Et verdenssamfund

Når en ny Samfundetleder nå tiltrer vervet sitt, er det med et historisk bakteppe. Vi må nemlig tilbake til 2007 for å finne forrige gang et mistillitsforslag ble fremmet mot Samfundetstyret, og det er hele 54 år siden forrige avgang av en Samfundetleder.

– Det er klart det er en spesiell måte å tiltre et verv på, både for meg og hele Styret, men samtidig føles det også som en skikkelig omstart. Med god hjelp fra så og si hele den gamle gjengen, blir det en kort, intens og bra periode.

Ordene tilhører den nye samfundetlederen Una Onsrud, som gikk seirende ut av ledervalget i starten av november. Hun tapte det samme valget i vår, men har sittet som nestleder siden 17. mai. Dermed har Una solid erfaring med seg i sitt nye verv.

– Etter et halvår i Styret har jeg lært hvor mye makt vi har, og at denne makten må forvaltes riktig. Det gleder jeg meg til å gjøre.

Samfundet ble med på kjøpet

Men at det var nettopp samfundetleder Una skulle bli, lå aldri i kortene. Studieby ble valgt etter hvor det fantes sivilingeniørstudier i data og Det runde røde var for henne først og fremst en del av den fulle pakken man blir tilbudt som student i Trondheim.

– Jeg hadde jo hørt om Samfundet, men det var sivilingeniørstudiene som fikk meg hit. Sett i ettertid endte det jo med at jeg har brukt veldig mye mer tid her enn på lesesalen og nå sitter jeg her som leder – du kan si det snudde fort!

Selv om Samfundet aldri var noe trekkplaster for Una, har hun alltid hatt et sterkt engasjement for både politikk og kultur. Hun har vært aktivt medlem av Natur og ungdom, lagt klimasaken til sitt hjerte og stadig tatt opp de store diskusjonsemnene rundt kjøkkenbordet hjemme i Bergen.

– Jeg kommer fra et hjem der jeg alltid har blitt veldig utfordret på det jeg har sagt. Så da jeg kom til Trondheim, var det viktig for meg å finne en ny arena der jeg kunne diskutere nyheter, kultur og politikk. Jeg ville ha motstand og ny innsikt, og det sa folk at jeg kunne finne på Samfundet.

Unas nye kjøkkenbord ble Radio Revolt, der hun søkte som radioprater allerede første høst som student i Trondheim. Her var hun med på å starte nyhetsprogrammet Lytt på nytt og fikk oppleve et engasjement hun sjeldent hadde sett maken til. Tiden her la også til rette for at Husets øvrige engasjement ble oppdaget, og hun søkte seg videre til Kulturutvalget, hvor hun var arrangør og bookingansvarlig.

– I Kulturutvalget opplevde jeg at Samfundet var mer enn bare engasjementet i Studentmediene. Overalt på Huset møtte jeg folk med et sterkt engasjement for masse forskjellig, og med en drivkraft og ønske om å få til ting. Jeg ble rett og slett nesten gæren av å være i et så spennende miljø og ville ha mer av alt.

LES OGSÅ: Dette er studentenes forventninger til 2023

Hvor ble det av debattene oppi alt mylderet?

Parallelt med tiden på Samfundet ble sivilingeniørgraden i data byttet ut med en fullført bachelor i informatikk og senere årsstudium i filosofi. Kulturutvalget ble på sin side byttet ut med ønsket om lederverv for hele Samfundet.

– De siste par årene har jeg opplevd at de politiske debattene har fått for lite fokus. Dette har jeg savnet enda mer oppmerksomhet rundt og var en viktig del av motivasjonen for å stille som leder. Jeg ville at Samfundet igjen skulle bli en sterk debattarena og diskusjonene skulle bli mer globale. Jeg hadde så lyst til å få til denne endringen at jeg ble i byen ett år lenger enn jeg egentlig hadde tenkt.

– Var det som om debattkulturen på Huset var nedadgående, mens Samfundet som festarena blomstret i all prakt?

– Ja. Jeg må nesten si det. Det er urealistisk at Samfundet skal bli en like stor debattarena som festarena, men jeg vil at man skal kunne ha to tanker i hodet samtidig. Begge delene kan sameksistere under samme tak, men da må man også legge til rette for det. Det er kjempebra at man tilbyr både samfundsmøter og festmøter, men jeg vil likevel ha en enda tydeligere satsing på Samfundet som et felles talerør for alle studenter. Det er viktig at vi oppfattes som en betydningsfull debattarena for studentene i byen, og at vi blir tatt seriøst. På den måten kan vi nyte en respekt som gjør at vi kan trappe opp på stortinget med et krav om endring, for eksempel når det gjelder studiestøtte. Vi representerer jo faktisk 16 000 studenter.

