Et stille (og trashy) opprør

IKKE BARE TEKNOBY: — Trondheim blir jo ofte omtalt som en teknoby, og det er fint det, men vi vil jo at Trondheim også skal være en kunst- og kulturby, forteller Zarina Saidova.

Zarina Saidova og Ingrid Blix Dyrseth ønsket et synligere tegneseriemiljø og var lei av at tegneserieskapere flytta til Oslo. De tok saken i egne hender.

Publisert Sist oppdatert

Vi møter Zarina og Ingrid på kontoret deres – kunstverkstedet OLO (Ormen Langes Offisin) - som ligger i et gammelt industribygg på Ladekaia. Kontoret er stappfullt av finurlige gjenstander og kunst på veggene. Vi setter oss ned i et rom med lyse trevegger, retro møbler og planter side om side. På bordet ligger deres første utgivelse Træsh times. Både temaet for den første avisa, og navnet til forlaget, passer godt til tiden vi er inne i.

PROSESSEN: Zarina og Ingrid forteller om planene videre, og viser oss hvordan de jobber.

– Da alt stengte ned, tenkte jeg at det hadde vært kult å lage en fanzine (tidsskrift, gjerne om et kulturelt fenomen, red. anm.) som handlet om hvordan folk opplevde nedstengingen, men vi så at veldig mange andre hadde gjort det samme. Derfor bestemte vi oss for å gjøre det på en annen måte. Vi valgte avisformat, som også er en referanse til hvordan de tidligste tegneseriene ble utgitt − nettopp i søndagsavisa, forteller Zarina.

TRÆSH FORLAG

Hvem: Zarina Saidova (28) og Ingrid Blix Dyrseth (24)

Aktuell med: nyoppstarta forlag med førsteutgivelsen Træsh times

Holder til: på kunstverkstedet OLO

Støttes av Grafill og Norsk Illustrasjonsfond

LES OGSÅ: Ti bud til en revolusjonær student som vil endre verden

Idéen om å starte eget forlag startet for to år siden, da Zarina inviterte Ingrid med seg på restauranten Bror.

– Jeg spurte Ingrid om hun ville være med å starte et tegneserieforlag, sier Zarina. Ingrid svarte ja med en gang, og slik begynte det som i dag er Trondheims eneste tegneserieforlag.

Vekk fra den tradisjonelle formen

Interessen for tegneserier startet da Zarina og Ingrid gikk på Høyskolen Kristiania, der begge to tok utdanning innen illustrasjon. De hadde en skoleoppgave som gikk ut på å lage sin egen tegneserie, noe de begge oppdaget at var mye gøyere enn forventet.

– Jeg hadde lest en del tegneserier fra før, men på dette tidspunktet ble jeg mer interessert i kunst-tegneserier. Med all respekt for Pondus og Nemi, men de abstrakte og kunstneriske tegneseriene skilte seg litt mer ut, sier Ingrid.

Zarina forteller at hun også alltid har hatt et øye for tegneserier, men tenkte aldri at hun kom til å jobbe med det.

– Det virket veldig vanskelig og tungt. Men etter at vi fikk oppgaven på skolen så tenkte jeg «herregud, dette er så spennende, du er nesten en regissør», forteller hun entusiastisk.

MODERNE OG TRADISJONELT: Den type tegneserier vi finner i Træsh times gis ut i det velkjente avisformatet, men frigjør seg ellers fra den mer tradisjonelle stripetegneserien.

Det abstrakte uttrykket er også noe vi får se i utgivelsen, der det er tolv ulike illustratører som har gitt sitt bidrag til avisa. Den type tegneserier vi finner i Træsh times frigjør seg fra den mer tradisjonelle stripe-tegneserien. Fellesnevneren for at bidragene kan kalles tegneserier er at de inneholder elementer av historiefortelling. Enkelte bidrag holder seg mer til den klassiske tegneserien med ruter, mens andre er mer eksperimentelle og lekne i formen. For det utrente øyet bryter de med forventningene om hvordan en tegneserie skal se ut.

– Det er litt vanskelig å si hva denne typen tegneserier kalles. Enten moderne tegneserier eller kunst-tegneserier. De siste åra har det vært flere utgivelser som har beveget seg mot denne retningen, vekk fra de vanlige ruteseriene, sier Ingrid.

