Studenter måtte signere dokument om ikke å uttale seg til pressen

Studentene som skulle på studietur til Caen måtte signere et dokument hvor de fraskrev seg all rett til å uttale seg i media.

Publisert

Studentene som skulle på studietur til Caen måtte signere et dokument hvor de fraskrev seg all rett til å uttale seg i media.

På slutten av forrige semester fikk studenter som skulle på studietur til Caen et skjema de måtte signere for å få lov til å reise på utveksling. I dokumentet som Under Dusken har fått se, spesifiserer ett av punktene at studentene ikke har lov til å besvare henvendelser fra pressen, men at pressen heller skal henvises til Institutt for språk og litteratur.

Da én av studentene stilte spørsmål om hvorfor de måtte signere et slikt dokument, opplevde studenten å bli møtt med motstand og beskjed om at dette var noe de måtte signere på. Studenten, som Under Dusken kjenner identiteten til, men har valgt å anonymisere, ble fortalt at å underskrive dokumentet var en av forutsetningene for å kunne dra på denne turen.

Lennart Soligard er ansatt som studentombud ved NTNU. Studentombudet er en uavhengig og nøytral person som jobber for å ivareta studentenes rettigheter. Soligard sier at han syns det er vanskelig å uttale seg, da dette er en helt ny problemstilling for han.

– Jeg vil ikke være bastant i verken den ene eller andre retningen, men stusser på det å skulle fraskrive seg muligheten til å snakke med pressen.

Soligard tenker at det er mer ryddig å forsøke å løse eventuelle kritikkverdige forhold innad i instituttet før man går til pressen. Han henviser til universitets- og høyskoleloven, der det står at en student har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved institusjonen.

– Det å gå til media vil være en personlig beslutning vedkommende selv velger å ta, og man har dessuten mulighet til å stå fram anonymt dersom man ønsker det, sier han.

LES OGSÅ: Kjernekraft på dagsordenen i Studenttinget

Ment for å beskytte studenter

Instituttleder Lars August Fodstad understreker at dette er en misforståelse, og at dokumentet er ment som en hjelp for studentene dersom en alvorlig hendelse skulle inntreffe.

– Hvis noe skulle skje, som noe kriminelt, en sykdom eller en annen alvorlig hendelse, så er faren at en journalist kontakter studenten direkte, sier Fodstad.

Han påpeker at poenget med dokumentet er å beskytte sårbare studenter. For studenter og andre som ikke er mediatrente, kan det å ha kontakt med pressen være en ubehagelig situasjon.

– Det å bli direkte kontaktet av en journalist kan være en belastning for selv medietrente folk.

Ifølge Fodstad har det å underskrive et slikt skjema vært en vanlig praksis hvor stort sett alle mottakere har forstått prosedyren. Fodstad mener at dette er første gang en student har reagert på dette.

– Dette er ingen juridisk bindende kontrakt. Det er ikke meningen at dokumentet skal sensurere eller gi studentene munnkurv på noen som helst måte, men beskytte studentene som drar på utveksling sier han.

Ikke et juridisk dokument

Videre forteller han at poenget med dokumentet er at studentene skal signere på at de har lest dokumentet og lagret de nødvendige telefonnumrene som er oppgitt i skjemaet. Han understreker at dette ikke er et juridisk bindende dokument og at studentene ikke vil få noen sanksjoner eller konsekvenser dersom de uttaler seg til media.

<strong>IKKE BRA NOK:</strong> Instituttillitsvalgt ved språk og litteratur Kristin Eline Mathisen mener at dokumentet slik det er formulert nå er ikke bra nok.
IKKE BRA NOK: Instituttillitsvalgt ved språk og litteratur Kristin Eline Mathisen mener at dokumentet slik det er formulert nå er ikke bra nok.

– Grunnen til at underskriften er en forutsetning for å få dra, er så vi skal kunne være sikre på at studentene har satt seg inn i retningslinjene og forstått prosedyrene rundt hva man bør gjøre dersom noe uønsket skulle skje, oppklarer Fodstad i en e-post.

