Studentlivet på Svalbard: – Må gå med rifle på tur, men man har sjeldent fomo

– Jeg tenkte «skitt, hvordan kommer dette til å bli?», for du må kanskje være litt spesiell for å ville være her, men det er bra folk, og det er jo det viktigste, forteller Malene Broholm Nielsen.

Hun og Helene Dreyer er geologi­studenter på utveksling fra NTNU. De sitter på Fruene café i Longyearbyen sentrum. De har nettopp kommet inn fra kulden iført hver sin berømte Svalbard­buff og tykke boblejakker, og Helene har også på seg selskinnssko.

Ifølge en undersøkelse som nylig ble publisert av studentum.no, er faktisk Longyearbyen den studiebyen hvor studentene er mest fornøyde. For mange kan dette høres overraskende ut, da man som oftest forholder seg til Longyearbyen som en liten rute ved siden av Tromsø på værmeldingen. Men 958 kilometer nord for Tromsø ligger verdens nordligste utdannings­ institusjon. Universitetssenteret på Svalbard tar imot over 700 studenter i året og er ikke så lite som man skulle tro.

Malene forteller at førsteinntrykket hennes da de landet på flyplassen på Svalbard, var hvor grønt det var.

– Jeg så for meg at sommertiden kom til å være grå og kjedelig, men alt var så vakkert. Det var som å være i et maleri, sier hun.

Helene tilføyer at hun var helt fascinert.

– Det er helt ulikt fra alt du er vant med og solen sto midt på himmelen da vi landet på kvelden.

Toppturer rett utenfor døren

Foruten sentrumsnær campus og studentboliger har Longyearbyen flere restauranter, butikker og utesteder. Man kan eksempelvis handle på Nordpolet, eller ta en pils på Svalbar (ja, ordspillene er mange).

De to jentene forteller at det er en stor frihet i å være student i Arktis, sammenlignet med i Trondheim. Long­ yearbyen er omringet av fjell, med muligheter for toppturer så fort du setter foten utenfor døra. Mulighetene for turopplevelser er et trekkplaster for mange av studentene som kommer hit og flere kjøper snøscooter i perioden de er på utveksling.

Ettersom studenter fra hele verden kommer til Svalbard for utveksling, går det stort sett i engelsk i hverdagen. Alle studentene bor i studentboliger og deler kjøkken med ti andre. Jentene forteller at bosituasjonen gjør det lettere å ta initiativ til å bli bedre kjent med dem rundt seg. Det går sjelden en helg uten kjøkkenfest, hvor alle studentene inviteres via en felleschat.

De synes at det er noe eget med å bo her. Alle er veldig imøtekommende, og både Helene og Malene føler at de har blitt mer åpne på grunn av det.

Helene trekker frem det at ingen har noe tidligere nettverk på Svalbard som en fordel.

– Ingen har venner her fra før av og dermed er det ikke vanskelig å møte nye folk du kan finne på ting med. Jeg føler også på at forskjellene på mange måter blir visket ut, sier hun.

Videre forteller hun at hun har lært mye av dem hun har møtt, og at det er spennende med alle de kulturelle forskjellene.

– Hvordan de vasker opp på kjøkkenet, skyter Malene inn med et glimt i øyet.

Ikke så øde som man tror

Malene og Helene forteller at de så for seg at byen kom til å være liten og øde, men for studentene i Longyearbyen er det alltid noe som skjer.

– Det er ikke så lite som folk tror, sier Helene.

Jentene opplever at befolkningen på Svalbard har en egen ro over seg, som de kommer til å savne når året er over.

– Man gjør det man har lyst til og det er ikke noe mer enn det som kreves. Siden mulighetene for turer og sosiale begivenheter er så lett tilgjengelige, får jeg sjelden fomo, til forskjell fra når jeg er hjemme. Det er aldri en følelse av at det er noe man burde gjøre, mens hjemme er det alltid travelt og man må fyke rundt overalt, forteller Malene.

Jentene forteller at studiehverdagen innebærer mye praktisk arbeid sam­menlignet med på NTNU. Dette passer dem ypperlig, da både Helene og Malene valgte å studere geologi for å kunne tilbringe tid ute. Turene de har vært på, er helt utenom alt annet de har gjort tidligere i studiene. Blant annet har de vært på tur med rib og snøscooter og tilbrakt flere dager på cruiseskip. Helene trekker frem felt­kurs på Nansenbreen som et klart høydepunkt, hvor de i tillegg til masse praktisk arbeid fikk se dyr som arktisk fjellrev og hvalross på kloss hold.

– Vi har lært om geologien i Norge, men hvordan de fra andre land har lært, er helt forskjellig. Det har gitt mange interessante samtaler som jeg har verdsatt, forteller Malene.

Jentene forteller at foreleserne er grundige, ettersom de selv forsker i Arktis.

LES OGSÅ: «Skriver du husmorsporno?»: –Serielitteratur er en sjanger for alle

Må ha med rifle på tur

På spørsmål om hva de savner mest med å bo på fastlandet, svarer Malene nettshopping etter en liten tenkepause. Frakten til Longyearbyen er dyr, men hun har også skjønt at hun ikke trenger så mye moteriktige klær, da det er ullgenser som gjelder.

– Jeg savner trær og å se snø på trærne, sier Helene med et smil om munnen.

De lave temperaturene gjør at det ikke vokser trær på Svalbard.

Jentene savner også hvor lett det er å være trygg på tur hjemme, mens etter å ha bodd en stund på Svalbard har de har skjønt hvorfor man trenger fjellvettreglene. Ifølge Malene er det en reell fare for å plutselig sitte fast på fjellet i noen timer, ettersom det ikke er uvanlig å se havarerte snøscootere forlatt når man er ute på tur.

– Det jeg liker minst med å være her, er at man må ha med seg rifle når man går tur. På tur hjemme er det lite å tenke på, men her er naturen så ekstrem at det alltid er noe man må huske på, sier Helene.

Det er ofte spørsmål om isbjørn på Svalbard og det er ikke uvanlig at man begynner å se litt syner i terrenget mens man holder utkikk. Studentene får studiepoeng for å gå gjennom sikkerhetsopplæring, og kunnskapen er viktig for å kunne ferdes på egen­hånd. Jentene er ikke redde for å møte på isbjørn, men kan tenke seg den stressende situasjonen dersom de faktisk blir nødt til å beskytte seg selv og andre.

– Hvis jeg bærer riflen, så er det meg det står på. Da må jeg stå foran, sier Malene.

Mørketid

Under mørketiden i desember forteller jentene at dagene gikk litt inn i hver­ andre, med eksamen og mye tid innen­ dørs. De følte at de levde i en boble som ikke sprakk før de kom hjem til jul.

– Jeg syntes ikke at det var så ille, men da jeg spiste frokost hjemme igjen og det kom en solstråle inn gjennom vinduet, felte jeg en tåre, sier Helene lattermildt.

Nå er det deilig at dagene blir lengre og lengre. Det er tydelig merkbart i de rosa solnedgangene som skinner på fjellene og Yr-­appen kan bekrefte at solen går ned åtte minutter senere for hver dag.

Det er klart at utveksling på Svalbard er noe de anbefaler sterkt og synes at flere burde benytte seg av. Særlig synes Helene at alle burde oppleve naturen her, da den er en helt annen enn man ser til vanlig.

– Ja, Jotunheimen er kul, men dette er kulere, avslutter Malene.

LES OGSÅ: - All kvensk litteratur er politisk