<b>GLEDE OG TRIVSEL</b>: Kiplesund
er opptatt av at trening skal
være gøy, sosialt og lystbetont.
GLEDE OG TRIVSEL: Kiplesund er opptatt av at trening skal være gøy, sosialt og lystbetont.

Student med OL-ambisjoner:

- Den største utfordringer har vært usikkerheten rundt stevner og konkurranser

I år skulle Ingar Kiplesund lese til eksamen på Dragvoll og delta i friidretts-EM i Paris. Så kom koronaviruset og satte en stopper for begge deler.

Publisert Sist oppdatert

Det er mange som kjenner til den vanskelige balansegangen mellom trening og skole, men få kjenner den like godt som lengdehopper Ingar Kiplesund. I flere år har han kombinert toppidrettssatsing med fulltidsstudier, noe som blant annet har resultert i fire NM-gull og to fullførte årsstudium. Nå er han i gang med andre året på lektorutdanningen innenfor idrettsvitenskap, men det er ikke «lektor-Kiplesund» han ønsker å bli kjent som med det første.

– Jeg må jo være såpass ærlig å si at det er ikke student jeg hovedsakelig er. Jeg er først og fremst lengdehopper.

Og Ingar Kiplesund er ikke hvilken som helst lengdehopper– han er kanskje det største talentet Norge noensinne har hatt. I fjor slo han den 46 år gamle norske lengderekorden med et hopp på 8.10 meter, og i dag er han den eneste lengdehopperen på friidrettslandslaget sin satsing mot EM i Paris.

MER SPORT FRA UD: NTNUI Roing med to verdensrekorder

Fra fotball til lengdehopp

Det var ingen selvfølge at det var lengdehopp som skulle bli Kiplesund sin vei i livet.

– Jeg mener det er helt utrolig at jeg som har så korte ben og så lang rygg har klart å hoppe så langt, sier en lattermild Kiplesund.

<b>Knuser rekorder</b>: Bare ett år etter sin første trening hoppet Kiplestad over seks meter.
Knuser rekorder: Bare ett år etter sin første trening hoppet Kiplestad over seks meter.

Det var heller ikke en friidrettskarriere som var barndomsdrømmen til trønderen. Fram til tenårene var det fotball som gjaldt, og det var først etter Usain Bolt sine sensasjonelle løp under VM i Berlin, at han bestemte seg for å begynne med friidrett. I starten testet han både sprint og høydehopp, men han merket fort at hans største potensiale lå i friidrettsbanens sandkasse.

Bare ett år etter sin første trening hadde han hoppet over seks meter, og resten av ungdomsårene konkurrerte han mot daværende tikamp-talent Karsten Warholm om å slå ulike aldersbestemte rekorder. Nå, ti år senere, har han knust en av de lengstlevende rekordene innenfor norsk friidrett og rettet blikket mot større internasjonale stevner. Mellom der ligger det årevis med beinhard trening.

LES OGSÅ: Smil, svette og stikk med NTNUI Fekting

Treningen som en sosial arena

– En typisk dag er å stå opp sånn 08, dra på trening, dra hjem og dusje, dra på skolen, dra hjem og lage middag, dra på trening, dra hjem igjen, slappe av og sove, forklarer Kiplesund.

Beskrivelsen viser hvilken enorm innsats som ligger bak et hopp på over åtte meter. Skole og trening, det er stort sett alt han får tid til i løpet av en dag. Da er det viktig at treningen er et sted man trives.

– Jeg har jo mye av det sosiale livet mitt på trening, derfor er det veldig viktig at det sosiale i treningsgruppa fungerer bra. For hvis man bruker så mange timer på trening uten å ha det fint, da er det umulig å legge ned den innsatsen som kreves.

Det fikk han selv erfare da han i 2017 reiste på college i USA for å kombinere studier med toppidrettssatsning. Der var treningskulturen mer gammeldags og autoritær, noe som passet dårlig for en livsglad trønder som liker å kunne påvirke sin egen trening.

– Jeg trivdes ikke på trening, og det er kjipt når du er på trening 3 til 4 timer om dagen.

