Snuser på ny forretningsidé

Man kan nesten høre Griegs «Morgenstund» spille i det man kjører inn på Potten gård på Byneset. I disse idylliske omgivelsene møter man «snusbøndene» Anna Widén-Björk, Håvard Mordal Dretvik og Eirik Volent. De tre vennene har siden 2020 drevet firmaet Snusbonden, den første norske produsenten av snus og tobakk til konsumermarkedet siden krigen.

Anna hadde hørt om hvordan de på Michelin-restauranten Fäviken i Åre serverte hjemmedyrket snus som dessert, og tenkte at dette måtte la seg gjøre også på gården i Trøndelag. Det hele startet med et par planter i potter på verandaen, men utviklet seg fort til noe mer.

Idéen om å begynne med tobakksproduksjon i større skala kom, slik som alle gode idéer, i forbindelse med en lystig aften. Etter et par glass gin luftet Anna tanken om å begynne produksjonen. Bonden i gjengen og Annas kjæreste, Håvard, tilbød arealene, og slik begynte ballen å rulle.

– Litt god gin er alt som skal til, sier Anna.

Real trøndertobakk

Grunnen til at Anna i det hele tatt hadde en tanke om å begynne å dyrke tobakksplanter, lå i ønsket om å vite hvor ting kommer fra. Gjengen anser seg selv som en norsk snusvariant av et mikrobryggeri. Deres ambisjon er et produkt som skal være miljøvennlig, økologisk og lokalprodusert.

– Flere begynner å bli bevisst på hva man tar i seg. Vi ønsker å tilby noe som er sporbart helt fra frø til ferdig produkt.

Bærekraften står sentralt i tanken bak Snusbonden. Selv emballasjen er blant de mest miljøvennlige på markedet, og består kun av plantefiber og resirkulert plast.

En trykkoker, en vekt og en håndmikser fra ‘73

Det å produsere snus er ikke gjort på 1-2-3, og det fant gjengen ut på den harde måten. I tillegg til tiden det tar å dyrke tobakksplantene, ligger det også mange timer bak prosessen fra tobakksmel til ferdig produkt.

Nytt fra i år er at kjelleren har blitt gjort om til snuskjøkken. Her finner man trykkokere fra Jula, kjøkkenvekter fra Clas Ohlson og en større industriell mikser, tro til gjør-det-selv-ånden.

Eirik forteller at før de bygde om kjelleren, ble alt arbeidet gjort på kjøkkenbenken. Den gang ble alle blandingene gjort for hånd med en håndmikser fra 1973. Det å stå og vispe tobakksblandinger over lengre tid brakte med seg sine utfordringer.

– Jeg ble så dårlig, det var rett på sofaen og «that was it», erindrer Eirik.

LES OGSÅ: Pirum viser fram idyllisk plateslipp

– Snus er litt som sjokolade, ha i litt alkohol så blir det bedre

Etter tobakksblandingen har fått seg en runde i trykkokeren, står miksingen og smakssettingen for tur. Blandingen skal tilsettes vann i miksingen, men deler av denne væsken kan byttes ut med studentens beste venn: alkoholen.

– Snus er litt som sjokolade, ha i litt alkohol så blir det bedre, forklarer Anna.

Konsistensen til snusen bestemmes ut ifra hvor lenge den mikses. Den kan være alt fra helt melete, slik porsjonssnusen gjerne er, til en mer kram og formbar masse, som løssnusen helst skal være.

Etter miksingen, skal blandingen lagres på nytt før den er klar for en ny runde med smakssetting. Snusbøndene er klare på at de nå kun smaker etter egen gane. De har tidligere forsøkt å lytte til andre, men har opplevd at det stort sett er mennesker med særegne preferanser som ønsker å uttale seg.

Det har gått med mange timer til testing av ulike smaker og kombinasjoner innenfor de fire veggene på Potten gård. Målet med snusen er at tobakkssmaken skal være fremtredende, og eventuelle kombinasjoner og smakstilsetninger skal bidra til å løfte frem nettopp denne. Noen smaker fungerer bedre enn andre.

