IKKE I TVIL: Eirik Engene er ikke i tvil om at en bedre opplevelse i grunnskolen hadde gitt ham større tro på egen evne til å fullføre studiet.
IKKE I TVIL: Eirik Engene er ikke i tvil om at en bedre opplevelse i grunnskolen hadde gitt ham større tro på egen evne til å fullføre studiet.

– Jeg fikk ikke noe hjelp eller samtaler for å forstå diagnosen. Jeg fikk bare medisiner

Mange med ADHD har problemer med konsentrasjon. Diagnosen oppleves som et problem for den det gjelder, men helsevesenet og utdanningssystemet kan sykeliggjøre tilstanden ytterligere.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg får en veldig sterk «få meg ut herfra»-følelse. Jeg vil vekk fra zoomskjermen.

Slik beskriver filosofistudenten Eirik Engene følelsen han får i en kjedelig forelesning. Han har ADHD. Han forteller også om problemer med selvregulering, irritasjon og humørsvingninger i hverdagen på sitt fjerde år av en bachelor, hvor han tar opp fag han ikke har bestått.

– Jeg kan være veldig var på lyder. Hvis noen spiser fra en bolle og skraper i skålen, kan jeg bli sint og få lyst til å hive bollen i gulvet.

Eirik Engene sier at en diagnose for mange setter ord på problemer de har opplevd gjennom skoleløpet. Det kan gi en lettelse og en ny forståelse av en selv. Likevel strides forskere fra ulike fagfelt om hvorvidt vi burde sette merkelapp på det et annet samfunn kunne kalt ekstra energi.

Lek, aktivitet og indre driv

Engene kan jobbe veldig hardt med det han er interessert i. Gjennom filosofi tar han tak i det han synes er spennende. Det var det mindre rom for på grunnskolen.

– Det er så mye i skolen som innebærer å sitte stille og lese noe fordi du må. Det handler om å repetere fakta, i stedet for å forstå og tenke selv. Han funderer på om et sterkere fokus på bruk av egne ressurser i læringen kunne passet bedre for de med ADHD.

– I tillegg tror jeg mer aktivitet, tid i naturen og fokus på mestring hadde vært bra. Vi setter opp ting på en viss måte, som gjør at noen ikke får suksess så lett. Noen blir ekskludert.

Han er ikke i tvil om at en bedre opplevelse av skolen i tidlig alder hadde gitt større tro på egen evne til å gjennomføre studier i dag.

– Jo færre som faller utenfor, desto flere folk kan ta del i samfunnet. Det er i alles interesse.

LES OGSÅ: Studentar med arbeidarbakgrunn slit på universitetet

Kritisk til diagnostisering

Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU er opptatt av et samfunnsperspektiv på diagnosen. Han forteller at det kan være stor variasjon i hvor mange som diagnostiseres med ADHD fra fylke til fylke.

– Her er det profesjonelle aktører som har ulik tendens til å stille diagnosen. De bruker de samme manualene, men tolker symptomer ulikt.

Tjora framhever at ADHDdiagnosen kan forenkle forklaringen på sammensatte problemer i samfunnet. Gjennom flere reformer i skolen har kreative og praktiske fag fått mindre plass. Barn som ikke er modne for en stillesittende hverdag, blir plassert for tidlig på skolebenken.

– Vi problematiserer individets prestasjon, i stedet for å se på hva slags skolestruktur barnet er en del av.

Han trekker inn at skolen er en viktige bekreftelsesarena. Det blir et problem at mange ikke opplever mestring og kan falle utenfor.

– Det er et stort fokus på måling og testing. Det er et ensrettet fokus, og ferdigheter som lesing, skriving og regning verdsettes høyt. Jeg mener det er et tap for samfunnet, sier Tjora.

FOR LITE KRITIKK: Professor Aksel Tjora mener mange i dagens samfunn stiller seg for lite kritisk til ADHD-diagnosen.
FOR LITE KRITIKK: Professor Aksel Tjora mener mange i dagens samfunn stiller seg for lite kritisk til ADHD-diagnosen.

Rutiner framfor medisiner

Engene fikk diagnosen tidlig på ungdomsskolen. Han forklarer at medisinene han fikk ikke hjalp betydelig. Derfor sluttet han da han ble eldre.

