Fra vervbonanza til velferdstingsleder

Det er en vanlig torsdag for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim når jeg ankommer kontorene deres på stripa.

– Er det Under Dusken? For en ære, sier Ellinor med glimt i øyet.

Jeg blir hilst velkommen av et energisk arbeidsutvalg, ledet an av Ellinor Lindström. Med nytrakta kaffe og litt smalltalk innabords spaserer jeg og Ellinor inn på et lunt rom, som fort skal føles alt for lite for engasjementet som utspiller seg.

Si ja til muligheter

Ellinor studerer til vanlig nanoteknologi på Gløshaugen. Nå har hun et permisjonsår fra studiene, for å være leder for arbeidsutvalget til Velferdstinget.

– Jeg hadde seks verv etter tre måneder i Trondheim. Da jeg kom hit, ble jeg umiddelbart forelsket i linjeforeningen min, Timini. Jeg følte at jeg ble tatt i mot med åpne armer, og kunne kaste meg med på alt jeg ville.

Ellinor forteller at hun trives aller best rundt mennesker, og liker å engasjere seg i stadig nye utfordringer. Dette tror hun har vært nøkkelen for at hun nå får muligheten til å lede Velferdstinget i ett år.

– Jeg har alltid elsket å engasjere og utfordre meg selv. Når man sier ja til mange muligheter, så ender man opp på stadig nye steder, sier hun.

Selv om kaffen vi forsynte oss av ved ankomst er mektig god, blir det lite tid til kaffedrikking. Ellinor snakker på både inn- og utpust om verdien av å engasjere seg og å bli engasjert.

– Grunnen til at jeg stilte som leder, og om det er noe jeg virkelig vil få til, så er det å ordentlig styrke studentfrivilligheten.

Ellinor har vært aktiv i linjeforeningen Timini i to år, og mener at det er vi studenter som selv er den viktigste ressursen – for studenter.

– Ingen forstår studenters behov bedre enn studentene selv! Én ting er fysiske forelesninger – men du skal leve også. Ensomme og demotiverte studenter presterer veldig mye dårligere, sier hun.

LES OGSÅ: Livet leker for søkkrike linjeforeninger

Fra lokalt til nasjonalt engasjement

Jeg får raskt et inntrykk av ei jente med bein i nesa, som trives i det nye og ukjente. Med det som utgangspunkt er det mange dører som kan åpnes.

– Første tirsdagen i fjorårets fadderuke stod jeg på NRK på Dagsnytt 18 og forsvarte fadderperioden på vegne av alle studenter i Norge, forteller hun.

Ellinor forteller at hun fikk en melding av en medierådgiver på NTNU som ville ha med en faddersjef til Dagsnytt 18. Med skrekkblandet fryd og en indre drivkraft måtte muligheten gripes.

– Første tanken var «oi, skal lille meg fra lille nanoteknologi snakke for så mange?», men jeg følte også på et ansvar for å fortelle Norge hvor viktig fadderperioden og jobben vi gjør med den er, sier hun.

Den gjengse student

I løpet av intervjuet bruker Ellinor ordene «lille meg» flere ganger når hun snakker om ting som å bli intervjuet av NRK, og å være leder for Velferdstinget og linjeforeningen sin Timini. Jeg lurer på hva hun legger i det.

– Hvis det er lov å si, så føler jeg mest en sterk tilhørighet til den gjengse student. Når det kommer til store, viktige ting, og å være en representant for så mange, så kjenner jeg på litt ærefrykt. Jeg kjenner på det store ansvaret jeg har, forklarer hun.

Ellinor er smilende og uttrykksfull når hun snakker. Ja – stødig. Jeg lurer på om hun noen ganger blir nervøs.

– Ja. Jeg har alltid vært sånn «wæææ» før jeg gjør noe utfordrende. Men akkurat når jeg står i det, blir jeg helt rolig.

Verv, engasjement… og fritid?

Ellinor utbroderer energisk om en tettpakket hverdag med verv, ansvar og engasjement. På genseren hennes står det «du skal leve også». Jeg blir nysgjerrig – hva betyr dette for henne?

– Å leve betyr å ha tid til å gjøre de tingene som gir deg energi, glede og påfyll, sier hun engasjert.

Hun utdyper at en full dag med bare forelesninger og plikter ikke er det hun forestiller seg at et fullverdig studentliv skal være.

– Du skal ha tid til de tingene som gjør deg glad, sier hun med overbevisning.

Jeg får en følelse av at det ikke er sofasliting og Netflix som er hennes primærkilder for glede og påfyll.

