Psykologistudentene tar faget i egne hender

Med få retningslinjer blir viktig kunnskap om sex og seksualitet på psykologistudiet skjøvet til siden. Det får studentene til å reagere.

Publisert Sist oppdatert

Psykologistudenter ved NTNU har i en årrekke uttrykt misnøye over mangelen på undervisning om sex og seksualitet. Ett tiltak ble å skape en organisasjon hvor studentene selv arrangerte muligheter for læring om temaet. Nå har studentorganisasjonen POPS, Psykologistudenter om psyke og sex, jobbet for åpenhet, nysgjerrighet og kunnskap om sex og psyke i snart fem år.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">POPS:</span> Studentorganisasjonen POPS arrangerer festival, foredrag, kurs og debatter for å fylle hullene i pensum.
POPS: Studentorganisasjonen POPS arrangerer festival, foredrag, kurs og debatter for å fylle hullene i pensum.

Vil vite om sex og psyke

For å få innblikk i problematikken om hvorfor psykologistudentene ikke lærer nok om sex og seksualitet, har vi snakket med Henrik Seong. Han er fjerdeårsstudent på profesjonsstudiet i psykologi, og arrangementsansvarlig i POPS.

– Det er veldig begrenset, og studiet fokuserer ikke på det i det hele tatt. Vi har de grunnleggende emnene i psykologi, men sex er ikke en del av det, forteller han.

Elias Lien Grøndal sier seg enig i at det oppleves en mangel rundt sex og seksualitet på studiet. Han går andreåret på profesjon og er medlem av arrangementskomiteen i POPS.

Mangelen på fokus rundt sex gjorde at studentene skapte POPS. De vil løsne opp i tabuer og skape et rom hvor det er lov å være nysgjerrig og spørrende. Arrangementet Ukesex, en festival bestående av foredrag, debatter og kurs med fokus på positiv seksualitet, er bare én av flere ting de jobber med. POPS opplever støtte og oppmuntring fra instituttet og bruker aktivt egne professorer i deres arbeid.

– Jeg føler de ansatte bidrar og tar ansvar ved å snakke om hvor viktig seksualitet er. Foreleserne virker komfortable med temaet og de snakker gjerne om det i undervisningen sin, forteller Seong.

Han presiserer at de ikke forventer at utdanningen skal gi kompetanse i sexologi, men heller en grunnkunnskap og åpenhet rundt det. Det er her POPS prøver å fylle hullene i studieplanen.

– Vi kartlegger hva studentene vil lære om, hva som mangler i pensum og det dagsaktuelle som studiet ikke dekker. At sex og seksualitet ikke blir prioritert, oppleves som en ulempe fra mange studenter.

Studentene nevner at ting som identitet, seksuell atferd og dysfunksjoner og forholdet mellom sex, samliv og parforhold har blitt nevnt på studiet. I tillegg lærer de om det evolusjonistiske perspektivet på sex, og, tilknyttet dette, om forskjeller i jenters og gutters seksualitet. Likevel oppleves det ikke som tilstrekkelig.

LES OGSÅ: – «Man in the mirror» ga meg troen på at jeg kan gjøre en forskjell

Sex ingen prioritet

Nestleder for undervisning ved NTNUs Institutt for psykologi og studieprogramleder for profesjonstudiet i psykologi Stian Solem forteller at det er vanskelig å prioritere alt i et studieprogram. Han sammenlikner studieplanen med et statsbudsjett, der noe må fjernes for at det skal bli plass til noe nytt, og sier at det alltid er en utfordring å balansere alt som skal undervises om.

Hva prioriteres i stedet?

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">E</span><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">NGASJEMENT HJELPER</span>: Solem mener at de har fått inn mer undervisning om sex og seksualitet etter tilbakemeldinger fra referansegrupper.
ENGASJEMENT HJELPER: Solem mener at de har fått inn mer undervisning om sex og seksualitet etter tilbakemeldinger fra referansegrupper.

– Kognitiv psykologi, personlighets- psykologi, utviklingspsykologi, sosial, biologisk, klinisk og metode. Innenfor disse emnene kan seksualitet være et tema.

Solem presiserer at det likevel ikke er lagt opp konkrete retningslinjer for hvor mye undervisning som skal handle om sex og seksualitet på instituttet.

– Det er utrolig vanskelig å tallfeste hvor mye undervisning det er om temaet. Det vanskelig å få innblikk i alt som gjøres til enhver tid, blant annet fordi ikke alle nødvendigvis får det samme. Det er et seksårig studie med mange undervisere, sier Solem videre.

Solem forteller at i hans emne har studentene en firetimersbolk om seksualitet. Den ble innført etter tilbakemelding fra studentene gjennom referansegruppesystemet.

