Kommentar:

80-tallsrenessansen er offisielt her

Publisert Sist oppdatert

Vinylsalget fortsetter å gå oppover og vintageklær fra 80- og 90-tallet har ikke vært så hipt siden – vel, 80- og 90-tallet. I en tid der gjenbruk er det nye hippe prøver også artister som The Weeknd og Miley Cyrus å gjenskape mer analoge tilstander på hitlistene.

Den siste tiden har flere av de virkelig store artistene slått seg på synthpop- trenden, der tidskoloritten ofte skriker 80 og 90-tallet. Et eksempel på dette er The Weeknd sin klassiker «I Feel It Coming» fra 2016, hvor neon-lyssettingen og den generelle estetikken gir liten tvil om hvor inspirasjonen er hentet fra. I tillegg er det også VHS-stil på bildekvaliteten på musikkvideoen (nei, det hjelper ikke å skru bildekvaliteten opp til 1080p).

LES OGSÅ: Det blir fysisk festival i år med Feminalen

Det samme kan sies om den nye singelen til Miley Cyrus, «Midnight Sky». Her virker både synthwave, funky hår og Madonna i 1985 å være inspirasjonskilder. I Norge kan man lett høre de samme trendene hos for eksempel Sigrid, Dagny, og Astrid S, hvor sistnevnte nylig slapp singelen «Dance, Dance, Dance». Der gir synth- landskap, blandet med bass-arp (repeterende synth-bass), og saxofon klare assosiasjoner til lyden av 80-tallet.

Analoge synthesizere har også blitt veldig «inn» igjen, som en kontrast til den mer digitale, «dataproduserte» musikken man kunne høre mye av på 2000-tallet. Nyere forskning tyder også på at analoge lydsignal oppfattes mer autentisk og genuint enn den digitale som igjen kan forklare hvorfor mye eldre musikk og vinyl har kommet i vinden igjen. Eldre musikks gjeninntreden kan også forstås som et motsvar til den digitale tidsalderen. I en tid der tilhørigheten til musikk og eierskapet til artister og band i stor grad har blitt påvirket av streaming, er kanskje dette en naturlig reaksjon.

LES OGSÅ: Nå kan du bestemme hva fyllinga i Nidelva skal hete

Årsaken til at mye av dagens pop- kultur og musikk er preget av en viss tidskoloritt og henger nok mye sammen med nostalgi. Mange som husker eller har vokst opp med en viss type kultur prøver ofte å gjenskape de gode tingene man selv husker fra perioden, noe tv-serien Stranger Things er et godt eksempel på.

Det synes hvertfall å være en trend i popmusikk-industrien der artister og produsenter viser hvordan kreativ, «catchy» synth-pop kan komponeres på måter som samsvarer med samtiden. Det er altså ikke en dårlig ting å se tilbake til gamle klassikere for å skape musikk som treffer tidsånden. 80-tallet er tilbake, og det synes jeg går helt fint.

Mer musikk fra Under Dusken: Anmeldelse: Daufødt – 1000 Island