– Det var vanskelig å sovne fordi kroppen var anspent. Så mistet jeg matlysten.

Det er andre ting som hjelper Engene mer enn medisiner, deriblant struktur i hverdagen og god studieteknikk. Selv tar han mange og hyppige pauser.

– Det kan være vanskelig å starte. Strategien min er å si til meg selv at jeg bare skal lese litt. Da lurer jeg meg selv i gang.

Han passer også på å ikke presse seg for langt.

– Jeg må spille på lag med meg selv.

I mer ustrukturerte perioder tar Engene likevel medisiner. På tross av bivirkninger hjelper de ham til å holde fokus.

– For meg er det en avveining mellom hvor mye medisinene hjelper meg og bivirkningene jeg får.

DEBATT: Hvorfor er ikke NTNU mer ambisiøse, kreative og åpne når det kommer til å utvikle nye metoder for utdanning?

Forskjeller i hjernen gir ikke nødvendigvis diagnose

Psykiateren Terje Torgersen er førsteamanuensis i psykisk helse ved NTNU med doktorgrad i ADHD. Han støtter opp om at struktur og rutiner er gull verdt for å bedre problemene de med ADHD kan oppleve.

– Best mulige matvaner og forsiktighet med rusmidler er viktig. Nok søvn er veldig viktig. Etter en dårlig natt får alle konsentrasjonsproblemer, men det blir ti ganger verre med ADHD.

Han forklarer at mange av symptomene på ADHD er genetisk styrt. Man kan, gjennom undersøkelser av folk med og uten diagnostisert ADHD, se at det er forskjeller i hjernen. Likevel er ikke forskjellene alltid så store, og folk med diagnosen kan også være veldig forskjellige.

– Det ligger mye arbeid bak å stille en slik diagnose. I tillegg må symptomene føre til plagsomme funksjonsproblemer for å få stilt diagnosen.

Tilrettelegging for studenter

Bjørg Næss Frost og Reidar Angell Hansen er rådgivere ved NTNU tilrettelegging. De jobber individrettet mot studenter, for det er viktig at tilretteleggingsmulighetene skal ligge nærmest studenten. Dette gjør at mange studenter først kontakter sin studieveileder ved behov for tilrettelegging.

OPP TIL HVER ENKELT: Bjørg Næss Frost mener medisinering må være opp til hver enkelt.
OPP TIL HVER ENKELT: Bjørg Næss Frost mener medisinering må være opp til hver enkelt.

– Det hender også at vi møter studentene først, og da kobler vi gjerne på institutt eller fakultet, sier Hansen.

Frost legger til at når det gjelder spørsmål som er knyttet opp mot det faglige, så er det faglærer som må avgjøre om tilretteleggingen går på bekostning av de faglige kravene. Likevel forteller hun at NTNU tilrettelegging gjerne bistår.

– Vi kan gi forslag til hvordan ulike problemer kan løses. Vi blir da litt som et bindeledd og en rådgiver for studenter og ansatte.

NTNU tilrettelegging har blant annet mestringskurs for studenter med ADHD. For at kurset skulle kunne avholdes i høst, var de nødt til å gjennomføre det digitalt. Likevel anerkjenner rådgiverne viktigheten av å møtes fysisk, så fysiske kurs til våren er et mål.

LES OGSÅ: Norges største frivillige arbeidsstyrke: alle kvinner

Kognitive hjelpemidler

Dersom man har ADHD, er det mulig å søke om ulike hjelpemidler. Ifølge Frost er det først og fremst kognitive hjelpemidler, som hjelper med å holde konsentrasjonen. Hansen viser fram lyddempende hodetelefoner som et eksempel.

– Man kan søke hos eksamenskontoret om å høre på musikk eller radio. Å be om hjelp og tilrettelegging kan være vanskelig.

Hansen forteller at mange venter lenge med å ta kontakt.

– Mange venter til de har fått så store problemer at de ikke har noe valg.

Frost legger til at studenter med ADHD er blant gruppene de oftest snakker med om tilretteleggingsbehov.

– Når studenter med tilretteleggingsbehov kontakter oss, avtaler vi veiledningssamtaler for å drøfte ulike muligheter. Dersom det er behov for det, avtaler vi oppfølgingsmøter senere også, forteller hun.