– Hvis studentene opplever at det er for lite undervisning om noe, så er det best å ta det opp med den enkelte faglærer gjennom referansegruppesystemet. Hvis studentene mener det er systematisk for lite, kan man melde det opp i systemet, oppfordrer Solem.

Og tilbakemeldinger til nå har gitt resultater. Av tiltak forteller Solem at det har blitt innført en bok om seksualitet på pensum og hentet inn eksterne psykologer til å undervise, blant annet Svein Øverland som underviser i emnet Klinisk psykologi - voksen.

SE OGSÅ: Apropos: Effekten av bra kaffe

Psykologer mangler kompetanse om sex

Rethos, regjeringens programgruppe som legger retningslinjene for alle psykologiutdanninger i landet, har to punkter som går på seksualitet. Å sørge for at studenter når disse kravene, er studiets ansvar, forteller Solem. Imidlertid sier Seong at han hittil i studiet ikke er i stand til å nå læringsmålene. Grøndal sier at han generelt har opplevd lite fokus på kjønn og seksualitet. Han håper det endrer seg, og at det blir mer av det utover i studieløpet.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">RELASJONER OG NÆRHET</span>: Henrik Seong mener at å lære om sex handler om å lære om relasjoner og nærhet.
RELASJONER OG NÆRHET: Henrik Seong mener at å lære om sex handler om å lære om relasjoner og nærhet.

– Om kommende psykologer ikke lærer å snakke om det, er det ikke gitt at alle er komfortable med å snakke om seksualitet med pasienter eller vet hva som er myter eller fakta. Jeg tror problemet ligger der, sier Grøndal.

Seong forteller at flere rapporter viser at norske psykologer ikke føler at de har tilstrekkelig kompetanse og kunnskap når det kommer til sex, og vegrer seg for å ta det opp i terapi.

– Sex og seksualitet er en del av psykologien, en del av det å være menneske. Å ikke snakke om det blir feil, understreker Seong.

Han snakker videre om at det er viktig for reproduksjonen, men at det også skaper relasjoner og nærhet. Mange opplever én eller annen form for problematikk med egen seksualitet, eller kjenner noen som gjør det. Da mener han det er det viktig for en psykolog å ha kunnskap om hvordan man skal prate om det.

– Sex og kroppskontakt er for mange helt essensielt for å tilfredsstille det basale menneskelige behovet for kontakt og nærhet, utfyller Grøndal.

Begge uttrykker at det ofte er andre lidelser og problematikker som blir hyppigere tatt opp eller søkt behandling for, og dermed får ikke sex plass i studieplanen. Likevel ser det ut til at det er mer aktuelt enn man kanskje tror, og kan være utløsende faktorer for annen problematikk.

– Jeg tror sex er vanskelig å snakke om fordi mange ikke er vant til det. Samtidig føler jeg at både forelesere og studenter på studiet, og særlig de som bidrar i POPS, er veldig gode på å prate om det, konstaterer Grøndal.

LES OGSÅ: Kulturlivet vårt trenger vaksinepass

Psykologer i takt med unges vaner

Grøndal forteller at blant unge har imidlertid vanene for hvor de finner kunnskap om sex endret seg i løpet av de siste 20–30 årene, og mange finner kunnskap på egenhånd via nettet. Dette kommer fram i forskningsartikler som var tilknyttet et av emnene han tar på psykologistudiet om seksualitet blant ungdom.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LÆRER OM HVORDAN UNGE FINNER KUNNSKAP:</span> – En skummel tanke er at pornografi kanskje allerede er en viktig kilde til kunnskap om sex og seksualitet for unge, sier Elias Lien Grøndal.
LÆRER OM HVORDAN UNGE FINNER KUNNSKAP: – En skummel tanke er at pornografi kanskje allerede er en viktig kilde til kunnskap om sex og seksualitet for unge, sier Elias Lien Grøndal.

– En skummel tanke er at pornografi kanskje allerede er en viktig kilde til kunnskap om sex og seksualitet for unge.

Han mener at det er veldig uheldig fordi porno sjelden gjenspeiler sunn seksuell atferd, og heller er ment som et produkt som skal selge, ikke en kilde til kunnskap og informasjon.

– Jeg tenker det er viktig at psykologer har kunnskap om dette fordi man sannsynligvis vil kunne møte mennesker som er preget av det.

Tunggrodd universitet

Solem synes på sin side at det både er positivt og negativt at mengden seksualundervisning ikke er satt mer konkret på pensum.

– Det er bra at studentene ønsker å lære mer, og det er veldig flott når det dannes organisasjoner som POPS. Studier er mer fleksible og du har lov til å gjøre mer egne greier. Men hvis det er en systematisk svakhet ved studiet, så må vi ta tak i det og sjekke at det passer med kravene som stilles. I løpet av det fjerde året på studiet blir det mer fokus på klinisk arbeid, hvor studentener har praksis på psykologistudiets interne klinikk.

