– Jo flere studenter du har, jo flere gærninger er det som vil gjøre noe

– Vi booka Tyr da han spilte der for andre gang i høst. Han sa at han spilte sist for et ganske så tomt rom. Da han kom tilbake nå, etter noen år og en rebranding var det stappfullt.

Det sier Emil Castillo, som er booker og arrangør for Kulturutvalget. De er én av tre gjenger som i dag blant annet arrangerer intime konserter på Studentersamfundets trangeste, men kanskje mest interessante konsertscene. Det lille, mørke lokalet ser litt grått og trist ut når man er der i dagslys. På kveldene forandres rommet til noe helt for seg selv.

– Det er et samarbeid med mange av gjengene på Huset å arrangere konsert på Knaus. Logistiske ting og huskoordinering som man kanskje ikke ser ved første øyekast. For eksempel prøver vi å unngå for mye glass på huset mens det foregår konserter der.

Det kan nemlig gå ganske hardt for seg i det lille klubblokalet. Knaus har vært en tidlig scene for mange av dem som i dag er blant Norges største artister. Lista over legendariske artister og band som har spilt der, er lang og inkluderer blant annet Karpe, DumDumBoys og The Wombats. Men på Knaus er det framtidas, ikke fortidas, superstjerner som er i fokus.

– Knaus er hovedsakelig et springbrett for artister som trenger en første scene å stå på. Samtidig er det et av de bedre konsertlokala på Samfundet, også for artister med litt mer erfaring.

LES OGSÅ: – La oss rive ned muren og bygge en felles grunn

En åpen dør for byen

Rett før midnatt nesten hver fredag og lørdag i løpet av studiesemesteret kan hvem som helst traske inn på Knaus og oppleve en ny artist eller et nytt band. Gjennom Klubbstyret og Lørdagskomitéens 23:59-konsertserie – og Kulturutvalgets mer hverdagstilpassa konserter – får små artister fra hele Norge en unik mulighet til å vise seg fram i et tett og ekte klubblokale.

– Når det er konsert på Knaus, skal man gjerne høre at det er konsert på Knaus, og det skal være åpent for alle. Et triks vi gjør, er å holde døra oppe så lenge som mulig under de konsertene som har et høyt nok lydnivå. Da kommer det flere folk inn, sier Castillo.

I tillegg til de populære kvelds - konsertene huser Knaus i dag filmvisninger, teateroppsetninger og den nylig arrangerte Knausfestivalen, der man kan oppleve tre unge og i mange tilfeller fremadstormende artister per dag. Stort sett er alt gratis og åpent for at publikum bare kan traske inn og oppleve noe nytt.

– Jeg føler det er viktig å gi byen litt tilbake. For oss handler det om å levere et fast og spennende kulturtilbud, og ikke om profitt.

LES OGSÅ: Oppfordrer studentene til å se maksimalt med film

Fra selskapsrom til konsertsted

– Jo flere studenter du har, jo flere gærninger er det som vil gjøre noe. Og jo mindre plass blir det per gærning.

Det sier livsvarig medlem av Samfundet Truls Gjestland om hvorfor nettopp Knaus ble det konsertlokalet som det har blitt. Knaus var nemlig originalt et festlokale, der middager og diverse arrangementer ble avholdt for Husets stamgjester. Veggene var utsmykka med veggmaleri av «studenterlivets fristelser» av samfundetdekoratør og navneopphaver Knut Knaus. Det tønnehvelva taket gjorde det lange rommet til et akustisk mareritt.

– Samfundet hadde ikke noen konkurrent i byen. Var man student, dro man på Samfundet. Derfor ble all musikk som ikke var «finkultur» framført her. Akustikk spilte ingen rolle, for det var på Samfundet folk var, forteller Gjestland.

– Det vokste etter hvert fram en del dyktige musikere i Trondheim som ikke hadde noen sterk tilknytning til NTH. De fant sin plass blant Samfundets mange kunstneriske gjenger, som blant annet holdt til på Knaus.

På 50- og 60-tallet var konsertene på Knaus først og fremst «underholdning til maten», men etter en rekke ombygginger på 70-tallet ble rommet gjort om til den blackboxen det er i dag. Sorte veggplater dekker nå Knaus’ veggmaleri og det karakteristiske taket er blitt forsøkt dekka i lyddempende materiale.

– Det var mye snakk om hva man skulle gjøre med de gamle veggmaleria. Noen sa man bare skulle male ned hele greia, andre luringer mente at det kunne bevares. I dag finnes de fortsatt bak veggen.

