Oppstartseventyret blir virkelighet

Oppstartsbedrifter er i vinden som aldri før. Inn mot valget peker flere politikere på innovasjon og entreprenørskap som nøkkelen til det grønne skiftet og framtidens økonomi. Bak spakene i flere av bedriftene som skal drive samfunnet framover, sitter det NTNU-studenter. For å forstå hvordan en vanlig student kan skape sin egen bedrift, har vi snakket med tre bedrifter som befinner seg i ulike faser av oppstartsprosessen.

Skoleprosjekt ble til virkelighet

For studentene i oppstartsbedriften Cleaner Green var det et skoleprosjekt som skulle tenne entreprenørskapsflammen. I et produktutviklingsfag ved NTNU fikk de i 2019 ideen til en selvgående søppelplukkerobot.

– Vi idémyldret rundt søppelhåndtering av avfall som ligger på gata. I dag plukkes det manuelt opp av mennesker som går rundt med klyper, forklarer medgründer Kristoffer Norli.

Her ante studentene rom for forbedring. Etter kort tid hadde de en prototype på plass. Så begynte søket etter midler for å kunne videreutvikle roboten.

– I dag er vi er godt i gang med prototype nummer to, etter at vi fikk støtte fra Trønderenergi-bidraget og NTNU Discovery, forteller medgründer Valeria Usenco. Planen videre er at denne skal testes i aksjon på Trondheim torg.

Tilrettelegges for innovasjon

I høst skal bedriften offisielt bli aksjeselskap og søke penger fra Innovasjon Norge. Slike søknader kan det bli mange av for en oppstartsbedrift. For en gjeng som i utgangspunktet kun besto av tekniske studenter, var det mye nytt å sette seg inn i når de skulle begynne med forretningsutvikling. Heldigvis har de fått god drahjelp.

– Spark-ordningen er fantastisk. Veilederen vår forteller oss hvordan vi skal søke og hva vi burde skrive i søknadene, forteller Usenco.

LES OGSÅ: Nå blir det nybygg

Studentene jobber med bedriften ved siden av fulltidsstudier. Det opplever de at NTNU legger til rette for.

– I høst får to av oss skrive prosjektoppgave om roboten, så da får vi til og med integrert det i utdanningen, forteller Norli.

Syretest av ideer

En annen måte å realisere drømmen om egen bedrift er via NTNUs Entreprenørskole. Det er en toårig master, hvor målet er å bli drevne forretningsutviklere. Med bakgrunn fra kjemi gjorde Fredrik Lilleøkdal ferdig graden sin her, og medgründet selskapet Ocean Access i samme slengen.

– Ocean Access utvikler en havbøye som skal gjøre det lettere og mindre kostbart å overføre informasjon fra havbunnen til land, forklarer Lilleøkdal.

Ideen fant de på Entreprenørskolen. De fikk nyss om at både havforskere og olje- og gassbransjen hadde behov for nye dataløsninger. Så begynte idémyldringen.

– Vi har det vi kaller syretestuker. Da sitter man i team med en forretningsidé man vil teste og ringer rundt til alle som kan si noe om den, forteller Lilleøkdal.

Akselererer

Med midler fra Forskningsrådet kunne Lilleøkdal og hans medgründer videreutvikle konseptet. Så ble de plukket ut til et eksklusivt akseleratorprogram kalt Techstars.

– Techstars var stort for oss. Der fikk vi mentorer og bygget nettverk gjennom noen få måneder med ganske intensivt opplegg, forteller Lilleøkdal.

Slik fikk de midler og nye framtidsvisjoner. Lilleøkdal kunne dermed gå ut fra NTNU og rett inn i fulltidsstilling i eget firma. I dag er de to fulltidsansatte og fem deltidsansatte.

– Nå forsker og utvikler vi sammen med Sintef for å kunne teste prototypen i Trondheimsfjorden. Målet er å kunne bevise det helhetlige konseptet og utvikle det til et kommersielt nivå, forklarer Lilleøkdal.

– Ideen kom da jeg leste exphil

Hvis man allerede har vært inne på tanken om å starte noe for seg selv, trenger man bare en god nok idé. For Magnus Arveng dukket den opp i en runde med exphil-prokrastinering.

– Jeg så tilfeldigvis en dansevideo med kule fingerbevegelser. Sånn startet ideen om en hanske som kan styre droner, forklarer Arveng.

Dette er fem år siden. Arveng hadde på den tiden vært med i Start NTNU i et halvt år.

– I Start hadde jeg jo gått rundt og prøvd å få folk til å innse at du kan skape din egen fremtid i lang tid, forteller Arveng.

LES OGSÅ: Kritiserer billettsystemet til UKA

Da ideen meldte seg, skjønte han at det ikke bare kunne være prat fra hans side.

– Da startet noen medstudenter og jeg det som skulle bli Ntention. I dag lager vi et rammeverk for hvordan mennesker kan interagere med maskiner, for eksempel ved å styre en drone med en hanske, forklarer han.

Europa, verden og verdensrommet

I høst går også Arveng inn i fulltidsstilling i sitt eget selskap. Veien dit har ikke vært rett fram.