– La oss bare kalle det moderne tegneserier, sier Zarina.

Fra støgt til træsh

Ifølge Zarina og Ingrid skal navnet «træsh» uttales med norsk r, og ikke som man ellers uttaler det på engelsk. Zarina forteller at navnet var nøye gjennomtenkt.

– Vi var på utstillingen til Kristian Skogmo, en 3D-animatør med verksted her på OLO. Utstillinga het «Støgg», noe både jeg, Ingrid og vår gamle illustrasjonslærer syntes var et skikkelig bra navn.

Duoen lekte med tanken om å kalle seg Støgt forlag, fordi de ville at det skulle klinge gøy, spennende og litt undergrunns − men mest av alt trashy. I tillegg ville de at navnet skulle ha en norsk vri.

LES OGSÅ: - Den største utfordringer har vært usikkerheten rundt stevner og konkurranser

– Da var det noen på kontoret som sa til oss: «Hvorfor ikke hete «trash», da?». For å ikke gjøre navnet så veldig amerikansk, valgte vi å implementere bokstaven Æ, sier Zarina. Navnet kan også føles aktuelt for den tiden vi er inne i.

– Hele 2020 er ganske trashy, sier Zarina.

Et stille opprør

Det var flere faktorer som var avgjørende for at duoen ønsket et synligere miljø rundt tegneserier. Zarina og Ingrid la merke til at stadig flere tegneserieskapere i Trondheim valgte å reise til Oslo, på grunn av det store og etablerte tegneseriemiljøet i hovedstaden.

– Vi skjønner godt at folk reiser dit, det finnes jo flere muligheter der. Derfor er det også lett å se ned på Trondheim og tenke at vi ikke har noe miljø for det her. Men hvorfor ikke lage det selv, når man ser at det er mangel på det, spør Zarina.

Nedleggelsen av Høyskolen Kristiania var også en av grunnene til at Ingrid og Zarina begynte å engasjere seg. Ifølge Ingrid blir det stadig færre som utdanner seg innenfor illustrasjon i Trondheim.

– Det kommer også fra et ønske om å beholde folk i Trondheim, forklarer hun. Zarina peker også på frustrasjonen rundt nedleggelsen av skolen, noe hun selv var personlig opptatt av.

REBELLER: Et lattermildt opprør.

– Vi ble jo veldig påvirket av at skolen ble lagt ned, og sint for det. Resultatet etter at slike skoler blir lagt ned går utover det kreative miljøet i Trondheim. Kreative studenter må velge andre studiesteder, noe jeg synes er veldig trist.

Kan forlaget deres ses på som et opprør?

– Ja, dette er vårt stille opprør. Vi vil sette Trondheim på kartet, sier Zarina sarkastisk og ler.

– Trondheim blir jo ofte omtalt som en teknoby, og det er fint det, men vi vil jo at Trondheim også skal være en kunst- og kulturby.

Talkshow eller Facebook Live

Zarina og Ingrid har store planer for forlaget deres. Planene innebærer å gi ut fanziner, arrangere utstillinger, foredrag, og skape et større miljø rundt tegneserier.

– Vi vil at det skal være et åpent miljø for alle, uansett om du tegner eller bare er interessert i å lese tegneserier, sier Zarina.

Den kronglete og krevende tiden vi er inne i gjør det vanskeligere å nå ut til folk, forteller forleggerne. Det ble derfor en rolig førsteutgivelse. De ramser opp flere ideer for å nå ut til et større publikum.

LES OGSÅ: NTNU: Oppfordrer til hjemmeeksamen

– Man må prøve så godt man kan å nå ut til folk, å snakke med andre, gå rundt og presentere seg selv, eller ha talkshow. Om bare fem personer kommer på talkshowet er det i hvert fall en start, sier Zarina.

– Kanskje vi skulle begynt med Facebook Live, spøker Ingrid.

Hva er målet deres med Træsh?

– Det er å skape en synlig tegneseriekultur i Trondheim og gi det vi kan av økonomisk støtte til tegneserieillustratører, sier Zarina.

– Miljøet finnes jo, det er bare gjemt, avslutter Ingrid

Powered by Labrador CMS