Å studere borte fra hjembyen kan gi deg fradrag på skatten: - Sjekk nøye!

Fuglene kvitrer, gresset blir grønnere og trærne blomstrer. Våren er med andre ord over oss, og det samme er tiden for å levere skattemeldingen. Av studentene vi har snakket med, virker det som at de fleste har levert skattemeldingen, selv om enkelte fortsatt sitter på gjerdet.

– Jeg skulle egentlig se på den med pappa nå i påsken, men så langt kom vi aldri. Så nå må jeg prøve meg alene.

Ordene tilhører Elin Flinstad, den eneste i vennegjengen på fem som ikke har levert skattemeldingen ennå. Vanligvis får hun hjelp av far, men i år må hun altså prøve seg på egen hånd, på tross av manglende interesse og kunnskap om feltet.

– Jeg prøver å lære, men det setter seg liksom ikke. Så derfor pleier pappa å hjelpe meg.

Om vi skal tro gjengen som omkranser Elin, har hun lite å frykte. Det meste er forhåndsutfylt, og mange studenter tjener heller ikke over frikortgrensen. Likevel er det en del usikkerhet ute og går. Også studievenninne Aase Sølvsberg Urdal benytter seg av foreldrene for en siste godkjennelse.

– Jeg er redd for å ha oversett noe, og frykter å gjøre noe feil, så derfor sender jeg den hjem for en siste sjekk etter at jeg har gjort et forsøk.

Skattemeldingen er nesten ferdig utfylt

At studentene sjekker skattemeldingen nøye gleder Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Han råder studentene til å ta en ordentlig sjekk på alle tallene, selv om Skatteetaten etter beste evne har forhåndsutfylt det meste.

– Informasjonen som står oppført bygger på info fra banken din, skattekortet og kredittinstitusjoner. Men likevel kan det forekomme feil, så alle bør absolutt se over skikkelig og ikke bare skumme over og godkjenne.

– Så vi kan altså ikke stole blindt på tallene dere har ført inn automatisk?

– Nei. Det vi pleier å si, er at når du får skattemeldingen din, så er denne nesten ferdig utfylt. Det skal altså veldig lite til før den er klar for godkjenning. Likevel er det viktig at alle og enhver sjekker over tallene, slik at alt blir helt rett. Det er jo ennå slik at det er deg selv som kjenner egen privatøkonomi best.

Jeg har deltidsjobb, så hva så?

Deltidsjobb blir stadig vanligere for studentene, og med det blir også skattemeldingen mer komplisert. Om vi skal tro Lyby bør du også ha god kjennskap til skattekortet ditt dersom du har deltidsjobb. Spesielt om du har sommerjobb i tillegg.

– Den viktigste jobben du gjør for å unngå å betale restskatt, er å ha et våkent øye til skattekortet ditt. Dette sendes ut i desember, og om du allerede i januar vet at du skal ha en sommerjobb som gjør at du overstiger frikortgrensen (75 000 kroner), bør du bestille et skattekort med lavt skattetrekk. Slik skatter du litt, med lavt skattetrekk hele året. På den måten slipper du å skatte 50-60 prosent når frikortet overstiges, samt at sjansen for restskatt reduseres. Du får rett og slett bedre kontroll.

Sommerjobb kan også by på andre utfordringer enn restskatt og høyt skattetrekk om vi skal tro Lyby. Blant annet det faktum at du kan bli regnet som pendler. Det kan gi visse fordeler.

– Hvis foreldrene dine for eksempel bor i Oslo, men du har flyttet ut for å studere i Trondheim og blir igjen der for sommerjobb, kan du bli definert som en pendler. Da kan du få fradrag for noen kostnader, eksempelvis losji. Det kan spare deg for en del skatt, og en slik pendlerstatus er det nyttig å ha kjennskap til.

– Om man er usikker på om man defineres som pendler, hvor kan man sjekke det ut?

– Skatteetaten har mange kjempegode sider for alle mulige spørsmål, blant annet pendling. Så ta en titt på hjemmesidene våre, i tillegg til at vi også er tilgjengelige på telefon om det er nødvendig.

LES OGSÅ: Studenter bruker flere tusen kroner på språktester

Hva med fondet mitt da?

Tilbake på Gløshaugen er spørsmålene rundt skattemeldingen fortsatt mange, spesielt knyttet til fond. Blant studentene som har spørsmål om fond er Camilla Lie.

– Jeg lurer særlig hva jeg skal gjøre med eventuell avkastning, sier hun.

