Blod, svette og Trondheims beste hangover-kur

Fra første år slo prosjektet Aktiv campus an, og har tatt av blant Trondheims studenter. Selv under fjoråret, hvor idretten var sterkt preget av pandemien, greide man å få på plass 2500 deltakere og over 30 ulike arrangementer. Nå har studentidretten ellers i landet fått øynene opp for prosjektet, og i 2021 blir det for første gang et nasjonalt konsept i byene Oslo, Bergen, Tromsø, Sogndal, og ikke minst Trondheim.

I 2019 ble Aktiv campus arrangert for første gang, som etterfølgeren til prosjektet Treningsløftet fra 2018. Den gangen uttalte leder Eirik Søreide Hansen at «hele konseptet er at vi denne uken skal få hele universitetet i form og trene mest mulig.» Treningsløftet ble med det ene året, men tanken om å skape et tilbud etter fadderukene for å holde seg fysisk aktiv besto, og i 2019 ble Aktiv campus for første gang gjennomført. Prosjektet har tatt avstand fra målsettingen om å trene mest mulig, og heller satt fokus på fysisk aktivitet sammen med andre, og på psykisk helse.

– Hvis vi tar fra 2018 med trenings- løftet, så ser vi et prosjekt som vi ikke helt forbinder med Aktiv campus. Det ble et prosjekt som la litt feil fokus mot studiehverdagen, og hvor målet ble å hente inn flest mulig treningstimer, istedenfor å presentere lavterskel måter å holde seg aktiv, sier prosjektleder for Aktiv campus Monja Lien Jakobsen.

Derfor inneholder Aktiv campus en rekke ulike arrangementer, som capture the flag og amazing race, foredrag om å takle motgang, i tillegg til mer tradisjonelle treningsøkter som intervalltreninger og joggerunde rundt campus hver morgen.

LES OGSÅ: NTNUIs «I» berget

Drives av studentidretten

Jakobsen skal ta fatt på sin andre Aktiv campus-uke som leder. 25-åringen fra Bodø har drevet med idrett så og si hele livet, og kan også vise til flere verv i idrettskretsen i Nordland. Viktigst av alt så bærer også Jakobsen det største vervet innen studentidretten i Trondheim, nemlig leder av Norges største idrettslag, NTNUI. Når man kombinerer vervene som leder av NTNUI og prosjektleder for Aktiv campus, så begynner man å snakke om arbeidstimer som minner mer om enn en hundre prosent stilling enn et frivillig studentverv, uten at Jakobsen selv har noe å si på det.

– Det blir litt lite søvn, ja. Jeg har også ledervervet i NTNUI som jeg må jobbe med, i tillegg til jobb. Heldigvis har jeg gode folk rundt meg som passer på at jeg ikke jobber meg ihjel, men samtidig så blir jeg så gira at jeg ikke greier å holde meg unna heller. Jeg får ordentlig fomo, og må få med meg alt. Jeg må nesten skaffe meg en egen bil, slik at jeg får tid til å stikke innom alt, forteller Jakobsen, mens hun ler.

Vi snakket med prosjektlederen i vår: Store planer for Aktiv campus 2021.

Jakobsen beskriver Aktiv campus som en tredje fadderuke, der fokuset flyttes bort fra alkohol og festing, og over til aktivitet og psykisk helse. Frida Aasen Aukland, som var med på Aktiv campus i fjor, støtter Jakobsen i den beskrivelsen. Aukland, var ny student i fjor, og forteller at Aktiv campus-uken var minst like viktig for henne som fadderukene.

– Jeg fikk med meg en venninne, fordi jeg tenkte det var skummelt å komme alene. Man kan jo fort bli litt redd for å møte opp på slike ting. Men det var haugevis av studenter som møtte opp alene, og de koste seg minst like mye som oss som møtte opp med venner.

Aukland har i år verv i Aktiv campus, og gleder seg til å bidra til å gi nye og gamle studenter enn like god uke som hun selv opplevde. Til studenter som sitter på gjerdet, og lurer på om de skal delta eller ikke når uken starter, har hun en beskjed.

– Aktiv campus er det beste lavterskeltilbudet for studenter etter fadderuka. Det er typisk å si at det er lavterskel, men det er fordi det stemmer. Det finnes minst like gode muligheter for å få seg gode venner her som i fadderuka.

