Møt Norges nye popyndling

Om ikke navnet Metteson ringer noen bjeller, må en ha bodd under en stein det siste året. 29-åringen fra Moss har, siden han debuterte i 2019 med låten «80 miles», druknet i pris og ros fra enhver musikkanmelder, blitt kåret til Årets stjerneskudd under Bylarm i fjor, og under årets festivalsommer har han vært artisten en bare må få med seg. Nå når hans første festivalsesong nærmer seg slutten, setter vi oss ned for å bli kjent med fenomenet som har tatt Norge med storm, før han går på Kanonscenen fredag kveld under årets Pstereo.

En stadfestet liveartist

Selv om Sverre Breivik, alias Metteson, har turnert i Storbritannia med Aurora og oppnådd massiv suksess på kort tid, har Sverre selv beinene godt plantet på jorden. Metteson som artist, derimot, er langt opp i skyene. Som han skriver i bioen på hjemmesiden sin: Han er Norges neste store popstjerne.

– Jeg har ikke tid eller lyst til å gjøre noe smått eller halvveis, og det er gøy å kjøre ordentlig på.

Inspirert av alt fra Perfume Genius og Robyn til George Michael og ABBA, i kombinasjon med kjærligheten for teater, lager Metteson storskala pop som best må oppleves live, ifølge ham selv.

– Det å se folk få en helt ny kobling til musikken når de møter opp på konsertene, har stadfestet min tanke om at jeg først og fremst er en liveartist. Mye handler om det vi gjør på konsert.

For det er ikke uten grunn at Mettesons konsert har vært noe en har løpt til for å få med seg i sommer. Det er umulig å se bort når Metteson entrer scenen med en gigantisk sjøstjerne på hodet.

– Den idéen kom faktisk fra turnéen med Aurora som vi gjorde tidligere i vår.

Som oppvarmingsartist er det ikke alltid like lett å fange publikums oppmerksomhet, og Metteson søkte etter et element som skulle vise at han ikke var Aurora, og som flyttet fokuset til ham fra første sekund.

– Jeg hadde også en tanke om at selv om jeg ikke er en stor stjerne, så kan jeg likevel ha på meg en stor stjerne. Et veldig enkelt, teatralsk lite grep som gjør det det skal.

Det er storslagen musikk servert i storslagent format av en real underholder – som kanskje ikke er særlig overraskende, da Metteson også har en skuespillerkarriere i baklommen.

LES OGSÅ: Politisk korrekt musikksensur

Født til å stå på scenen

Metteson utdannet seg til skuespiller ved Statens Teaterhøgskole før han kjente musikken kalle, og har siden den gang spilt på både Den nationale scene i Bergen og Nasjonalteateret i Oslo.

Selv om det nå er musikkarrieren som har hovedfokus, finner mossværingen glede i å være travel. Han forteller at han ønsker å balansere de to karrierene så godt som mulig.

– Jeg merker at det er når jeg er travel jeg selv blir inspirert til å lage kunst.

Selv om han i sommer har tatt en pause fra teateret, merker han savnet etter å tenke på andre konsepter enn sitt eget.

– Det er noe med det å dykke inn i en annen regissørs tanker eller å ha på seg andres kostymer. Jeg merker at jeg savner å jobbe med en historie som mater min historie.

Det er altså ikke kun i Mettesonformat 29-åringen blir å finne på en scene i fremtiden. I tillegg til diverse arbeid utover høsten, er han klar med en moderne versjon av Emily Brontës romanklassiker Stormfulle høyder fra januar nestde år på Riksteateret i Oslo.

Metteson som artist og Sverre som person

Selv om Metteson bruker en stor del av livet sitt på å spille ulike roller, og av og til kaller konsertene sine forestillinger, presiserer artisten at Metteson ikke er en karakter.

– Det er en konsentrasjon og et alvor i å ta scenen som Metteson som jeg tror folk leser som en slags rolle, men som for meg handler mer om en inderlighet i det å leve seg inn i musikken.

Metteson mener at å virkelig fortelle historiene han synger om, er et nøkkelelement i liveopplevelsen, men at det likevel finnes en grense mellom et teaterstykke og en konsert.

– Opptredenen skal ikke bli så teatralsk at en ikke kan relatere seg til det. En skal kunne skåle og ta en øl under konserten, for eksempel.

Metteson er altså ikke en rollefigur på linje med for eksempel Subwoolfer, men han trekker fremdeles en grense mellom Metteson som artist og Sverre som privatperson.

– Det synes jeg er veldig deilig, for da handler alt av skuffelser eller høyder om jobb. Det er ikke meg personlig som blir dissekert.

Metteson mener selv at å skape dette skillet gir ham mer mot til å tørre å satse, og å gjøre ting som noen muligens mener er å tråkke over en grense.

– Jeg blir ikke overbeskyttende med tanke på verket mitt, og kan ta meg råd til å være litt ekstravagant.

LES OGSÅ: Frå harpe til glamlender under Transform

– Jeg står godt i å bare kalle det pop

Metteson er likevel bevisst på viktigheten av å kunne kalle musikken sin for ren pop. Som tidsaktuell underholdningsmusikk er pop, og har alltid vært, vanskelig å definere. I hovedsak kan det ses på som den typen musikk folk flest liker til enhver tid.

I de siste årene spesielt har dette medført at popsjangeren ofte produserer musikk på samlebånd, noe som har gitt pop et mulig ufortjent rykte som lettfordøyelig og enkel musikk. Dermed får artister ofte ikke anerkjennelse for kommersiell pop, og Metteson har selv opplevd at det er først med merkene kunstpop eller alternativ pop at en som popartist får anerkjennelse i musikkverdenen.

– Jeg føler ofte anmeldere forsøker å løfte musikken min ved å kalle det konseptuell pop eller noe i den duren, istedenfor å bare si at dette er bra pop.

Metteson står selv godt i å bare kalle det han produserer, ren popmusikk.

– Jeg har i alle fall ikke noe mål om å være smal eller nisje, men da må jeg kanskje slutte å gå med stjerne på hodet.

Et navn å følge med på

For mange dukket Metteson litt opp av intet. De fleste popartister som får rask og stor suksess i dag, kommer fra sosiale medier som Instagram eller Tiktok. Deretter får de millioner av avspillinger på Spotify og andre strømmetjenester. Metteson ser likevel ingen grunn til å dyrke karrieren sin på denne måten.

– Det er så utrolig mange dyktige popartister som drukner litt i mengden. Jeg tror ikke jeg hadde syntes det var gøy lenger om jeg hadde drevet med sosiale medier.

Dermed er det Metteson på scenen og musikken i seg selv som må bære suksessen fram, noe han har klart med glans. Men å skulle ta plassen ut av intet tok en stund for 29-åringen. Debutlåta «80 miles» ble nemlig ikke sluppet før Metteson var 26 år.

– Til slutt følte jeg rett og slett at musikken var god nok, og da var jeg ikke i tvil om at det var verdt å prøve. Jeg hadde mistet skammen innen da.

Kanskje er det skuespilleren i ham som titter fram eller bare motet i Metteson som person, men lærdommen er i alle fall at det er viktig å ikke ta seg selv så høytidelig.

– Litt sånn som med den hatten, skader det aldri å prøve.