Synt-geniet som endret musikken

Sakamoto begynte sin musikkarriere i bandet Yellow Magic Orchestra (YMO) i 1978 sammen med Haruomi Hosono og Yukihiro Takahashi. Fra 1978 til 1984 utga bandet hele syv album, uten at dette la begrensninger på de kreative ambisjonene.

Albumet Solid State Survivor utgitt i 1979 er det som har fått størst aner­kjennelse i etterkant. Albumet er et syntpop­mesterverk som var like mye forut for sin tid som det er fornøyelse å høre på. Låta «RYDEEN» er den mest skinnende syntbomben på skiven.

Glinsende, hyperfengende syntlinjer danser over pulserende trommerytmer for å skape en syntpop­våtdrøm. Låten har ingen kvaliteter som ikke strekker seg til perfeksjon. Yellow Magic Orchestra fortsetter å utgi musikk til 1984, men setter samarbeidet på pause samme år.

LES OGSÅ: Tre dager med imponerende pling-plong på Only Connect-festivalen

Tusen kniver og surrealistisk elektronikk

I mens YMO jobber med sitt selvtitu­lerte album, etablerer Sakamoto seg som soloartist med debutalbumet sitt Thousand Knives of Ryuichi Sakamoto.

Like lekent og gøy som teknisk og kom­plisert, er Thousand Knives et surrealis­ tisk progressiv­elektronisk mesterverk.

Thousand Knives blir som et lerret der Sakamoto utforsker datidens elektron­ iske musikks terra incognita.

Albumet åpner med «THOUSAND KNIVES», en låt som er hodepine­ fremkallende dersom en prøver å forstå hvordan den ble laget i 1978. Like kaotisk som vakkert hopper synt­ basser og perkusjon om hverandre og utsmykkes med vakre japanske melo­dier og to geniale gitarsoloer. Låta er over ni minutter med elektronisk magi.

Sakamoto viser også en kompe­ tanse for låtskriving og klassiske komposisjoner på låter som «GRASS­ HOPPERS», noe andre samtidige elektroniske musikere ikke kan måle seg med. Dette er et frempek mot artistens kunstneriske utvikling i senere perioder.

Thousand Knives er gjennomsyret av japanske melodier og syntstiliseringer. Dette gir preg av tradisjonelle japan­ske lydbilder og gjør albumet vesens­ forskjellig fra samtidens vestlige elektroniske musikk. Sakamotos de­butalbum er noe helt for seg selv, og det har for så vidt også tidenes kuleste albumomslag.

En middelmådig film og et fenomenalt lydspor

I tillegg til Sakamotos solokarriere med diverse albumutgivelser blir blikket hans i 1983 rettet mot film. Dette året spiller han i Nagisa Ōshimas film Merry Christmas, Mr. Lawrence sammen med ingen ringere enn David Bowie og Toni Conti. I tillegg produserer han lydsporet.

Dette lydsporet er ett av de mest ikoniske og vakreste gjennom tidene. Fra elektronisk til ambient til klassisk er lydsporet en sonisk berg­-og-­dalbane. Høydepunkter består av blant annet «The Seed» sitt utmerkede og følelsesladde motiv og «Last Regrets» sin simple, men effektive stemningssetting.

Likevel er det tittellåten «Merry Christmas, Mr. Lawrence» som er det unektelige mesterverket på skiven. Perkussiv instrumentasjon danner et av de vakreste filmmotivene noen gang skrevet, og fintfølende strykere løfter låtens allerede følelsesladde stemning.

Det er den soniske ekvivalenten til å si «hadet» til en man elsker eller av et minne om noen som er like søtt som det er vondt.

LES OGSÅ: En dansende tidsreise med NTNUI

Nyere musikk

Til tross for Sakamotos svekkede helsetilstand og høyere alder stoppet han aldri å spille inn musikk. Moderne klassisk musikk, ambient og glitch har preget hans nyere lydbilde, blant annet i samarbeidet hans med Alvo Noto og Fennesz. Sakamotos album fra 2017 Async er et fascinerende ambientverk fra en kar som har laget musikk i hele 40 år.

I januar i år ga han ut albumet 12. Dette er et tilbakeholdent og atmosfæreorientert verk bestående av detaljerte og vakre teksturer. Lydbildet varierer noe, fra elektroniske droner til pianostykker, men stemningene er gjennomgående dystre og melankolske. På flere låter kan man høre Sakamoto puste, et signal på at han fortsatt sto i det.

Hvil i fred

Det er vanskelig å overse Ryuichi Sakamotos og YMOs innflytelse på moderne musikk. Ved siden av Kraftverk blir de ofte henvist til som kilden av tekno og ambient-house. Fra Depeche Mode til The Orb til Mac DeMarco er innflytelsen vidstrakt.

Like fryktløs som intelligent, høy­ kunstnerisk som leken og samtids­bevisst som fremtids-­tenkende var Sakamoto en av de mest oppfinnsomme og begavede kunstnerne vi har hatt æren av å kjenne. Hvil i fred, Ryuichi Sakamoto.