Heldigvis har Lyby god kjennskap til temaet, og kan berolige med at også fond er relativt enkelt å ha med å gjøre.

– Aksjefond er en formuespost, og så lenge det ikke er et rentebærende fond som gir kontinuerlige renteinntekter gjennom året, vil det ikke være skattepliktig før du selger fondsandelene dine. Og i det øyeblikket du selger fondsandelene vil dette bli fanget opp, og oppført i skattemeldingen. Så mye av dette går av seg selv, selv om du helt klart bør ha et forhold til forventet avkastning og liknende.

– Hvordan kan man forutse eventuell avkastning?

– Det kommer helt an på hva slags fond du har. Informasjon om dette finnes hos institusjonen som forvalter fondet. Om du har et rentebærende fond må du ta utgangspunkt i hva du forventer av avkastning, og føre opp dette på samme måte som du fører opp forventet inntekt i skattekortet. Når du en gang selger fondet, skal gevinst eller tap fremgå av skattemeldingen din.

Studielån

En annen post som krever ekstra oppmerksomhet er studielånet, råder Lyby. Studielånet er kun en gjeldspost i skattemeldingen så lenge man studerer, og oppdateres automatisk etter informasjon fra Lånekassen. Sjekk at summen er rett, og om den stemmer, trenger du altså ikke å endre informasjonen som står oppført knyttet til denne.

– Når man studerer betjener man ikke studielånet, og har heller ikke gjeldsrenter. Det er gjeldsrentene som kan virke inn og gi lavere skatt, men dette blir først aktuelt etter endt studium.

– Påvirkes skatten av at du har studielån?

– Dersom du har skattepliktig formue, går studielånet til fradrag i denne, og formuen vil bli redusert. Men for de aller fleste studenter er netto formue under 1,7 millioner, så veldig få trenger å tenke på dette.

LES OGSÅ: Disse NTNU-studentene kan bli norgesmestere i økonomi

Private lån

Et annet type lån som kan være relevant å tenke på, er private lån.

Dersom du har fått private bevilgninger fra familie eller andre, til for eksempel leilighetskjøp i forbindelse med studiene, er du pliktig til å opplyse om dette. Skatteetaten har ikke kunnskap om private lån, så du står selv ansvarlig for å opplyse om dette som en del av skattemeldingen.

– Private lån er en av de få tingene vi ikke har kjennskap til, og som du derfor må føre inn for oss. Vi trenger informasjon både om summen, og eventuelle renter du betaler til de som ga deg lånet.

– Gleder meg til å betale skatt!

Etter en solid runde på Gløshaugen, virker det som mange av studentene har godkjent og fullført skattemeldingen, i likhet med over to millioner andre nordmenn. Likevel er det enkelte som ikke lar seg stresse. Deriblant de tre studievenninnene Anneli Naustdal, Kari Ellingsen og Åsne Rime Engemark, der Naustdal er den eneste som har tatt seg tid til å sjekke regnskapet. Ingen av dem tjener over frikortgrensen, og lar seg derfor ikke påvirke av gjentatte purringer fra skatteetaten.

– Jeg har sikkert fått tre-fire purringer om å sjekke skattemeldingen, men lar det ligge inntil videre. Det får heller bli noe jeg bruker tid på når jeg begynner å jobbe. Akkurat nå tjener jeg ikke nok til at det har noe å si, forteller Naustdal.

Studievenninne Engemark sier seg enig, men fremhever likevel at hun gleder seg til å en dag ha behov for å sjekke skattemeldingen.

– Jeg gleder meg til den dagen jeg tjener såpass at jeg kan betale skatt. Da skal jeg ta meg tid til å sjekke skattemeldingen nøye!

Lyby har forståelse for jentene, men samtidig påpeker han at skattemeldingen alltid bør sjekkes, uavhengig av om man tjener over eller under frikortgrensa. Nyttig læring er det også, til den dagen rett informasjon kan utgjøre flere titalls tusen.

– For studenter er beløpene som regel ganske små. Men når studentene kommer ut i arbeidslivet kan små justeringer utgjøre mange tusen. Så det er lurt å bli kjent med systemene allerede nå, så er man klar den dagen man trer inn i arbeidslivet.

Skattemeldingen skal leveres innen 30. april, og jo tidligere du leverer, jo tidligere kan du forvente å få tilbake penger du har til gode. 90 prosent får tilbake skatteoppgjøret innen juni måned, der de som leverer først også kan få penger først.