig del av idretten.

– Hvis du er roer i Norge så er ergometerroing (roing på romaskin, journ.anm) en del av hverdagen din. Det er jo is om vinteren, så da har du ikke noe annet valg enn å ro innendørs.

Dermed skal det ikke stå på nivået inne i hallen. Det er Halstensen klar på.

– Vi har en del fra landslaget her, så det er Norges beste roer som blir kåret.

Norges beste para-roer

På startstreken i åpen klasse for parautøvere stilte regjerende paralympisk mester Birgit Skarstein, og når navnet hennes ble lest opp i bane tre ble det med ett stille i salen. Forventningen bygde seg opp blant publikum og i det startskuddet gikk var alle klar for å se en maktdemonstrasjon.

Det fikk de, fra bane én.

Der satt nemlig Ragnhild Myklatun Jacobsen og hun var ikke klar for å bli slått. Med et utrolig tempo på 1:51 per femhundre meter skjøt hun ut fra start og var plutselig 10 meter foran. Selv om Skarstein utlignet tempoet en smule, halet Jacobsen ifra og var i mål hele 70 meter foran.

– Det er ganske kult. Jeg har jo nærmet meg mer og mer, så nå kom jeg meg endelig forbi. Da var det bare å finne denne indre motivasjonen på de siste meterne for å holde ut, sier Jacobsen.

– Planen var egentlig å holde den farten, å finne et tempo som jeg kunne klare å holde for så heller å øke. Jeg ville ikke gå ut for hardt, svarer hun på spørsmål om den voldsomme starten.

Hun hadde også rett, for selv om det sakket litt ned etter de første par hundre meterne så hadde hun mer enn nok krefter til å sette inn en skikkelig sluttspurt.

LES OGSÅ: Studenter og institutt bekymret for nytt bygg

Å få litt bank er god motivasjon

Rett skal være rett. Jacobsen og Skarstein deltar i to forskjellige klasser, hvor Jacobsen får brukt mer av overkroppen når hun ror, og deltar i PR1 mens Skarstein deltar i PR2. Det betyr dog ikke at Skarstein er fornøyd med å se seg selv slått. Når hun blir spurt om det er kjipt å se seg selv som nummer to på tavlen tenker hun seg om litt før hun svarer.

– Ja, det er det. Nå tenkte jeg at jeg skulle komme med et politisk korrekt svar, men det er så irriterende å tape. Allikevel, å få litt bank, det synes jeg er ganske god motivasjon.

Forventningene om en maktdemonstrasjon kom nok helst fra publikum sin side, for selv var Skarstein klar på at det ikke var hennes beste dag.

– Nei, i dag var det tungt altså. Det er tøft med romaskin, det er så innmari brutalt og fysisk. Jeg har hatt test-uke med landslaget. Så det har vært en tøff belastning på kroppen.

Det er heller ikke en prestasjon hun sier seg spesielt fornøyd med, med en tid på 8:58, 20 sekunder bak Jacobsen på 8:38 og hele 43 sekunder bak sin egen verdensrekord.

– Det var ikke min beste prestasjon. Det var ganske langt unna verdensrekord, men så er jeg jo ikke helt i verdensrekord form. Det er vel sånn det skal være, man må huske på hvor i løpet man er. Jeg håper dette peker på at vi prioritere sesongen, og så håper vi å komme mye nærmere verdensrekorden og de virkelig gode tidene senere.

Et landstreff for roere

Selv om dette er ikke sesongens sporstlige høydepunkt for Skarstein, er hun klar på at det er et arrangement hun setter pris på.

– Romaskin NM er en undervurdert begivenhet som flere burde finne veien til. Det er innmari kult i det at du møter hele miljøet og hele Norge. NM er for alle, det er for junior, for senior, for masters, så det er en utrolig fin måte å få forskjellig folk sammen på. Alle har forskjellig motivasjon, men vi som idrett har mye å hente på å ha med så mange som mulig så lenge som mulig.

Mesterskapet avsluttes på tradisjonelt vis med en festbankett for deltakerne, og når hun blir spurt om hun har tenkt seg dit så svarer hun:

– Om jeg skal på bankett i Trøndelag?

Så ler hun.

–Ja!

LES OGSÅ: Lørdag på Knausfestivalen