Expectanse leverer strålende musikk, dans og morsomheter

Premieren på årets medisinerrevy Expectanse braker løs med et musikalnummer bestående av heftig koreografi, stødig sang og god aktivitet fra bandet. Hanna Gravem utmerker seg spesielt i dette nummeret og viser, ikke for siste gang denne kvelden, at hun har dreisen på sang. Teksten vises også på skjerm, slik at selv tunghørte og vimsete folk som meg får med seg sangen samt revyens tema.

Årets tema er drømmer, store og små. Karakterene gir en mengde eksempler på hva du kan og hva du bør drømme om. Referansene til High School Musicals «Stick to the Status Quo» er morsomme og gir en uventet følelse av nostalgi.

De etterfølgende sketsjene har ikke så mye med drømmetematikken å gjøre, men det plager meg ikke. Istedenfor blir jeg jevnlig overrasket over sketsjenes handling og tema. Det er som å stjele smågodt fra noen; man vet ikke helt hva man får når man stikker hånden ned i posen, men man satser på at det er godt.

Én av kveldens første godbiter får vi i «Et barnegeni» der Nora Bugge Pasca gjør en fenomenal jobb med å spille en 30 år gammel dame i en fire år gammel kropp. Kontrasten mellom de barnslige kroppsbevegelsene og det modne språket fører til flere latterkuler. Samspillet mellom datteren og Viel Nyborg Carlsen, som spiller hennes fortvilte mor, gir i tillegg stor komisk effekt.

LES OGSÅ: En fargerik eksplosjon av musikalsk mangfold på Dokkhuset

Første halvdel byr rett og slett på mye godteri. Jeg trekker ofte på smilebåndet og ler mye. Et mer seriøst nummer klarer også å snike seg inn. Trondheimsstudenten synger om å ikke ha det så bra, og publikum får en pause fra lyden av latter. Johannes Wallem Timenes presenterer en usikkerhet uten overdrivelser og komikk. Med klare toner og godt uttrykk viser han hvordan det skal gjøres.

Samtidskulturreferansene er morsomme uten å havne i for mange klisjéfeller. Første halvdel avsluttes med et ganske absurd musikalsk nummer der det konkluderes med at ordføreren i Trondheim er en øgle. Ideen er ikke 100 prosent unik, men utførelsen er prima. Det eneste som trekker denne halvdelen ned er den utrolig lange dokøen til jentedoen som jeg måtte stå i etter øglesangen.

Bandet leverer også en glimrende framføring. De har mye karisma og løfter opp showet. Musikken går fra Mozart til Star Wars og ørene trives. Prestasjonen løftes også av soloer fra keyboard, gitar, trommer og ikke minst fra blåserekken.

I andre halvdel får vi høre flere strålende vokalprestasjoner med blant annet Ingrid Bråten Støen, som imponerer i sangen om å være «En sexy skabb». I tillegg får utvalgte fra korene Bilyd og Foetus Ex Ore komme opp på scenen. Som en som ikke kan få nok av flerstemt sang er dette svært kjekt.

I denne produksjonen kan du drømme deg bort og tenke på noe annet enn lesesalsplassen som venter på deg. Medisinstudentene leverer på flere områder og viser at det ikke er mangel på talent blant de som kanskje en dag kommer til å se innsiden av kroppen din. Jeg anbefaler på det varmeste å sjekke den ut.

LES OGSÅ: Kroppen er som et grensesnitt mot verden