Prohibition Party – en ny tradisjon?

Dringmiksing og knuste glass

Vår kveld på Prohibition Party introduseres med et drinkmiksekurs. Kurset ble ledet av Mario, en norsk-rumensk ambassadør for skotsk gin. Oppmøtet var bra, og stemningen ble umiddelbart satt av de pent kledde jentene med fjærbånd og guttene med sixpence rundt oss. Instruktøren Mario hadde på en blomstret skjorte og en pen, velstrøken dress i Peaky Blinders-stil. Vi ble med andre ord umiddelbart tatt tilbake til 1920-tallet.

Mario ga oss interessant bakgrunnsinformasjon, både for valg av drinker og konteksten for 1920-tallets drikkekultur. På 1920-tallet hadde mange land forbud mot produksjon, import, transport og salg av alkohol. Dermed måtte alkoholinntaket foregå i skjul. For eksempel kunne man på kafé be om en kopp te, og få servert gin, fruktjus og sukker.

Mario startet med å fortelle at Gin and Tonic oppsto i forbudstiden, og dermed var dette en passende første drink. Det var en frisk og god gin, og vi bruke én del gin til tre deler tonicvann. Det vil si passe mengde gin, balansert av en stor agurkskive i de flotte glassene.

Neste drink ut var French 75, eller på fransk Soixante Quinze. Dette var en ukjent drink for oss, men den slo godt an, og bestod av sukker, sitronjus, gin og sjampanje. Sjampanjesmaken dominerte, og et hint av gin i bakgrunnen ga dybde. Sukkeret ga sødme, i kontrast til ginens bitterhet, mens sitronen ga en fin og frisk avrunding. Denne drinken ga oss en følelse av eksklusivitet som vi følte var passende for kvelden. Helt klart vår favoritt.

LES OGSÅ: Kle deg solid til UKAs fest om forbudstid

Mario fikk en dårlig start, da han hadde knust halvparten av martiniglassene. Dette kan ha vært grunnen til at vi ikke fikk smakt på den siste drinken. Vi måtte derfor nøye oss med å se de andre nyte en Dry Martini, og selv bare få drinken presentert, mens vi desperat prøvde å få blikkontakt med serveringspersonalet, uten hell. En Dry Martini er én centiliter gin og én centiliter tørr vermut, «stirred to perfection». Ifølge de to karene ved siden av oss smakte drinken litt som hjemmebrent, så kanskje det var like greit at vi gikk glipp av den. En lunken avslutning på et kurs med en svært lovende begynnelse.

Vi dro videre fra Selskapssiden og sjekket stemningen rundt omkring på samfundet. Her er noen av de vi snakket med.

Fem på forbudsfest

Frida Hylem, 23 år, industriell kjemi og bioteknologi

Hvor har du fått tak i kostymet ditt?
– Kjolen har jeg arvet fra bestemor. Mamma skulle ta den med til Trondheim, men glemte den, så bestemor sendte den med buss. Det kostet 250 kroner, men mamma spanderte det, så jeg skulle få ha det ultimate antrekket.

Great Gatsby eller Peaky Blinders?
– Great Gatsby, fordi det er fint.

Hva er ditt forhold til 1920-tallet?
– Ingenting.

Eirik Sæther, 21 år, bygg og miljøteknikk

Hva er din inspirasjon bak kostymet?
– Jeg så på bilder fra UKEnettsiden. Jeg gikk for en beige bukse i stedet for dressbukse, fordi jeg ville ha en mer casual look.

Hva er ditt forhold til 1920-tallet?
– Det handlet jo om å ha det gøy etter første verdenskrig, noe som vi kan relatere til, fordi vi har jo vært gjennom en slags krig, og nå er vi endelig fri.

Hva er ditt beste sjekketriks i kveld?
– Er du en basketball? For jeg vil dunke deg.

Maria Wraamann Benun, 21 år, grunnskolelærer

Hvor fant du antrekket ditt?
– Jeg lånte svigermors kjole, og sydde hodeplagget selv.

Hva er ditt forhold til 1920-tallet?
– Jeg føler vi kan relatere til den stemningen, fordi vi har ikke kunnet være ute, og alt har vært nedstengt.

Great Gatsby eller Peaky Blinders?
– Great Gatsby!

Herman Hytta Gunnarsen, 19 år, industriell økonomi og teknologiledelse

Hvor fant du antrekket ditt?
– Litt på nettet, litt hjemme hos foreldrene mine og litt fra klesskapet her i Trondheim.

Hva er ditt forhold til 1920-tallet?
– Jeg synes de hadde bra musikk. Jeg hører på det selv. Charleston er ganske kult.

Hva er ditt beste sjekketriks i kveld?
– Så langt har jeg ikke kommet i planleggingen enda.

Silje Marie Normann Svendsen, 25 år, filosofi

Hva er inspirasjonen for kostymet ditt?
– 1920-tallsfilmer, spesifikt filmen Metropolis. Jeg ville gå for stor hodepynt og japansk kimono, som var populært på slutten av 1920-tallet.

Hva er ditt forhold til 1920-tallet?
– Elsker filmer fra den tiden og estetikken generelt. Jeg er interessert i historie og glad i jazz.

Hvor fant du antrekket ditt?
– Kronen lagde jeg selv. Den består av plastikkstrips limt på en hårbøyle, som jeg har malt i gull.

Endelig fest igjen

Alle vi snakket med var enige om at nivået på antrekkene var høyt. Dette ble bekreftet av et utrop vi hørte fra barkøen om at «sixpence gjør EKSTREMT mye!». Vi sier oss enige i det, og er litt bitre over at slike hodeplagg ikke er like vanlig i 2020 som i 1920.

Vi bevegde oss videre til Edgar. Det var som å bli fraktet til en bar på 1920-tallet, på høyden av forbudsårene. Stemningen var helt på topp, med jazz i bakgrunnen, og latter, fjærboaer, bukseseler og sorte hatter i skjønn forening. Vi observerte til og med en kar med monokkel. Gøy. Strindens Promenade Orchester gjorde en overraskelsesvisitt, og spilte livemusikk fra 20-tallet.

Storsalen stod så for tur. På scenen stod et stort jazzband, Swing it, kledd som «dappers». Da de ankom scenen, fyltes dansegulvet, og man ropte og hoiet i salen. Folk var klare for fest. Dette var definitivt stedet for de som ville imponere med danseferdighetene sine. Gulvet fylles med par som danser swing, og enkelte ildsjeler som har lært seg charleston. Vi fikk prøvd oss på swing selv, og danset oss til midten av salen, for å oppleve dette til det fulle. Til sist ropte kveldens vert at vi skulle lage Trondheims lengste jenka, til jubelrop fra salen. Og det ble det, tipper vi. Det var tydelig at folk er utsultet på dans, oss selv inkludert. Dette satte stemningen på det øverste nivå, og ble for oss høydepunktet for kvelden.

Alt i alt hadde vi en super kveld, og fikk festet som om det var 1921 i 2021. Vi er overbeviste om at dette var en kollektiv opplevelse, ettersom kvelden var full av smil og latter. For mange av oss er det lenge siden vi har festet på Samfundet, og det førte til litt orienteringsvansker for enkelte. Vi møtte samme forvirrede jentegjeng fire ganger, og hver gang spurte de oss om hvor Storsalen var. Vi håper Prohibiton Party, som oktoberfest og trønderfest, blir en fast tradisjon for UKA, for det er ingen tvil om at dette ga mersmak.

LES OGSÅ: Moshpit-bonanza under Arif