Dro vekk for å komme tilbake
Med en stappfull timeplan, et hav av interesser og ulike vennegrupper, syns Lasse selv at han er generell og kjedelig.
Det er første forelesning i semesteret og jeg er spent på hva den har å by på. Jeg legger merke til at det kun er én student i klassen på knappe tjue studenter som prater. Det er ingen tvil om at Lasse Mostad er på rett plass.
Dopamin av å lære
Lasse tar en master i pedagogikk, med spesialisering i utdanning og oppvekst. Med en bachelor i psykologi fra Lillehammer og et årsstudium i pedagogikk fra NTNU, er det tydelig at Lasse er fascinert av menneskelig utvikling. Mye av tiden hans går til å dyrke ny kunnskap om alle slags tema og interesser.
— Jeg trekkes mot det å erverve meg kompetanse og kunnskap, og å bruke det for å kunne hjelpe andre. Jeg vil gjøre noe større og det lille ekstra for andre og meg selv. Det kommer godt med i jobben som læringsassistent i pedagogikk, sier han.
Livet som masterstudent er et helt annet enn livet som bachelorstudent og Lasse liker at studiet gir et utgangspunkt for interaksjon, samtaler og diskusjoner. Lasse forteller at han elsker å kverne på egne tanker og oppfattelser.
— Det er et stort dopamintilskudd, sier han.
Det er første gang jeg har møtt noen som Lasse: noen som er like giret over reflekterende oppgaver som jeg er.
— Å få en god vennekrets som gir sosialt og faglig påfyll er noe av det mest minneverdige fra studietiden så langt, og gjennom pandemien var kollokviegruppen et lyspunkt.
Fremtidsplanene går ut på å bli en større del av det pedagogisk-psykologiske fagfeltet. Han forteller at kjæresten vurderer doktorgrad, og blir ikke overrasket om han går samme vei.
LES OGSÅ: En 18 år gammel Linn Ullmann forelsket seg i universitetet
En allsidig mann
Nå for tiden jobber Lasse i barnehage, som har vært inspirasjon for valg av fagfelt, og fritiden går til hans stadig nye lidenskaper.
— Samboeren og jeg er også veldig glade i å spille Pokémon Go nå for tiden, sier han og ler lett. Lasse legger mye i interessene sine, og interesser har han ikke akkurat mangel på. Han forteller om tiden med medier og kommunikasjon på videregående, og har siden det brukt mye tid med et kamera i hånden. Han var både fotograf for linjeforeningen sin i Lillehammer og ble medieprodusent for et klatrefirma.
— Jeg bruker fortsatt mye tid på flere former for medieproduksjon og er glad i å skape ting som gjør inntrykk.
Han forteller også om sitt dypdykk i treningsfysiologi og målet om å gjøre hverdagen så god som mulig gjennom å prioritere ting som søvn, trening og kosthold.
— Jeg er også svært glad i musikk og hadde en periode hvor jeg var over gjennomsnittet glad i ukulele.
Lasse forteller at han nå foretrekker å lytte og synge med, og at musikksmaken strekker seg fra hiphop til indie. Fordi Lasse er såpass aktiv, blir det fort sjonglering mellom timeplan og venner.
— Det er et luksusproblem å ha mange folk man trives å være med, men det er en utfordring å gi alle den oppmerksomheten de fortjener.
Jeg spør om han har problemer med å si nei, og hva han gjør når det blir for mange valg. Han latterliggjør sin egen metode for å ta avgjørelser: det gode, gamle myntkastet.
— Det er slik jeg får kontroll på livet. Jeg må lære at jeg ikke kan gjøre alt.
LES OGSÅ: Å TA LIVET SOM DET FALLER SEG
Fra hjemby har du kommet, til studentby skal du bli
Lasse er fra Trondheim, og dro derfor til Lillehammer for å få større selvstendighet og bedre mulighet til å definere seg selv. Der møtte han sin nåværende samboer. Men da hun kom inn på master ved NTNU, pakket de sakene og vendte snuten tilbake mot hjembyen til Lasse.
— Trondheim virket så stort og det virket vanskelig å komme inn i studenttilværelsen, til tross for alle muligheter og tilbud. Men da jeg kom tilbake, endret jeg mening.
LES MER OM HVA TRONDHEIM HAR Å BY PÅ: En guide til byens musikalske lysløype
Det er ingen tvil om at dette er en allsidig fyr med flere ting han virker å mestre godt. Lasse er definitivt en jovial type og praten har alltid en humoristisk klang. Men han syns selv han høres kjedelig og generell ut, og at han bare holder på med mange ting.
— Jeg skulle ønske jeg hadde én ting som jeg virkelig la sjelen i, noe å være spesielt glad i, sier han og ler lett.
En fascinasjon for tog blir nevnt som et alternativ.
Selvsikker og direkte?
– Hva er en ting andre bør vite om deg?
Til nå har Lasse vært rask til å svare, men nå blir han stille. Han prøver å tenke og lydbildet domineres av gjengen på volleyballbanen ved siden av oss. Han ber meg repetere spørsmålet.
— Noen oppfatter meg som selvsikker og direkte, og at jeg kan snakke før jeg tenker. Ting kan komme frem på en annen måte enn jeg ønsker. Men jeg mener aldri noe vondt.
Selvsikker vil han ikke påstå at han er, men han synes heller at han har en sikkerhet i hvem han er og hva han sier. Vi blir enige om at han skal sende en melding om han kommer på noe mer spennende.
Ti minutter senere får jeg en melding: «Jeg er “ambidextrous”; jeg skriver med venstre hånden på ark og høyre på tavla.»
