Skuffende av Spielbergs på Trykkeriet Scene

Selv om det var Spielbergs som headlinet, var det Probleman som vant. Lørdag 29. oktober kunne Trykkeriet Scene friste rockefans med to friske og gode norske rockeband på den intime og koselige scenen deres midt i smørøyet i Olav Tryggvasons gate. Det var tydelig at de fleste kom for å se Probleman, men på solidarisk vis ble de igjen for å støtte Spielbergs.

Norges første midwest emoband Probleman varmet opp for rockebandet Spielbergs. Oslobandet slapp nylig albumet Vestli. De har tidligere blant annet fått ros i Under Dusken og blitt omtalt som «perfekt forstadsrock». På studioinnspilling treffer denne referansen perfekt, men når de spiller live er Spielbergs dessverre middelmådige på sitt beste.

Probleman spilte sin første konsert noensinne, hvilket man ikke kunne ha gjettet da publikum fra første låt var helt med på allsangen, hoingen og applausen som kom ved og etter hver låt. Dette var noe bandet tydelig fikk med seg, da vokalist og frontmann Mathias Østrem kommenterte at «det var herlig å spille på hjemmebane for så mange fine folk».

Det skal sies at det ikke var nært fullt stappet av mennesker framfor scenen, men at de som hadde møtt opp ga all sin energi og støtte til lokalbandet. Det unge bandet ga sitt beste gjennom hver låt de fremførte. Låtene publikum var kjent med fra den selvtitulerte EP-en traff like godt som de nye låtene denne kvelden. Probleman viste at de behersket å fremføre emosjonelle ballader like godt som gitardrevne hardrock-låter.

Hvis det er ett norsk band man bør følge med på fremover, er det Probleman. De gir assosiasjoner til Taking Back Sunday og American Football, men er mye mer personlig ettersom de fremfører på norsk, og spesielt på nordnorsk dialekt. Dette er noe helt originalt og forfriskende ettersom mye av den nordnorske musikken ligner altfor mye på Kråkesølv, Hekla Stålstrenga og Sondre Justad.

Spielbergs fungerer godt som et studioband, og er egentlig ikke så mye mer enn det. Vokalen er altfor lav, miksingen er til tider helt forferdelig og ingen av medlemmene er særlig karismatiske eller underholdende. Hver låt de spilte denne kvelden gled over i den andre uten noe interaksjon med publikum eller forklaring om hvem de var eller hvorfor de fremførte.

Dette kunne like godt vært et band som akkurat har lært sine første kraftakkorder og forsøker å briljere ved å spille på UKM. De ti på fremste rad digget det; resten fant mer underholdning i å scrolle gjennom oppdateringer fra vennene sine som portretterte en mer spennende kveld gjennom BeReal.

LES OGSÅ: Arctic Monkeys – The Car

Det virket heller ikke som om Spielbergs selv ønsket å være der. De spilte ingen låter som innbydde til allsang. De gikk raskt av scena etter siste låt uten engang å varme opp til et ekstranummer, og de ønsket ikke å spille låter som fansen ba om. Folk har betalt for å se dem spille; da er det særdeles utrivelig ikke å spille en låt fordi et av bandmedlemmene «ikke liker låta».

Man tjente ingenting ved å se Spielbergs live. Flere ganger kommenterte vokalist Mads Baklien at de hadde vært på turne og var slitne. Okei? Det skal ikke gå utover et betalende publikum. Alt hørtes likt ut gjennom repeterende gitargrep, hardtslående trommer og svært dårlig vokal-miks. I de siste minuttene hadde mange publikummere allerede gått, noe som gjenspeilet seg i deres siste låt der den eneste igjen på scenen var trommeslageren, som for så vidt var et lyspunktet med hele opptredenen deres.

Probleman fortjener så mangt, og det er synd at de i kveld ble navngitt som oppvarmingsbandet. Dette var et band som respekterte fansen sin, ga all sin energi og som var ydmyke overfor deres posisjon. Det stikk motsatte kan sies om Spielbergs, som helt ærlig ikke fortjener å bli nevnt i denne anmeldelsen.

LES OGSÅ: Årets Medisinerrevy leverer