<strong class="">FLERE</strong> <span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">VIL STUDERE:</span> Flere søker seg inn på høyere utdanning i Norge. Økningen er størst for de over 30 år.<strong class=""></strong>
FLERE VIL STUDERE: Flere søker seg inn på høyere utdanning i Norge. Økningen er størst for de over 30 år.

Nytt rekordår for søkere til høyere utdanning

De nye studieretningene til NTNU er populære, men det er fortsatt er færre som vil bli lærere.

Publisert Sist oppdatert

I dag ble tallene fra hovedopptaket for 2021 sluppet og aldri før har så mange søkt seg inn på høyere utdanning. Over 154 000 har søkt høyere utdanning i 2021 noe som er 3034 flere enn i 2020, en økning 2,2 prosent viser tall fra Samordna opptak.

<strong>FORNØYD:</strong> Marit Reitan er godt fornøyd med at NTNU fortsatt er Norges mest populære universitet.
FORNØYD: Marit Reitan er godt fornøyd med at NTNU fortsatt er Norges mest populære universitet.

Rekord for Gjøvik og Ålesund

For NTNU i Trondheim viser likevel tallene en marginal nedgang i antall søkere, men i Gjøvik og Ålesund settes det nye søkerrekorder. I Gjøvik er tallene opp 22 prosent, mens i Ålesund er det en økning på 5 prosent, skriver NTNU i en pressemelding.

– Det er svært gledelig at NTNU opprettholder statusen som Norges mest populære universitet, skriver prorektor for utdanning Marit Reitan i pressemeldingen. Jeg er også veldig godt fornøyd med søkertallene til Gjøvik og Ålesund, legger hun til.

Stadig flere eldre fortsetter å søke seg nå inn på høyere utdanning enn før pandemien, for de over 30 har søkertallene til NTNU økt med 8 prosent både i 2020 og 2021.

– Det er nærliggende å tenke at økningen blant de eldste søkerne har en sammenheng med pandemien og folks arbeidssituasjon, skriver Reitan.

LES OGSÅ: I fjor ble åtte-årsgrensa for studiestøtte fjernet

Nye studieprogram populære

Blant de nyopprettede studieretningene ved NTNU finner vi paramedisin, elektrifisering og digitalisering, medisinsk og biologisk kjemi og automatisering og intelligente systemer, som alle har gode søkertall. Hele 502 har paramedisin på Gjøvik som førstevalg, det er 16,7 primærsøkere per studieplass.

Det er også noen enkeltprogram som utmerker seg. Etter navnebytte og markedsføring har studieprogrammet matvitenskap, teknologi og bærekraft sett en økning på 108 prosent fra 2020.

– NTNU er bærekraftsuniversitetet, og bærekraft er en grunnstein i våre utdanninger, sier Reitan. Jeg syns det er veldig stas at et studieprogram som profilerer seg på bærekraft får så god respons, skriver Reitan videre.

LES OGSÅ: Millionpris til Eksperter i team

Liten nedgang for sykepleierstudiene

Tallene viser også en liten nedgang for de som søker seg inn på sykepleie ved NTNU. Totalt på NTNU var det 1768 som hadde sykepleierutdanninga som førstevalg i 2021, mot 1827 i 2020. Dette er en nedgang på 3,2 prosent, men med 625 studieplasser planlagt for 2021 i Gjøvik, Ålesund og Trondheim er dette fortsatt et populært studie ved NTNU.

Totalt sett har helsefagene ved NTNU en økning på 5,6 prosent ser man på de som har studiene som førstevalg. Men, hadde det ikke vært for det svært populære paramedisin-studiet på Gjøvik, ville det altså ha vært en nedgang, viser søkertallene fra Samordna opptak.

LES OGSÅ: Sykepleierstudenter fortviler: Må flytte for å fullføre studier

Færre vil bli lærere

<strong>KRITISK: </strong>Leder av Pedagogikkstudentene Elise Håkull Klungtveit er kritisk til regjeringens «mattefirer» som krav for å komme inn på lærerutdanninga.
KRITISK: Leder av Pedagogikkstudentene Elise Håkull Klungtveit er kritisk til regjeringens «mattefirer» som krav for å komme inn på lærerutdanninga.

Det er færre som vil utdanne seg som lektor og grunnskolelærere ved NTNU sammenlignet med fjoråret. For de med grunnskolelærerstudier som førstevalg ser man en nedgang på hele 9 prosent, mens lektorstudiene har totalt sett bare én mindre søker. Mellom de forskjellige lektorstudiene ser man derimot større forskjeller.

Lektor i samfunnsfag var i 2020 den nest mest populære retningen rett bak lektor i kroppsøving og idrettsfag, men i år har både lektor i historie og realfag fått flere søkere. Dette er de to lektorstudier som har flere søkere i år. Lektor i samfunnsfag har nå bare tre flere søkere enn lektor i språkfag/engelsk. I fjor var denne forskjellen på 51 søkere.

Den største prosentvise oppgangen i søkere blant lektorstudiene gjelder lektor i språkfag/fransk som ser en økning på 29 prosent. Lektor i språkfag/tysk har den største nedgangen og har mistet hele 60 prosent av sine søkere. De sitter da igjen med bare 4 søkere ved NTNU. Tallene viser også at yrkesfaglærerstudier har sett en økning på hele 5 prosent søkere.

Nasjonalt er det derimot en nedgang i antall søkere på lærerstudier. I en pressemelding fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ser vi at denne nedgangen ikke er ny i år og at dette er en trend over de tre siste årene.

– I år har 12 421 søkere valgt en lærerutdanning som sitt førstevalg. Det i år en samlet nedgang på 4,3 prosent fra 2020. Den største nedgangen er i søknader til grunnskolelærerutdanningene der behovet for flere lærere er størst, skriver Pedagogstudentene i en pressemelding.

Pressemeldingen viser videre at dette skjer samtidig som antall planlagte studieplasser innenfor lærerutdanninger øker på landsbasis.

– Vi er spente på hvor mange av dagens søkere som viser seg å være kvalifiserte når hovedopptaket kommer i juli, skriver leder av Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, i pressemeldingen.

Fortsatt forteller hun at de er kritiske til regjeringens «mattefirer» og forventer at den vil slå skjevt ut.

– Vi tror det ville vært mye klokere med 40 skolepoeng som et generelt opptakskrav til lærerutdanningene, avslutter Klungtveit pressemeldingen med.