Solem forteller at mange opplever at seksualitet kan komme inn som tema da. Han forklarer videre at universitetet kan være et tunggrodd system og at hva det undervises i avhenger av hvem som jobber der. Universitetet i Oslo har sexologi som eget valgfag.

– Ut fra vår ansattliste på NTNU er det ingen som har seksualitet som hovedfokus annet enn de som holder på med evolusjonspsykologi. Det er mye evolusjonspsykologien ser på ved seksualitet, men likevel er kanskje emnet på UiO litt annerledes.

LES OGSÅ: Forskning pyntes på for å bli publisert

Studenter vil lære mer

Ikke bare studentene i POPS har interessante tanker rundt sex. Cecilie Arnesen er 24 år og går femteåret på profesjon. Hun mener at hun ikke har fått tilstrekkelig undervisning om seksualitet.

– Sex, akkurat som søvn, mat, sosiale relasjoner og vold, er et tema psykologen ikke bør unngå. Da risikerer man å miste verdifull informasjon om pasienten sitt liv. Jeg tror mer undervisning om temaet ville gjort psykologer tryggere, forteller hun.

Hun understreker også at sex er en stor del av det menneskelige liv og noe man vil møte på.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">IKKE TIL Å UNNGÅ:</span> Ceilie Arnesen mener sex og seksualitet er en så stor del av det menneskelige livet at man vil møte på det uansett.
IKKE TIL Å UNNGÅ: Ceilie Arnesen mener sex og seksualitet er en så stor del av det menneskelige livet at man vil møte på det uansett.

– Hvis en psykolog spør om seksualitet, kommuniserer det at vi befinner oss i et trygt rom hvor vi kan snakke om hva som helst. Det er en invitasjon.

Likevel understreker hun hvor bredt fagfeltet psykologi er, at man ikke kan lære alt på studiet og at man stadig må bygge på egen kunnskap i arbeidslivet. Men å ha et utgangspunkt for å lære å snakke om slike temaer i studietiden kan skape trygghet for begge parter.

Marthe Schillinger er nettopp ferdig utdannet psykolog og har tidligere jobbet mye for å få sex og seksualitet på agendaen. Hun var ikke innom sex som tema i løpet av klinikkpraksisen på fjerde- og femteåret og forteller at hun kun lærte det som står i læringsmålene til Rethos gjennom foredrag hun selv valgte å dra på.

– Det er mangel på mange viktige temaer på studiet, deriblant tilstrekkelig klinisk praksis og å snakke om seksualitet på en profesjonell og trygg måte. Når dette ikke skjer, er det naturlig, og kjempeviktig at studentene reagerer. Dette er instituttet sitt ansvar, sier hun.

Hun forteller at når det kommer til seksualitet, står psykologen mer eller mindre alene i å finne ut av hvordan hen kan hjelpe. Hun opplevde at foreleserne prioriterte temaer som var vanskelige å knytte til praksis og klinisk arbeid framfor seksualitet.

– Sex og seksualitet er relevant i alle emner vi har vært gjennom på studiet, og nevnes i beste fall som bisetning i de fleste av dem. At det ikke inkluderes påvirker oss i den retning at vi blir usikre på om vi kan spørre om slike ting.

Hva studentene ønsker

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">IKKE NOK:</span> Som ferdigutdannet psykolog følte fortsatt ikke Marthe Schillinger at hun hadde lært nok om sex og seksualitet gjennom studiet.
IKKE NOK: Som ferdigutdannet psykolog følte fortsatt ikke Marthe Schillinger at hun hadde lært nok om sex og seksualitet gjennom studiet.

Når vi spør hva de ulike studentene ønsker seg, er det ingen mangel på forslag.

– Hvordan ta opp seksualitet i terapi, og om alt fra det følelsesmessige til kjønnsidentitet. Et sexologifag som mulig valgfag kunne også hjulpet mye, mener Henrik Seong.

Cecilie Arnesen sier at hun gjerne ville lært mer om overgrep og seksuelle traumer.

Marthe Schillinger synes de burde lære mer om barn og ungdoms normale seksualitet, hvordan man skiller dette fra normaluttrykk og hvordan man snakker med foreldre om det.

– Og hvordan snakke med barn og unge om seksuelle overtramp på en barnevennlig måte, både når man er utsatt og har utsatt noen andre, sier hun.

Hun ramser opp en hel del ting hun gjerne ville hatt mer av i studiet:

– Jeg skulle også gjerne lært mer om hvordan snakke om sex i parterapi, diskutere seksualitet med eldre som ikke har språket, seksualitet på nett og i andre kulturer, hvordan diagnoser og medisiner påvirker sexlyst, hvordan seksuelle traumer skiller seg fra andre traumer, og hvordan lovverket beskytter barna våre og oss, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS