<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GOD STEMNING</span>: Stemningen var på topp gjennom hele kvelden.
GOD STEMNING: Stemningen var på topp gjennom hele kvelden.

UKA-21:

Klar seier til grønn kanal på Silent Disco

Silent Disco var rett og slett knallgøy, men hvorfor må vi skvise oss opp mot en scene uten artist og spille julemusikk før Halloween?

Publisert Sist oppdatert

I kampen mot styrtregn ankom Under Duskens anmeldere akkurat idet dørene åpnet. Resten av folket gled saktere inn enn når det er en spesifikk artist å rekke. Uten en tjukk folkemengde var lokalet litt kaldt for de som gikk for en lettkledd variant. Kleskoden var glitter, lysende sko og en enkelt cowboyhatt som mest sannsynlig satt på alles hoder utover kvelden.

Mango IPA og unødvendige moshpits

Tre DJ-er med blå, rød og grønn kanal spilte hver sin tolkning av dansemateriale. Tok man av seg hodetelefonene kunne man høre publikum synge surt med, men med smil om munnen. Konseptet “Silent Disco” gir deg sjansen til å danse til det du vil, og se tydelig dum ut når du er den eneste på feil kanal.

Om man faktisk var på feil kanal (og kosa seg), tok folk rundt deg ansvar for å fysisk bytte kanalen på hodetelefonene dine. Litt frekt, men forebyggende mot å bli en sosial utstikker i det lange løp.

LES OGSÅ: Det ble glade dager med Klovner I Kamp

Som en bølge kunne man høre jubelen brake løs gjennom hodetelefonene i det den ene av dj-ene henvendte seg til publikum. Han knakk opp en Mango IPA - og passende nok begynte å spille sangen «Mango IPA». Stemningen var på plass.

Helt foran ved scenen sto det tredelte DJ-bordet. Av en eller annen merkelig grunn presset alle seg opp dit. Som om musikken er bedre der? Der oppe var det tett med folk, men likevel skulle enkelte dra i gang en “moshpit”. Om man var på en annen kanal, så disse menneskefarsene ut som total galskap. Heldigvis gikk klyngene trygt for seg med vakter som plasserte seg i midten hver gang, og blikka de mest ivrige initiativtakerne.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FULL JUBEL</span>: Publikum slapp jubelen løs da artisten Slæm Dønk kom på scenen og opptrådte sangene «Mango IPA» og «Hvor er fu?».
FULL JUBEL: Publikum slapp jubelen løs da artisten Slæm Dønk kom på scenen og opptrådte sangene «Mango IPA» og «Hvor er fu?».

«Hvor er fu?»

Grønn kanal var definitivt den seirende herre i Dødens Dal torsdag kveld. Her ble det spilt Lady Gaga, Beyonce, Rihanna og alle slagerne man forventer når kroppen skal svinge seg. I presset mellom varme kropper var det lett å plutselig miste den man kom med. I hvert fall hvis den personen ikke var spesielt høy, hadde cowboyhatten eller en eksentrisk frisyre.

Enkelte ganger var det heller ikke lett å holde beina fatt. Da var folk heldigvis ekstremt effektive til å plukke hverandre opp i mengdene.

Ett av høydepunktene var da DJ-grønn tok kontakt på linja igjen. Da fortalte han om en ny sang som het «Hvor er fu?». Budskapet hans var en oppfordring til å likevel sende den meldingen til eksen, for den perfekte fylleangst dagen derpå. Det ga garantert inspirasjon.

LES OGSÅ: Melankolikongen Ruben rocket Storsalen

Hva i alle dager?

Klokken tikker, men tiden i Dødens Dal burde bare stått stille. ABBA sto på rød kanal. Det var god stemning. Alle skulle finne seg en “man after midnight”. Varm og fuktig luft gjorde alle som hadde tørka fra regnet, våte igjen.

Så kommer rød kanal sin neste sang. Alles hender detter ned og alle ser på hverandre som noen forvirra nisser: “Hva i alle dager?”.

«Hei, hå nå er det jul igjen» klang i kanal rød. Merkelig nok fikk vi en rar form for julestemning med det mørke, kalde været som haglet utenfor. Det føltes bare så feil. Så skittent. Før Halloween i det hele tatt har begynt. De to andre kanalene spilte ikke lenger.

Fra en fortvilet forbipasserende på vei ut fikk vi sitatet som rammer inn den brutale slutten av UKAs “Silent Disco”:

– Ikke bare var slutten dårlig, den var også merkelig. Kritikkverdig er mulig et bedre ord. Følte at dette ikke bare var meg, men det forplantet seg til resten av publikummet. I noen situasjoner kan man også kalle det hårreisende.