Psykisk helse – en umusikalsk salgsvare?

Musikk handler om følelser, kjærlighet, utenforskap, ensomhet, diagnoser og all annen tung tematikk som vi i dag kan inkludere i begrepet «psykisk helse». Det er verken nytt eller overraskende. De siste årene har vi likevel sett et dramatisk skifte i hvordan dette blir snakket om. Har tematikk rundt psykisk helse blitt nok en merkelapp artister og plateselskaper kan benytte seg av for å selge kommersiell musikk til et publikum som leter etter gode budskap?

«Jeg synger om psykisk helse»

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse iverksatte den norske holdningskampanjen med samme navn en samarbeidskampanje med norske artister og plateselskap. En rekke etablerte norske artister lånte ut albumcoverne sine til Verdensdagen, med merkelapper som «Jeg synger om ensomhet», «Jeg synger om å stille opp» og den vidtomfavnende «Jeg synger om psykisk helse». Blant artistene som er inkludert finner vi Tix, Ina Wroldsen, Maria Mena og duoen Arif og Stig Brenner (tidligere Unge Ferrari).

Anura Sankholkar er nasjonal kampanjeleder for Verdensdagen og forteller i et intervju at det er plateselskapene som har valgt ut hvilke artister som er inkludert i kampanjen. På spørsmål om hva de har sett etter i låtene som har fått tildelt disse merkelappene, svarer hun:

– Fokuset har vært på låter som handler om allmennfølelser og hverdagspsyken, ikke diagnoser.

Hun forklarer at det har vært viktig for Verdensdagen å tydeliggjøre at psykiske utfordringer er noe som er vanlig for alle. Derfor har de i artistsamarbeidet hatt et spesielt fokus på de hverdagslige, men vonde følelsene.

– Alle har en psykisk helse som svinger gjennom livet. Det er ekstremt viktig å snakke om det som noe normalt og noe hverdagslig. Derfor er tematikk som kjærlighetssorg, ensomhet, utenforskap viktig.

Flere av artistene som er inkludert i kampanjen, har i løpet av de siste årene vokst seg til å bli ivrige talspersoner for psykisk helse. De hylles gjerne for åpenheten i media og samtalen blir gjerne dreid fra å handle om musikken til å handle om mennesket bak. Har den vanlige stereotypien på den litt dystre og alvorstyngede kunstnerskikkelsen fått sitt talerør gjennom media?

LES OGSÅ: Økende pågang ved psykososiale helsetilbud og tjenester

Artisters psykiske utfordringer har i lang tid blitt satt på agendaen gjennom en rekke historiske kunstnerskikkelser med dystre livshistorier, blant annet konkretisert gjennom den noe konspiratoriske teorien om 27-klubben. Gjennom Kanye Wests nylige sosiale media-aktivitet, som har sjokkert selv de mest hardbarkede fans, ser vi igjen at en artists psykiske helse blir et hett diskusjonstema i offentligheten. Er det tilfeldig at noen av historiens dystreste personligheter nettopp er kunstnere og musikere?

Nora Bilalovic Kulset er professor og instituttleder ved Institutt for musikk på NTNU. Hun sier at det i utgangspunktet er vanskelig å svare på om kunstnere er mer sårbare for psykiske vansker.

– Vi har forskning som peker mot at profesjonelle musikere kan ha større psykiske helseutfordringer enn andre yrkesgrupper, men vi har ingen sikre bevis på hva som kan være årsaken.

Likevel forteller Kulset at det er ting ved musikertilværelsen som kan påvirke helsen i større eller mindre grad.

– Det kan være så enkelt som at vi har hatt mindre fokus på mental helse i det å hele tiden skulle prestere på topp sammenliknet med for eksempel toppidrettsutøvere. Det kan også handle om usikker inntekt dersom man er freelance musiker.

Hun påpeker også at visse grupper mennesker kan trekkes mot kunsten via et rikt følelsesliv.

