NTNU: Vi har ingen samlet oversikt over hvor mange varsler som kommer inn i løpet av ett år
Det er nå over ett år siden tyskervits-saken begynte ved UiB. NTNU har samme varslingssystem, men har ikke ennå en samlet oversikt over alle varsler.
Psykologiprofessor Svein Larsen ved UiB ble i august 2019 klaget inn etter en episode hvor han fortalte om sitt forskningsprosjekt angående tyske turister i Norge. Ifølge Khrono skal han ha spurt en tysk student om hen følte seg som en typisk turist i Norge, noe studenten svarte benektende på.
Da skal Larsen ha sagt «they [germans] were here before, and now they sneak back in», hvorpå det hadde oppstått mye latter i salen. Senere, da forelesningen var over, hadde Larsen vendt seg mot studenten og sagt «se, nå kommer det en tysker til», før han snudde hodet mot neste taler.
Denne episoden ble av den fornærmede studenten straks rapportert inn til universitetet gjennom «si fra»-systemet. Klagen ble tatt alvorlig av institutt- og fakultetsledelse, og studenten mottok en beklagelse etter fem dager, noe hen var fornøyd med.
Der Steppenwolf-hendelsen
Fem dager etter at beklagelsen ble mottatt oppsto det en ny hendelse som førte til en ny varsling. Den samme tyske studenten ble spurt midt i forelesningen til Larsen om hen visste hvem Herman Hesse var. Den tyske studenten bekreftet at Hesse var vedkommendes favorittforfatter.
Larsen fortalte videre klassen en historie om en tysk student som hadde lest boka Steppenwolf, blitt gal, og skrevet «steppeulven» på vegger rundt omkring i byen. Dette ble tatt ille opp av studenten, som følte Larsen antydet at hen kom til å gjøre noe liknende.
To måneder senere, i midten av oktober, ble den tyske studenten kalt inn til et møte med instituttlederen, hvor hen fortalte muntlig om hendelsen. Professor Svein Larsen ble ikke umiddelbart informert om varslingen.
Ti dager senere fikk Larsen et brev fra instituttledelsen hvor han ble bedt om å frastå fra liknende ytringer, da det kan virke støtende. Dette ble opplevd som en slags munnkurv av foreleseren og ble varslet inn av fagforeningen.
Seks måneder senere, i juni 2020, kom saken ut i media og fikk mye oppmerksomhet, noe som resulterte i nye runder med selvkritikk, varslinger og møter.
I august 2020 beklaget UiB seg, og betalte 10 000 kroner til den fornærmede studenten, i tillegg til å dekke advokatutgiftene. Ifølge Khrono var det den store mediebelastningen i saken som førte til erstatningen.
Samme rapporteringssystem som i Trondheim
LES OGSÅ: 60 år gamle studentboliger får 60 millioner til oppgradering
NTNU har samme rapporteringssystem som ble brukt i «tyskervits»-saken på UiB, nemlig «si fra»-systemet. Systemet har som hensikt å gjøre det enklest mulig å varsle om uønskede hendelser, samt ting som ikke fungerer. En finner tilbudet ved å logge seg inn på innsida.ntnu.no/sifra.
Om en trenger bistand til en varslingssak kan en kontakte Studentombudet til NTNU. Studentombudet har som oppgave å gi nøytral bistand til studenter, og er opptatte av å bevare studenters rettssikkerhet, men at det er fakultet eller institutt som tilslutt avgjør slike saker.
– Studentombudets oppgave er ikke å ta konkret stilling i den enkelte saken om en student er blitt krenket eller ikke. Den enheten hvor studenten tilhører vil eventuelt sitte med avgjørelsesmyndighet i slike tilfeller, forteller nåværende Studentombud Lennart Soligard.
Han forteller videre at Studentombudet er et mer rådgivende organ.
– Ombudet er mer opptatt av at NTNU har etablert rutiner for å håndtere slike varslingssaker, og gi råd og veiledning til studentene om hvordan de kan ivareta sine interesser i saksgangen.
Ifølge årsrapporten til Studentombudet var det kun 4 av 257 henvendelser i 2019 som gjaldt trakassering. Antallet som varslet inn trakassering utenom studentombudet har NTNU selv ikke tall på.
– Tidligere har praksisen vært at varsler kommer inn på mange mulige måter og til mange forskjellige nivåer ved universitetet. Vi har derfor ingen samlet oversikt over hvor mange saker som kommer inn i løpet av et år, forteller rådgiver Maria Bjørngaard.
Bjørngaard forteller at NTNU er i ferd med å opprette et sentralt varslingsmottak for alle varslinger ved NTNU. Etter at NTNU har gått over til det sentrale varslingsmottaket, vil det være en bedre samlet oversikt.
Ifølge Soligard ble det i tillegg «si fra»-systemet nylig ble revidert. Nettsidene ser brukervennlige og intuitive ut, og kanskje vil det gjøre det lettere for studentene å varsle framover. Hvorvidt det kommer til å føre til et høyere antall varsler eller ei er vanskelig å svare på.
LES OGSÅ: Åtte velmente råd til studentlivet (satire)
Kun (arbeidsmiljø)loven kan sette grenser
I Universitetsavisa er det flere som har ytret seg angående hendelsene ved UiB. En av dem er Helge Holden, som er matematikkprofessor ved NTNU. Han fattet interesse for saken ettersom han tidligere i vår, før medieoppmerksomheten angående tyskervitssaken, skrev et gjesteinnlegg angående ytringsfrihet i akademia.
Holden synes det er problematisk at det virket som om foreleseren ikke var en del av prosessen. Han mener en naturlig måte å håndtere konflikten ville vært på samme måte som man gjør i vanlig rettsvesen: Hente inn påstander fra begge sider, se på utsagnene, finne ut om noen har brutt reglene og håndtere saken derfra.
– Vi har en arbeidsmiljølov, og regler for opptreden mellom kolleger og foreleser/studenter, som skal ses på sammen med ytringsfriheten. Dette sikrer at man ikke kan slenge rundt med fornærmende utsagn, men kun loven kan sette grenser, mener Holden.
Dekan ved psykologisk fakultet på UiB, Bente Wold, har også gått ut i media og tatt selvkritikk på saken. Her innrømmer de at UiB burde håndtert oppfølgingen av den ansatte annerledes. Blant annet burde de ha tatt dialogen med en av deres ansatte direkte, ikke gjennom mediene.
Uten ytringsfrihet har vi ingenting
Holden synes det er urimelig at den omstridte «tyskervitsen» ved UiB blir betegnet som krenking. Han synes heller at man burde venne seg til å tåle litt mer.
– Dette er sånn man må leve med, for slik er livet. Vi blir tross alt ikke pakket i bomull.
Til Dagbladet presiserte derimot dekan Wold at det er viktig å ta studenter på alvor når de føler seg krenket, for å sørge for et godt læringsmiljø for studentene.
Som foreleser i matematikk er Holden selv på relativt trygg grunn — det er heldigvis et fagområde hvor det er vanskelig å fornærme noen. Likevel synes han det er viktig å ikke sette begrensninger på ytringsfriheten.
– Universitetene er viktige institusjoner hvor man holder ytringsfriheten høyt. Historisk sett har «urimelige utsagn ofte», men ikke alltid, vist seg å være slik verden er, og slik man ønsker at den skal være. Ytringsfriheten må vi holde på, for uten den har vi ingenting igjen, forteller Holden.
Holden håper selv at NTNU finner en bedre løsning enn UiB gjorde, om en slik sak skulle oppstått her i Trondheim.