– Jeg blir veldig glad av å være sammen med mennesker – spesielt av å jobbe rundt engasjerte mennesker, sier hun.

Men hva gjør Ellinor når hun skeier ut?

– Å sitte igjen altfor lenge på Samfundet en tirsdag, bare fordi det er hyggelig. En gang i blant må jeg bare ta helt pause der jeg for eksempel hører på Radioresepsjonen-episoder fra 2012 som jeg har hørt tre ganger før. Eller Too hot to handle på Netflix!

Litt sofasliting også, altså.

LES OGSÅ: – Et oppgjør med drikkepress

Velferdstinget og studentvelferd

Velferdstinget er de som bestemmer hvordan semesteravgiften skal brukes. De jobber også politisk opp mot både studentsamskipnaden og kommunen.

– Vi i arbeidsutvalget fronter saker, lager saker, og utøver politikken som de 19 medlemmene i Velferdstinget vedtar, forklarer Ellinor.

Som leder for arbeidsutvalget er Ellinor ansvarlig for den daglige driften av Velferdstinget. 50 friske millioner fra semesteravgiften skal Velferdstinget fordele på studentfrivillighet, psykososiale tilbud, NTNUI og mye mer.

Allerede første uke i jobben var hun Velferdstingets ansikt utad i flere aviser, og hadde besøk av Henrik Asheim. Hun forteller at hun kjenner mye på det store ansvaret som kommer med vervet hennes.

– Dette året i Velferdstinget er min sjanse til å satse alt på de tingene jeg brenner mest for akkurat nå. Det er med stor ydmykhet at jeg får representere så mange studenter, sier hun tydelig.

En stor del av Velferdstingets budsjett går til Sit, for å styrke deres tjenester. Mye av det går også til andre psykososiale tilbud til studenter.

– Vi har ganske saftige avtaler med blant annet NTNUI, Studentersamfundet og Studentmediene. Vi har også et eget fond som linjeforeninger kan søke på.

Synlighet og vanskelige beslutninger

Det er derimot ikke bare lett å være leder. Fordelingen av penger til Samfundets nybygg er en ting Ellinor trekker fram som har vært spesielt vanskelig.

– Da var det en pågående prosess i hva som er Velferdstingets rolle, og hvor mye som det er riktig å gi til et studenthus i Trondheim. Det er store summer, og da må man ta en god diskusjon i forveien, sier hun, noe mer alvorspreget.

Jeg spør henne litt direkte - hvorfor skal jeg bry meg om Velferdstinget? Før hun svarer tar Ellinor en god slurk av vannet, setter seg tilbake i stolen, og tenker seg litt om. Det virker som om jeg har truffet en nerve.

– To måneder før jeg stilte som leder, visste jeg såvidt hva Velferdstinget var. Da jeg kom i kontakt med tidligere leder, var jeg bare sånn – hæ, gjør de alt det? Det er Velferdstinget som passer på at Sit gjør jobben sin, det er de som gir penger til studentfrivilligheten! Det angår deg, sier hun bestemt.

LES OGSÅ: Bånn-galla!

Framtid, glede og pizzarester

Med full timeplan og ambisiøse målsetninger er det mye som skjer fremover. Ellinor forteller at det er mye hun gleder seg til.

– Jeg gleder meg til jubileumsball med linjeforeningen i morgen. Jeg gleder jeg meg til å se hvor mye jeg har klart i vervet mitt til jul, og jeg håper jeg kan være litt stolt over det. Men det jeg gleder meg mest til akkurat nå, er å spise pizzarestene jeg har i kjøleskapet hjemme.

Stemningen i rommet er god, og det er litt vemodig at vi nærmer oss slutten på intervjuet. Før den tid er Ellinor tydelig på at det skal være en lav terskel for å ta kontakt med Velferdstinget.

– Snakk med representantene våre, snakk direkte med oss i arbeidsutvalget. Vi hører til på Stripa – stikk innom og ta en kaffe! Om det ikke er glutenfrie boller på kanelbolleonsdag, skal du kunne komme til oss.

Idet vi runder av, ser jeg at Ellinor fremdeles har mye på hjertet. Hun vil gjerne at folk skal få vite om Velferdstinget og jobben de gjør for studenter.

– Du engasjerer deg for noe – si det høyt! Husk at det er bare å ta kontakt, kaffen står alltid på hos oss. Og husk at du skal leve også, sier Ellinor, og legger til en lydeffekt tilnærmet lik en eksplosjon fra en actionfilm.