NTNU tilrettelegging arrangerer også mestringskurs og tilbyr hjelp til igangsetting av selvhjelpsgrupper. Grunnet stor pågang må man ha en diagnose for å kunne være med på slike tilbud.

– Har du møtt en med ADHD, har du møtt én

Mange forbinder nok ADHD med klassens urokråke. Det kan blant annet settes i sammenheng med at jenter i gjennomsnitt får diagnosen senere enn gutter.

– Mange forteller om en skolehverdag der de ikke føler seg forstått, sier Frost.

Opplevelser fra grunnskolen kan for noen henge igjen i hverdagen som student.

NØYE UTREDNING: Terje Torgersen forteller at det ligger mye arbeid bak å stille en ADHD-diagnose.
NØYE UTREDNING: Terje Torgersen forteller at det ligger mye arbeid bak å stille en ADHD-diagnose.

– Det er veldig forskjellig hvordan man takler ting underveis. Noen har også blitt veldig selvsikre fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Frost.

Som alle andre sykdommer og diagnoser utarter ADHD seg individuelt. Det er stor variasjon i hvordan man opplever tilstanden.

– Det er vanskelig å sette en merkelapp. Har du møtt en med ADHD, så har du møtt én. Det er store variasjoner, understreker Hansen.

Viktig å be om hjelp Til tross for utfordringene kan energien og engasjementet også være positivt. Frost sier personer med ADHD kan oppleves som en ressurs. Hansen legger til at personer med ADHD kan ha evnen til å hyperfokusere, noe som kan være nyttig som student.

– Jeg tror mange skulle ønske de kunne jobbet på samme måte, forteller Hansen.

Selv om det er positivt med engasjement, kan det også bli for mye dersom man ikke klarer å sette grenser. Dette kan føre til stress.

– Da er det kjempeviktig å spørre om hjelp, slik at man slipper å lete etter løsninger alene, forklarer han.

Piller gir ikke studieteknikk

Både Hansen og Frost mener at medisinering må være opp til hver enkelt. Medisiner fungerer forskjellig fra person til person. De kan bidra til bedre konsentrasjon og gjøre det enklere å lære, men det vil fortsatt være viktig å jobbe med å få vanene på plass.

– Jeg pleier å si til studentene at en pille ikke gir studieteknikk, forteller Hansen. Det er også flere behandlinger som ikke baserer seg på medisiner. Da fokuserer man i stor grad på å etablere en struktur.

Frost legger til at det er mange faktorer som spiller inn i spørsmålet om medisinering.

– Det er utrolig forskjellig hva slags erfaringer man har med seg fra barndommen, og hva slags leger man har møtt.

Variasjoner i møte med helsevesenet er noe filosofistudenten Engene kan kjenne seg igjen i. Han følte seg ikke tatt på alvor da han fikk diagnosen.

– Jeg fikk ikke noe hjelp eller samtaler for å forstå diagnosen. Jeg fikk bare medisiner.

Videre forteller Engene at han heller ikke fikk informasjon om at medisinene helst ikke skal kombineres med alkohol, eller at de med ADHD er ekstra sårbare for rusavhengighet.

– Jeg måtte finne ut av mye selv.

Psykiateren Torgersen sier tilbudet er veldig varierende rundt om i landet.

– Absolutt alle burde få tilbud om opplæring i hva diagnosen innebærer, men det er litt tilfeldig hva ulike distriktspsykiatriske sentre tilbyr. Mange voksne opplever nok at de får tilbud om medisiner, og at det er det.

LES OGSÅ: «Ingrid» tok ritalin for å prestere på studiet

Lite kritisk refleksjon

Torgersen presenterer en teori om at økt fokus på psykiske diagnoser og ADHD de siste 20 årene fører til at flere får diagnosen. Han nevner også at utviklingen av nye medikamenter gir økt interesse. Engene på sin side lurer på om ansvaret ligger hos individet eller samfunnet.

– Det hadde vært mindre synlig at folk med ADHD er ulike fra andre, hvis man hadde lagt til rette på en annen måte. Når de likevel kanskje er annerledes og faller ut, skaper det problemer med venner, studier og utdanning, sier Engene om egne erfaringer