Ikke sy penger inn i madrassen

DNB sier gjennom sin kampanje «Hun investerer», at nordmenn tegner totalt spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond for 864 millioner kroner i måneden. I 2018 sparte menn 1057 kroner i måneden i fond, mens kvinner sparte 831 kroner i måneden. Kampanjen oppfordrer spesielt kvinner til å investere mer. Det er likevel vanskelig å vite hvordan man egentlig finner fram i jungelen av ulike fond og spareavtaler.

Aksjefond blir stadig mer populært. Det kan være et godt alternativ dersom man tenker å spare langsiktig og ikke er villig til å risikere like mye som man gjør ved å investere i enkeltaksjer. Dersom man ikke er kjent med det fra før kan fondssparing likevel virke komplisert, kanskje til og med litt skummelt.

Spredd risiko

De fleste er kjent med at det meste av investering innebærer en viss risiko, og dersom man ikke har så mye penger til overs kan det å legge penger i hendene til et svingende marked være skremmende.

Selv om sparing i aksjefond innebærer risiko, er det ifølge privatøkonom Eldar Rønning ved Sparebank 1 den typen fondssparing som er enklest å komme i gang med.

– Et aksjefond er en større samling av 50-60 børsnoterte selskaper. Du investerer altså i en portefølje av aksjer og blir medeier i ulike selskap gjennom dine fondsandeler, forteller Rønning.

Du slipper altså å kjøpe enkeltaksjer selv, og du sprer risikoen sammenlignet med å bare eie en enkeltaksje. Du får hjelp av profesjonelle forvaltere til å identifisere de aksjene som går for å være de beste. Forvalteren har også ansvar for å ta ut de aksjene som går dårlig. Alle aksjefond har mandater som bestemmer hvor og hva fondet skal investere i. Geografiske fond investerer i selskaper med utgangspunkt i hvor de er børsnotert, mens et bransjefond investerer i selskaper innenfor en bestemt bransje.

Siden sparing i aksjefond alltid innebærer en viss risiko, er det viktig å huske at det er langsiktig sparing. Selv om man historisk sett har doblet sitt innskudd i aksjemarkedet i løpet av ti år finnes det likevel ingen garanti for framtidig avkastning. Markedet er i konstant bevegelse.

– I perioder det går nedover må man kunne holde hodet kaldt og vente på at det snur, sier Rønning.

300 kroner i måneden

Perioden av livet der man er student er ikke kjent for å være den hvor økonomien blomstrer. Derfor kan det være ekstra skremmende å sette penger inn i et svingende marked, der man i prinsippet risikerer å tape alt.

– Det er jo slik at det er en større risiko å sette pengene inn i fond, enn å ha dem i banken, forteller Rønning.

Rønning understreker likevel at historisk har børsen alltid gått oppover på lang sikt, men uansett om man er student eller ikke, har de færreste store beløp man bare kan sette inn i et aksjefond for langsiktig sparing. Derimot har de fleste mulighet til å spare et bestemt beløp hver måned. Han forteller videre at man må se an egen økonomi, men at man kan opprette en månedsavtale hvor man sparer et fast beløp hver måned. Hvor mye man ønsker å spare avhenger selvsagt av ens personlige økonomi. Rønning sier at man gjerne kan begynne forsiktig, men at det viktigste er at man begynner.

– For eksempel kan 300 kroner i måneden gi god avkastning, mener han.

Litt enkel matte kan fortelle oss at hvis man skal følge rådet om 300 kroner i måneden, må man spare ti kroner hver dag. Det bør være lett overkommelig om man velger pulverkaffe i stedet for en iskaffe i kantina og smører matpakke i stedet for å kjøpe lunsj.

LES OGSÅ: Zarina og Ingrid var lei av at tegneserieskapere flytta til Oslo. De tok saken i egne hender.

Bolig i sikte

Sparing blir gjerne mer motiverende når man sparer til noe man har lyst på, eller ønsker å gjøre litt fram i tid. Mange studenter har for eksempel et mål om å kjøpe egen bolig, og sparer derfor i BSU. Rønning mener at dersom man er på utkikk etter bolig i nærmeste framtid, kan sparing i BSU være det lureste.

– BSU gir et skattefradrag på 20 prosent dersom du har skattbar inntekt. Kort fortalt, sparer du 25 000 på ett år får du et skattefradrag på 5000 kroner (20 prosent). Fradraget får du direkte på skatten. For å få fullt fradrag for din BSU-sparing, må du ha inntekt over 75 000 kroner, forklarer Rønning. Det går likevel an å kombinere sparing i fond med sparing i BSU. Med en månedsavtale kan man sette inn litt av stipendet til fondssparing som vil lønne seg i et langtidsperspektiv. Aksjefond er også likvide.

– Det vil si at de er lett tilgjengelige, og man kan stoppe spareavtalen når som helst, forteller Rønning.

Før du begynner å investere anbefaler Rønning å ta en kikk på egen økonomi og bestemme seg for hva man ønsker å sette av.

– Man bør få en oversikt over faste utgifter og hvilke framtidsplaner man har. Det vil uansett alltid lønne seg å starte så tidlig som mulig, mener han.

Tidshorisonten som anbefales når du sparer i aksjefond er i følge Rønning på minst fem til syv år. La oss si at du etterhvert klarer å legge av 2000 kroner i måneden.

– I løpet av ti år har du da spart 240 000, på 20 år har du spart 480 000 og på 30 år har du spart 720 000. Hvis vi nøkternt sier at årlig snittavkastning i aksjefond over tid er seks prosent vil du etter ti år ha en beholdning på 326 000, etter 20 år vil beholdningen være 911 000 og etter 30 år vil beholdningen være 1 958 000, forteller Rønning.

LES OGSÅ: Gløshaugen Legesenter: like mye klamydia til tross for korona

Artigere med pils enn halvgod lunsj

For å få en sunn økonomi som student, mener Rønning man kan hente inspirasjon fra eksamensjobbing.

– På samme måte som du gjør det bra på eksamen ved å ha struktur og oversikt, vil det også lønne seg når det kommer til økonomien, sier han.

De aller fleste av oss har månedlige utgifter som må betales. Det kan for eksempel være husleie, strøm, forsikringer og lignende. Når dette er betalt sitter man igjen med en sum man bruker til forbruk, slik som mat, klær og turer på byen. Etter dette kan det være mange som sitter igjen med en følelse av at man ikke har penger til å sette av til sparing. Rønning mener likevel at sparing bør være en del av de faste utgiftene på samme måte som husleien.

– Man bør sette inn et visst beløp inn på en sparekonto eller bufferkonto hver gang man får stipendet, forteller han.

Han tilføyer at det er viktig å ha kontroll over egen økonomi. For å få dette kan det være lurt og ikke ha for mye på brukskonto, men heller sette av et visst beløp til sparing. Videre legger han vekt på hvor mye man kan spare ved ta med matpakke på skolen, framfor å kjøpe en lunsj hver dag. Om man er flink til å spare, kan man også belønne seg selv. Det gjør sparingen morsommere.

– Det er mye artigere å bruke penger på byen en fredagskveld, enn å kjøpe en halvgod lunsj i kantina når man heller kan ta med maten hjemmefra, avslutter Rønning.