Tross store planer om et veiskifte for Samfundet, vant hun ikke frem under ledervalget våren 2022. Medlemmene stemte heller frem Jonas Strøm Scheie og hans vyer for Samfundet som byens beste sted for fest og moro. Hun ble likevel innsatt som nestleder og hadde stillingen frem til mistillitsforslaget mot Jonas fikk flertall i november 2022.

– Plutselig fikk du en ny sjanse til å bli Samfundetleder. Hvordan er det å ta over med det bakteppet som utspilte seg?

– Veldig spesielt og vanskelig, og en mulighet som oppstod på grunn av en vanskelig sak. Men selv om det er tøft, må man starte den nye styreperioden med ny giv og et ønske om å gjøre Samfundet enda bedre som medlemsorganisasjon, kulturhus og arena for politikk og debatt. Det har jeg stor tro på at vi skal klare.

– Hvordan var det å ta over et verv du i utgangspunktet ikke fikk?

– Jeg ser mest på det som at jeg først ble med i Styret, og nå får jeg lov til å videreføre det arbeidet vi satte i gang. Men selvfølgelig blir det jo en annet type arbeid, og jeg har tatt over en skute jeg gjerne vil styre i min egen retning.

LES OGSÅ: Ny Samfundetleder valgt etter mistillitsforslag

Gleder seg over dem som demonstrerer

Selv med Una ved roret er det ikke gitt at Samfundet blir den debattarenaen hun selv drømmer om. Et vedvarende problem de siste årene har vært å lokke nok medlemmer til Storsalen, blant annet under de ukentlige Samfundsmøtene. Da resolusjonsforslaget mot forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skulle stemmes over i vår, var det ikke nok fremmøtte til å kunne stemme for hans avgang, og forslaget ble forkastet. Det synes Una er synd, særlig når det legges ned mye arbeid for å fremme saker som skal engasjere medlemmene.

– Alle samfundsmøter er viktige og Styret jobber hardt med saker som skal engasjere i studenthverdagen. Så jeg håper flere kommer til Storsalen for å si det de mener og bruke stemmen sin som medlem. Det er et gode ved medlemskap på Samfundet.

Det er ikke bare på Samfundet Una ønsker seg flere meninger, men også i verden rundt henne generelt. Som en engasjert ungdom ble hun stadig frustrert over manglende meninger hos venner og voksne, blant annet under flyktningkrisen som fant sted i 2015 og pågående klimakamp.

– Selvfølgelig skal man ikke gå rundt og mene og bekymre seg hele tiden, det tror jeg ikke er særlig lurt, men likevel kunne jeg ønske meg litt mer engasjement. Så når jeg ser demonstranter blokkere trafikken over Elgeseter for noe de brenner for, blir jeg stolt og glad og fryder meg over at de har gjort seg opp en mening, sier Una.

– Så du skulle gjerne drevet med litt mer sivil ulydighet selv?

– Jeg kan i hvert fall beundre dem som bruker det som en måte å kjempe en sak på.

Una har selv en fortid som demonstrant og klimaforkjemper, men noen tilhørighet hos et politisk parti fant hun aldri. I stedet engasjerer hun seg for enkeltsaker og legger sjelen i disse, ikke helt ulikt hvordan hun vil jobbe med å få medlemmene tilbake til Samfundsmøtene.

– For å få det oppmøtet vi håper på til våren, vil det være viktig å sette temaer som engasjerer, og som vi i Styret selv ønsker å sette på dagsorden. Det tror jeg vil smitte over på medlemmene, og plutselig nærmer vi oss litt oppmøtet vi så på 70-tallet.

Med inspirasjon fra fordums tid

Parallellen til 70-tallet er på ingen måte tilfeldig, ettersom man på denne tiden fylte Storsalen til randen hver uke og medlemmer skrek om uenighet fra den ene siden til den andre. Men tross et større oppmøte og brennende engasjement før i tiden, vedgår Una at det må ha vært ganske slitsomt å lede Samfundet på 70 -tallet, og at hun gjerne holder seg til tiden her og nå.

– Alt var så mye mer rebelsk og samfundsmøtene kunne vare hele natten. Men jeg skulle veldig gjerne hatt litt av det engasjementet tilbake og hadde heller ikke takket nei til en uke som medlem på 70 -tallet – det hadde vært gøy!