– Vi prøvde å selge dronehansken i 2018. Folk syntes produktet var kult, men de ville ikke betale for det, forklarer Arveng.

På jorden behøver man jo ikke egentlig en hanske for å styre en drone. Behovet skulle vise seg å ligge utenfor jordens atmosfære.

– I 2019 ble vi med på et forskningsprosjekt sammen med NASA Haughton Mars Project for å teste om det var grunnlag for å bruke vår teknologi i romdraktene til astronautene. Det gikk veldig bra, forteller Arveng.

Nå fortsetter arbeidet med å utvikle produktet til noe de kan tjene penger på. Også Ntention har hatt flere finansieringsrunder.

– Vi har fått støtte av venner, familie og private investorer. I tillegg har vi fått offentlige midler og støtte fra samarbeidspartnere, utdyper Arveng.

Planen videre er å bevege seg ut av oppstartsfasen og skalere selskapet.

– Nå skal vi ut i Europa og resten av verden, forteller Arveng.

Grip sjansen som student

For mange kan det virke fjernt å skulle starte en bedrift som student. Det er likevel ikke så komplisert som en skulle tro, i følge Lilleøkdal.

– Det er mye hardt arbeid, men det er jo ikke så mye hokus pokus som man tror. Man må bare søke den rette kunnskapen og de gode rådene.

Gjengen bak Cleaner Green mener man har en unik mulighet til å drive med entreprenørskap som student.

– Du må huske på at du ikke har noe å tape på det. Når du er student er du veldig sikret, du har tid og du får stipend, mener Usenco.

LES OGSÅ: Handlingsfattig og rikt frå Fosse

Arveng tror mange ikke har oppdaget mulighetene som finnes.

– Flere vet ikke at det er flust av problemer som vi studenter har potensiale til å løse. Hvis man blir med i en oppstartsbedrift kan man se at det er mulig, forteller Arveng.

Søk anerkjennelse

Lilleøkdal mener mange bare trenger en liten dytt for å tørre å satse på en idé. Han jobbet selv som veileder i Spark NTNU.

– I Spark så jeg at det skulle lite anerkjennelse til før studentene turte å gå for ideen. Effekten av at noen andre hadde troen var stor, forklarer Lilleøkdal.

For Cleaner Green har også anerkjennelse hatt stor betydning for motivasjonen.

– Vi har fått mye energi av folk som har troen på oss. Det har jo vist seg at andre nesten har hatt mer tro på oss enn det vi selv har. Det hjelper masse, forteller Norli.

Motivasjon i bølger

Livet som entreprenør er preget av spenning og hastighet, men også hard jobbing og usikkerhet.

– Vi har gått inn i hvert år og ikke visst om vi kommer til å ha et selskap neste år. Det kan være slitsomt, forteller Arveng.

Tre år etter oppstart opplevde han at begeret rant over.

– Du jobber stort sett 14-timersdager når du kombinerer skole og selskap. Jeg merket ikke selv hvor mye det tærte på før jeg gikk i kjelleren. Så til tider er det en tung reise, utdyper Arveng.

Også Ocean Access har vært gjennom tøffe tak.

– Man må tåle et slag i trynet. Vi har opplevd å ikke få midler som vi har lagt opp hele strategien vår rundt. Det er noen kjipe øyeblikk der, forklarer Lilleøkdal.

For Cleaner Green ble pandemien en test av motivasjonen.

– Det er vanskelig å sveise prototype på hjemmekontor. Når vi ikke kunne jobbe på verkstedet lenger, så vi ikke den samme framgangen. Det utfordret motivasjonen, forteller Norli.

Form din egen framtid

Selv om det er utfordrende å skulle starte for seg selv, er alle rungende enige om at det er verdt det.

– Det kuleste er ansvaret man får. Her skal vi styre en skute og faktisk opprette noe som er hundre prosent vårt eget, mener Lilleøkdal.

Arveng peker på muligheten til å forme sin egen framtid som det mest interessante.

– Jeg startet fordi at jeg hadde lyst til å skape noe. Det motiverer meg at jeg får være med på en reise hvor vi gjør noe som verden ikke har sett før, forklarer han.

Gjengen i Cleaner Green synes det kuleste er å sette teori ut i praksis.

– Det er jo dette jeg vil drive med i framtiden. Her får vi være kreativ og bruke det vi har lært, men på et nytt nivå, forteller Usenco.

Menneskene er avgjørende

Alle studentgründerene mener at menneskene man treffer på veien er noe av det beste med opplevelsen.

– Folk er mye mer hyggelig og hjelpsom enn man skulle tro. De setter av tid og er nysgjerrige, spesielt hvis du er student, hevder Lilleøkdal.

Arveng tror ikke Ntention hadde vært mulig uten menneskene de har møtt på veien.

– Menneskene du møter er det viktigste man sitter igjen med etter en oppstartsprosess, mener Arveng.

Han understreker verdien av et godt team, og sier han føler seg heldig med gjengen han selv har hatt rundt seg på veien.

– Menneskene har gjort det mulig, avslutter Arveng.

LES OGSÅ: Hvor mye bør egentlig masteren koste?