PRIDE ER BÅDE FEST OG PROTEST

Pride er mer enn fest; det fikk vi alle erfare til fulle denne sommeren. Selv var jeg på et utested rett over gaten da skytteren denne gang gikk til aksjon.

Hatet mot skeive er livsfarlig, en form for intoleranse som vi ikke verken kan eller bør tolere i samfunnet. Vinteren og våren var for eksempel preget av et meget aggressivt ordskifte der transpersoner, ikke bare på nett, men også fullt åpent i avisenes spalter, ble møtt med en dehumaniserende retorikk. Dehumanisering er en prosess der en folkegruppes menneskeverd og rett til eksistens i samfunnet gradvis svekkes over tid, slik at hele grupper i befolkningen blir fremstilt som en kollektiv trussel, antagonisert og tillagt egenskaper knyttet til påstander om blant annet komplott og undergraving av samfunnet. Det er livsfarlig, bokstavelig talt.

LES OGSÅ: En poesihistorisk speiling over den skeive kunstens språk

Tusener trosset politiets anbefaling og trusselen om terror og gikk ut på gatene i hovedstaden i dagene etter angrepet. Slik skeive alltid har måtte vurdere egen sikkerhet opp mot viktigheten av synlighet. Synligheten er livsviktig. Der vi Skeive blir hetset, banket og skutt. Hvorfor fester vi? Hvorfor tar vi plass? Hvorfor feirer vi trassig pride? I år er det 25 år siden den første pride- markeringa i Trondheim. skeive lever i skjul, dør vi i skjul. Den moderne pride-bevegelsen hadde sin fødsel natten til 28. juni 1969, da skeive slo tilbake mot politiet i razzia på Stonewall Inn. Året etter tok skeive til gatene i en rekke nordamerikanske byer den 28. juni. Fra disse opptogene og festene kommer den moderne pride. Enda skulle det gå to år før den norske avkriminaliseringen i 1972. Siden 1997 har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – skeive i Trondheim – laget pride i september. Jeg husker godt paraden da jeg kom til byen i 2007; den gang var det bare noen hundre som gikk. Siden har pride vokst og skeives kår på mange områder blitt bedre i Trondheim.

«Og etter protesten fester vi som om vi var frie – ingen tar fra oss festen!» Dette skrev jeg i trass i dagene etter sommerens angrep. Når det nå igjen er Trondheim Pride, er det både rom for fest, protest og synlighet. Halvannen uke med skeiv festival i hele byen, mer enn 80 pride-relaterte arrangement fra fester og konserter – kultur har alltid vært et varemerke for den skeive kampen – og faglig pro- gram og lavterskeltilbud. Det hele kulminerer med tusener i gaten lørdag 10. september på den første store paraden i Trondheim etter pandemien. Ikke la angst, frykt og ensomhet styre deg, bryt fri! Bli med på årets viktigste fest!

Om du har lurt, som student, på hvorfor vi har pride i september, så er det for at du skal kunne få være med på protesten og festen.

Dette innlegget ble først publisert i utgave nr. 7 av Under Dusken den 6. september.

LES OGSÅ: Politisk korrekt musikksensur