– Det å jobbe med kunst handler om å være i kontakt med følelser, undersøke dem og dvele ved dem. Derfor kan det nok tenkes at kunstnere generelt er mennesker med et rikt følelsesliv, noe som kan være både positivt og negativt.

Lyst på noen hyggelige vinterlåter? Her er noen slagere å høre på.

Psykisk helse i media

Det har ikke nødvendigvis blitt sunget så mye mer om psykisk helse de siste årene, men det har definitivt blitt pratet mer om. For mange er målet å bryte tabuer rundt psykisk helse, og hyllesten sitter løst for de artistene som gjør nettopp dette. For musikkelskere kan dette virke litt forvirrende. Har ikke alltid musikere brutt ned disse tabuene, gjennom innholdet i selve musikken? Kulset påpeker at musikk alltid har handlet om psykisk helse, men at kulturjournalistikken i dag har en tendens til å tabloidisere musikeres psykiske utfordringer.

– Det er et problem i tiden at det aller meste som får en plass i media, må ha en historie som skal fortelles. Ting blir stadig mer personifisert, skandalisert og tabloidisert. Dermed får man som musiker mer skriverier om seg selv dersom man har en historie å selge, og ikke «bare» musikk.

Likevel er Kulset positiv til den utvidede samtalen om musikk og psykisk helse.

– Det har jo eksplodert, og jeg håper det eksploderer enda mer. Alt som bidrar til å fjerne skillet mellom psykisk og fysisk helse er positivt.

Kommersialisering

Under Dusken har tidligere kritisert markedsføring av psykisk helse i musikkbransjen. Og på listen over plateselskap som har bidratt med låter til Verdensdagen for psykisk helse sin kampanje, finner vi en solid overvekt av låter fra gigantiske kommersielle aktører som Universal, Warner og Sony. Kampanjeleder Sankholkar sier de har vært bevisste på de kommersielle mulighetene kampanjen fører med seg.

– Det å øke åpenhet om psykisk helse er viktig uansett. Det å skape oppmerksomhet og synlighet er en kinkig jobb, og derfor er vi glade for å ha fått med oss flere artister som treffer mange.

Hun trekker også fram at artistene stiller gratis i kampanjen, og at deltakelsen i denne omgang kun består i det å låne bort coveret.

– Musikk kan speile den følelsen du sitter med, på godt og vondt. Det fjerner følelsen av at du er den eneste i verden som føler det du føler. Det er veldig positivt og styrkende for oss, sier hun om kampanjens formål.

Kulset er positiv til kampanjens intensjoner.

– Det er fint at man bruker musikere til å normalisere at psykisk og fysisk helse er det samme. Det er jo gjerne vi som beskriver følelser, sier Nora Bilalovic Kulset om artistsamarbeidet til Verdensdagen.

Samtidig forholder hun seg forsiktig kritisk til noe av kampanjens innhold.

– Jeg som jobber med kunst og musikk ønsker meg alltid en dypere samtale om hvorfor musikk er viktig for mennesket. Den nedprioriteringen av musikk som skjer i samfunnet nå, skjer fordi vi mangler nettopp den samtalen. Jeg skulle ønske at kampanjer som dette gikk litt lengre inn i tematikken enn bare en reklameplakat.

På spørsmål om hva hun tenker om de enorme markedskreftenes omfavnelse av psykisk helsebegrepet, sier Kulset at det nærmer seg et politisk spørsmål hun vegrer seg litt for å angripe.

– Det skrives jo lite om musikk i dag, nettopp fordi markedskreftene er så sterke. Musikkjournalistikk skal helst frontes som noe sensasjonelt, noe som trigger markedskreftene og gir klikk. Aktørene som har «kjøpt» seg inn i psykisk helsesamtalen, har jo gjort noe smart. Så kan vi som er opptatt av en mer ideell verden, vegre oss litt for det.

LES OGSÅ: Ønsker å bekjempe ensomhet blant menn