Selv trekker Una frem Samfundsmøtet «Krig i Europa» som én av sine absolutte favoritter, der oppblomstring av høyrepopulisme og krig i Europa var agendaens hovedpunkter. At slike temaer drøftes i de samme lokalene det festes hardt i fredag og lørdag, kan virke alvorlig og merkelig for flere, men er likevel på sin plass, om vi skal tro Una.

– Jeg skjønner at vi ikke bare kan ha sånne gravalvorlige temaer hver uke, men samtidig må vi ha noen av dem. Det er viktig å se hvor heldige og privilegerte vi er i Norge, samtidig som vi lever i en tid med tilgang på uendelige mengder med informasjon. Da har vi en plikt til å sette oss inn i det som skjer rundt oss og bruke denne informasjonen til noe nyttig.

Tettere kontakt med gjengene

Da Una stilte som leder første gang, trakk hun frem at hun ønsket å gjøre debattene på huset mer globale, noe hun fortsatt står for når hun tiltrer vervet på andre forsøk. Etter flere år med debatter som i større grad omhandlet studentlivet og det vi sliter med her og nå, ønsker Una en dreining over til de større sakene, med mer solidaritet og et tydeligere standpunkt.

– Veldig mange velger å bruke utallige timer av livet sitt på ulike frivillige verv i byen, så det finnes helt klart et engasjement der ute. Men jeg vil gjerne prøve å overføre dette til et politisk engasjement, med et litt mer globalt fokus enn det man har sett tidligere på Samfundet.

Selv med ønsket om et globalt fokus anerkjenner Una at det også finnes problemer internt på det forunderlige runde røde, og at dette blir en viktig jobb for Styret fremover. I flere av appellene som ble avholdt under mistillitsforslaget, kom det frem indikasjoner på stor avstand mellom Styret og gjengene, og at flere engasjerte medlemmer til tider ikke føler seg sett av andre enn sin egen gjeng.

– Det kom jo frem en del misnøye under mistillitsforslaget. Har det påvirket hva dere ønsker å jobbe med det neste halve året?

– Så absolutt. At så mange velger å møte opp viser at medlemmene brenner for det som skjer på huset, og at det ved siden av masse glede også finnes noe misnøye, det skal Styret jobbe med, blant annet ved å gjenoppta en tettere kontakt med gjengene.

Vil løse verdens økonomiske utfordringer

Ikke overraskende er det debattene og oppmøtet på disse som er Unas store mål for det neste halve året, før hun pakker sammen sakene i Trondheim og vender snuten mot fødebyen sin Oslo.

– Jeg angrer annenhver dag på det valget, og det blir helt forferdelig å forlate tidenes liv her i Trondheim. Men likevel må man gi slipp ved et tidspunkt og for meg er det tidspunktet til våren.

I Oslo venter en master i samfunnsøkonomisk analyse ved UiO, en utdannelse Una håper skal gjøre henne i stand til å finne gode løsninger for de økonomiske utfordringene verden står overfor.

– Jeg er veldig opptatt av at selv om vi studenter har masse initiativ og finner på mye gøy, er det også vi som skal forme fremtidens arbeidsliv. Med det samme engasjementet som vi for eksempel ser her på huset, er vi i stand til å skape løsninger som kan redde jorden fra både klimakrise, krig og matmangel.

– Men hva skal du finne på ved siden av studiene?

– Jeg får bli med på Chateau Neuf, kanskje. Eller engasjere meg i studentpolitikken i Oslo. Men først og fremst har jeg veldig lyst til å fordype meg i det samfunnsøkonomiske og bruke studiet til å løse verdens økonomiske utfordringer. Jeg er veldig nerd, så jeg gleder meg til å dyrke litt av den siden også!

Så gjenstår det å se hva som blir Unas neste kjøkkenbord, men én ting som er sikkert, er at erfaringene hun har fått på Samfundet, kommer godt med – akkurat som for alle andre frivillige på huset.

– Det mest imponerende med Samfundet, og hovedgrunnen til at jeg har brukt så mye tid her, er at man går fra så vidt å vite hvordan man blander en drink til å drive et utested for hele byens studenter. Og så har jeg jo hatt det ekstremt gøy her, da, og møtt vanvittig mye flinke mennesker. Det tar jeg med meg videre.

LES OGSÅ: Oslojente møter trondheimsarroganse

Una Onsrud er tidligere medlem av Studentmediene i Trondheim.