Den dag i dag forbindes rommet både med Samfundets egne kor, orkestre og teateroppsetninger, og øredøvende klubbkonserter med fremadstormende artister og band fra hele Norge. Backstagen er tusja ned med navn på dem som har spilt på scenen opp gjennom åra. I dag gjør nybygg- prosessen scenens framtid mer uklar.

Tradisjon og innovasjon

– Vi har snakka om nybygg siden 50-tallet, og da har man alltid forestilt seg at Knaus vil komme til å bli et slags gjennomgangslokale. Det blir det jo faktisk ikke nå, påpeker Gjestland.

Med konstruksjonen av nybygg bak det nåværende Samfundet vil det bli ei bro mellom bygga. Denne broa vil bygges der Knaus-scenens backstage er i dag. Leder for Samfundets Konsept- og Prosjekteringsgruppe (SKP) Sondre Biltvedt forteller at mye er usikkert når det kommer til Knaus-lokalets framtid.

– Det er ikke helt sikkert hva som skjer med det fysiske lokalet enda, men vårt mål er å videreføre så mye av Knaus-scenens historie og sjarm som overhodet mulig.

SKPs arbeid vil i stor grad utføres i løpet av vårsemesteret, og Biltvedt håper på innspill og debatt fra byens studenter når det kommer til hva som skal skje med Samfundets lokaler, også det som i dag er Knaus.

– Vi ønsker å jobbe på en måte som tar vare på Samfundets kultur og historie. Det har vært tatt mange beslutninger opp igjennom som man har angra på senere. Likevel er det en balanse mellom tradisjon og innovasjon.

Biltvedt håper mye av lokalets karakteristiske trekk kan bevares og opplyser at SKP vil jobbe med å finne løsninger på nettopp dette framover.

– Jeg tenker jo for eksempel det hadde vært kult å tydeliggjøre at man går gjennom den gamle Knaus-backstagen, samtidig som vi sikrer en gjennomgang mellom byggene. Om det er mulig å få til. Eller så kan vi se på muligheter for å rett og slett hente ut det vi ser på som verneverdig.

Emil Castillo fra Kulturutvalget er tydelig på at det er opp til Nybyggkomitéen og SKP hva som skal skje med lokalets karakteristiske trekk, men håper at det er mulig å verne noe.

– Det er jo et byggespørsmål, men om det er mulighet til å ta vare på noe, bør man gjøre det.

LES OGSÅ: Trondheim Calling: gullstøv, hjertesorg og nordnorsk melankoli

Stadig fornyende, stødig konservativt

I forprosjektet til nybygg er det skissert en intimscene med publikumskapasitet på cirka 100, en større konsertscene med plass til 350 og en blackbox med plass til 200. Biltvedt trekker fram at teateraktiviteten som i dag foregår på Knaus, vil dra spesielt god nytte av en ny blackbox. Når det kommer til konserter, er mye fortsatt åpent.

– Tradisjonen for å løfte fram små artister og band skal i hvert fall ikke bli mindre, tvert imot. Spørsmålet nå er om den scenen fortsatt skal være Knaus eller om aktiviteten vil bli flyttet over i lokaler med bedre lydforhold eller publikumskapasitet, sier Biltvedt.

Castillo sier at Kulturutvalget og de andre arrangerende gjengene på Samfundet er i gang med å planlegge hvordan Knaus-driften kan flyttes på best mulig måte.

– Foreløpig ser det ut som den nye intimscenen vil overta mye av det som foregår på Knaus i dag. Det kan se ut som den scenen får enda lavere terskel enn Knaus. Konsertene med de mellomstore artistene er jeg mer usikker på. Det er ikke alltid vi bruker Knaus kun fordi det er lavterskel. For noen artister er det bare det beste konsertlokalet.

Men foreløpig fortsetter driften på Knaus, og det vil den mest sannsynlig gjøre fram til UKA-23. Etter det er framtida usikker.

– Siden intimscenen mest sannsynlig er én av de siste scenene som åpner, kan det hende at Knaus forblir Knaus litt lenger. Etter det ser vi for oss at rommet vil bli et bibliotek, ei dagligstue eller noe i den duren, sier Castillo.

Det er i kjent Samfundet-stil vanskelig å se for seg hvordan lokalet vil se ut om to år og hvordan de nye konsertscenene vil fungere for framtidas fremadstormende artister. På samme måte var det nok ingen som for 70 år siden kunne se for seg at det var nettopp selskapslokalet Knaus med det tønnehvelva taket som skulle bli scenen for så mange historiske og øredøvende konserter.

– Det er jo det som er med Samfundet-bygget og måten vi har organisert ting på. Det er stadig fornyende, men likevel svært konservativt, oppsummerer Truls Gjestland.