Etter seks måneder gjorde han en helomvending og flyttet hjem igjen til Trondheim. Det skulle vise seg å være en god avgjørelse, for bare ett år senere hadde han sin beste sesong noensinne. Siden da har han blitt værende i hjembyen, hvor han både har et godt treningsmiljø og en givende studiehverdag. Men, i vår kom koronaviruset og truet begge deler.

FIKK DU MED DEG? NTNUI-flaggene du ikke kan stjele

Et rart år

– Det har vært et rart år, konstaterer Kiplesund.

Han sukker og ser tankefullt ut i luften, og for første gang i samtalen er stemmen en smule lav og nølende, men den blide trønderen dveler ikke ved det som er negativt.

– Det har jo gått greit læll. Jeg har persa i både 100-meter, 200-meter og tresteg. Det er bare lengde jeg ikke har persa i denne sesongen.

Til tross for Kiplesund sin positive innstilling blir det etter hvert tydelig at koronasituasjonen førte med seg en rekke utfordringer. Først og fremst mistet han tilgangen til flere av sine faste treningslokaler, noe som gjorde det vanskelig å gjennomføre mye av den nødvendige spenst- og styrketreningen.

Reiserådene medførte at han ikke kom seg til årets viktigste treningsleirer, men den største utfordringen var likevel all usikkerheten rundt stevner og konkurranser.

– Når du trener mot noe du ikke vet hva er, så blir det sinnsykt vanskelig å motivere seg. Det er det samme som å lese mot en eksamen du ikke vet om du skal ha. Du gidder jo ikke å legge ned den samme innsatsen.

Konkurransetørken har også ført med seg noen økonomiske utfordringer for friidrettsstjernen, da premiepenger er en av de få sportslige inntektene han har. Mens han venter på neste seierssjekk, bruker han pengene fra Statens Lånekasse til å finansiere satsing og studier.

MUSIKK-NYHETER FRA UD: Mannlige artisters oppgjør med maskulinitet

Verdien av å studere

Det var i utgangspunktet studielånet som fikk Kiplesund til å kombinere toppidrettssatsingen med studier. Utdanningen gir ham både økonomisk sikkerhet for framtiden og et studielån som kan drifte den nåværende satsingen. Han framhever samtidig verdien av studiets sosiale miljø og faglige utfordringer.

– Studiemiljøet gir meg såpass mye at jeg føler ikke at det er en byrde, og så er det jo godt å få brukt hjernekapasiteten på litt andre områder enn friidrett.

Selv om studiene ikke oppleves som en byrde, legger han ikke skjul på at kombinasjonen til tider har vært krevende. Da har det vært godt å få hjelp og støtte av NTNU.

– Det skal sies at NTNU er veldig flinke til å tilrettelegge for toppidrettsutøvere. De har gode toppidrettskoordinatorer, og jeg har ennå ikke møtt noen forelesere eller emneansvarlige som har satt seg på bakbena for at jeg ikke skal få gjennomført det jeg trenger.

For øyeblikket er det imidlertid ikke så vanskelig å kombinere friidrett og studier. Kiplesund har nemlig en kortvarig treningspause før han tar fatt på neste års opptreningsperiode. Planen er at den skal gi et nytt år med rekorder og topp-plasseringer.

<b>MOT NYE HØYDER</b>: Selv om Kiplesund i
første rekke satser mot EM til neste år, er
det OL i 2024 som er det store målet.
MOT NYE HØYDER: Selv om Kiplesund i første rekke satser mot EM til neste år, er det OL i 2024 som er det store målet.

OL-drømmen

– Målet framover er å ikke gjøre det så ræva som jeg har gjort det i år, sier en glisende Kiplesund.

All usikkerheten rundt framtidige konkurranser gjør at han sliter med å sette seg noen konkrete mål. Mest av alt ønsker han et år hvor han får gjort det han skal slik at han kan fortsette utviklingen og forhåpentligvis slå sine egne rekorder.

– Det som er med friidrett, er at du alltid føler du har mer og gi. Du føler aldri du har fått ut alt potensial.

Ved spørsmål om han trener mot et framtidig VM eller OL, er det likevel klar tale fra den optimistiske trønderen.

– Ja ja, er du gæren. Jeg er jo bare 24 år!

STUDENTNYHETER FRA UD:

NTNU oppfordrer til hjemmeeksamen

Enda en milepæl for nybygg