– Det meste vi tester funker ikke, forteller Eirik.

Både Anna og Eirik er enige om at selv om det har vært både bom og treff i smaksprosessen, er det én ingrediens de ikke kommer til å teste igjen med det første: hvitløk var virkelig ikke en hit.

Nytt satsningsområde

Nylig ble gjengen en drøy million fattigere. I april i år gikk de til innkjøp av en maskin for produksjon av porsjonssnus. Maskinen er den eneste i Norge av sitt slag.

Det nye satsningsområdet på porsjonssnus er noe vennene har vurdert lenge.

– De fleste som snuser i dag bruker porsjon, så vi har hele tiden hatt et ønske om å komme oss inn i det markedet, sier Eirik.

Gjengen eksperimenterer for øyeblikket med det de kaller for «grå snus», som vil være en blanding av den hvite snusen folk gjerne bruker i dag, tilsatt større mengder tobakk. Tanken bak er å lage et produkt flere kan ha glede av, dersom de ikke vil ha den brune snusen.

LES OGSÅ: Wistingfeltet – ei klimabombe

–Målet er å kjøpe racerbil

Bedriften har på få år hatt en enorm vekst. Fra ca. 200 planter sitt første virksomhetsår, har de nå rett i overkant av 30 000 planter på gården.

Salget har gått såpass bra, og arbeidsmengden har vært såpass stor, at Anna for et års tid siden sa opp jobben sin. Over jul vil bedriften få enda en fulltidsansatt, da også Håvard planlegger å jobbe fulltid med Snusbonden.

På spørsmål om hva som er drømmen, kommer det kontant fra Eirik: å kjøpe racerbil.

– Målet er å lage en kul arbeidsplass, ikke å tjene penger. Vi er tre gode venner som hadde lyst til å gjøre noe kult sammen, fastslår han.

Planen på sikt er at alle tre skal ha mulighet til å drive med Snusbonden på fulltid.

Oppturer og nedturer

Anna var ikke videre fornøyd med årets innhøsting. Dårlige forhold og mye regn førte til at plantene ikke vokste optimalt. På tobakksåkeren står det fremdeles flere halvvoksne planter igjen som bevis på årets dårlige sesong.

– Det er bare ris, fisk eller wasabi som trives i så mye vann, forteller bonden Håvard om årets forhold.

Heldigvis for bøndene var fjorårets avling god nok til at de har et ganske stabilt lager. Fra de ca. 30 000 plantene kan de forvente seg nesten 100 000 bokser med ferdig snus. De har derimot store ambisjoner, dersom de når salgstallene sine for 2023 vil dagens lager kun holde til neste høst.

LES OGSÅ: En gløsings verden

Holder seg unna helsediskusjonen

Eirik var til stede da Samfundet inviterte til seminar om snus tidligere i høst. Selv om gjengen er opptatt av å holde seg oppdaterte på hva som sies i diskusjonen rundt snus fra et folkehelseperspektiv, er de klare på at det ikke er noe de har planer om å ta stilling til. De skal ikke være en aktør i debatten, men ønsker heller å være et alternativ til folk som allerede snuser, som ønsker å ta mer bærekraftige valg.

– Det er en nyansert diskusjon, men vi er ikke ute etter å legge oss opp i etikken ved det. Folk kan ikke vite hva de er med på å finansiere ved storproduksjonen av snus, vi ønsker bare å tilby et sporbart alternativ, sier Eirik.

Snusbonden søker å levere et produkt til de spesielle anledningene. Det er ikke tenkt som den «daglige» snusen man putter i leppa, men heller en litt mer eksklusiv snus man kan ta frem for den ekstra kosen. Når det kommer til hvorvidt vennene er redde for at førstegangssnusere skal bli inspirert til å ta sin første pris som følge av håndverksånden som ligger bak, er det liten tvil:

– Vår snus er såpass dyr, at det er nok ikke den førstegangssnusere vil gå for, sier de og ler.