På spørsmål om studentene er klar over at dette ikke er en bindende kontrakt, svarer han at det er umulig for ham å vite, men at det er tydelig at dette ikke er noen gyldig kontrakt. Fodstad innrømmer imidlertid at det kan hende at det er uheldig kontekstualisert, og at de kanskje må ta en vurdering på å endre ordlyden på dokumentet.

Han understreker at dette har vært vanlig prosedyre, og at dette er første gang han opplever at en student har reagert på dette dokumentet.

LES OGSÅ: Hundre år med travhistorie flytter fra Trondheim

Uheldig formulert

Instituttillitsvalgt for språk og litteratur Kristin Eline Marthinsen tror ikke at det var instituttet sin intensjon å sette munnkurv på studentene, men at det er ment som bistand dersom en uønsket hendelse skulle oppstå. Likevel stiller hun seg kritisk til at instituttet har gitt studentene et dokument som er formulert på denne måten.

– Jeg reagerte også på det med én gang jeg leste det. Det er et slags kommunikasjonsproblem som er veldig uheldig, sier hun.

Gina Bjelland er leder av Studentrådet HF og tenker at dokumentet heller er ment som en påminnelse på at studentene som er på studietur representerer NTNU, men at det ikke har blitt kommunisert på riktig måte.

<strong>DÅRLIG KOMMUNIKASJON:</strong> Leder av Studentrådet HF Gina Bjelland tenker at dokumentet er ment som en påminnelse på at studentene på studietur representerer NTNU, men at det ikke har blitt kommunisert på riktig måte.
DÅRLIG KOMMUNIKASJON: Leder av Studentrådet HF Gina Bjelland tenker at dokumentet er ment som en påminnelse på at studentene på studietur representerer NTNU, men at det ikke har blitt kommunisert på riktig måte.

– For vertsinstitusjonen er studentene representanter for NTNU, og det inntrykket vertsinstitusjonen får av NTNU er skapt av de studentene som kommer på besøk. Men det er formulert veldig dårlig, sier hun.

Som tillitsvalgte er Marthinsen og Bjelland bindeleddet mellom studentene og instituttet, og de skjønner at dette er noe studentene reagerer på. De er glade for at dette ble tatt opp, sånn at det kan bli gjort noe med.

– Nå kom denne informasjonen dessverre etter at de hadde signert, men i alle slike tilfeller så er vi tilgjengelig for studentene, sånn at vi kan få en oppklaring før noen må skrive under, sier Bjelland.

Marthinsen forteller at hun skal i et møte med instituttet og gjøre sitt ytterste for at slike hendelser ikke skjer igjen. Hun håper at instituttet endrer på formuleringen, slik at hensikten med dokumentet kommer tydeligere fram.

– Forhåpentligvis får vi et dokument som kan bistå studentene når de skal på tur. Slik det er formulert nå er ikke bra nok, rett og slett, sier hun.

Bjelland og Marthinsen understreker at dersom noen studenter opplever en kommunikasjon med instituttet eller programmet sitt som de mener er ugrei eller føler at de ikke når fram alene, så finnes det studenttillitsvalgte på alle institutt.

– Det er bare å komme når som helst, så er vi der for å hjelpe. Vi har en direkte kommunikasjon til de som sitter i ledelsen både på program, institutt og fakultet, avslutter Bjelland.

Etter at Under Dusken var i kontakt med Institutt for språk og litteratur, skriver instituttleder Lars August Fodstad i en e-post at de har vedtatt å endre ordlyden på skjemaet. Dokumentet vil nå innledes med en tydeligere kontekstualisering, så det er klart at det ikke er snakk om noen kontrakt i juridisk forstand. I tillegg vil de sørge for at det kommer tydelig fram at dokumentet ikke er et forsøk på å innskrenke studentenes rett til å ytre seg, men snarere en mulighet til å henvise til instituttledelsen om man blir kontaktet av presse og er usikker på hvordan man skal reagere.

Powered by Labrador CMS