Både Jakobsen og Aukland får støtte i utsagnet sitt fra prorektor for ut- danning ved NTNU, Marit Reitan, som synes innsatsen studentene legger inn i prosjektet gir gevinst for NTNU som utviklingsarena.

– Jeg syns det er et veldig bra tiltak, både fra et folkehelse- og et trivsel- sperspektiv. Mange studenter kommer nye til studiebyen sin og har forlatt det treningstilbudet de hadde hjemme. Aktiv campus er en god introduksjon til treningstilbudet som finnes i studie- byen. Og det er en utmerket måte å bli kjent med flere, i etterkant av Fadderuka.

LES OGSÅ: Høye leiepriser tvinger studentene ut i jobb

Fra treningsløfter til nasjonalt konsept

Jakobsen er ivrig når hun forteller om den eventyrlige veksten prosjektet har hatt det siste året. Hun syns mottakelsen blant de andre studentidrettslagene i landet har vært svært positiv, og gleder seg over at engasjementet i Trondheim har smittet over på andre byer.

– Vi syns Aktiv campus er et fantastisk prosjekt, så klart og det er det mange andre som gjør også. Vi ønsker at flere studenter skal få oppleve det tilbudet vi gir studentene her i Trondheim. Det at flere studentidrettslag kaster seg på og har lyst til å få det til har vært kjempegøy, forteller Jakobsen.

På spørsmålet om hvorfor akkurat Trondheim og studentene her er de som har fått til dette, er svaret ganske enkelt, mener hun.

– Det har veldig mye med ressursene å gjøre. I Trondheim er studentkulturen ganske unik, og man ser hvor mange som vil ha verv og jobbe frivillig. I andre byer kan man fort bli avhengig av å ha noen heltidsansatte i den normale driften av studentidrettslag, og man må kanskje bruke mer tid på å få studenter til å stille frivillig. Her opplever vi at pågangen er så stor at vi faktisk må si nei til folk fordi engasjementet er så stort.

Føler du engasjementet vokser i takt med veksten til Aktiv campus?

– Herregud, ja, bryter Jakobsen ut.

– I år har vi 25 stykker som jobber med prosjektet lokalt her i Trondheim. I fjor var vi fem, der to måtte gi seg underveis i planleggingen, så vi stod igjen med tre stykker som stod for alt av planlegging gjennom hele sommeren. Det sier jo litt at vi nå har havnet i denne situasjonen, at vi må si nei til ivrige personer som vil hjelpe fordi vi er alt for mange.

En hjelpende hånd ut av pandemien

Siden mars 2020 har studenthverdagen i stor grad vært preget av pandemi, og studentidretten er langt ifra noe unntak. Over hele landet har idretten opplevd store nedstengninger, og det er først de siste månedene breddeidretten har kunnet returnere til en slags normal. Jakobsen meddeler at det har vært utfordrende å jobbe med prosjektet gjennom pandemien.

– Jeg har hatt veldig lyst til å fokusere på det sosiale, for det er det som får stud- enter til å ta verv. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært utfordrende, men for selve gjennomføringen av prosjektet har det vært utrolig utfordrende å planlegge. Enkle spørsmål som «kan vi booke dette rommet?» blir plutselig vanskelig å svare på, fordi man vet aldri hva situasjonen vil være når vi kommer til uke 35.

Hos Aktiv campus står det å bedre studenters hverdag sentralt. På deres egne nettsider viser de til resultater fra Studiebarometeret, hvor over halvparten av studenter oppgir at de er mer ensomme etter 12. mars 2020. Selv om Aktiv campus ikke var ment som et koronaprosjekt, ser de fortsatt på seg selv som mulighetsskapende for nye og gamle studenter som trenger et sosialt samhold.

I mars annonserte regjeringen at de skulle gi ut store pengesummer til alle landets universiteter, høyskoler og studentsamskipnader. Av disse pengene mottok Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim 13,2 millioner kroner til å arrangere sosiale lavterskeltilbud, og støtte opp om studentene. Jakobsen legger ikke skjul på at pengene har kommet godt med.

– Vi ser at det å få ting tilbake til normalen etter pandemien er viktig for regjeringen. Det er blitt delegert mye penger til studentsamskipnadene, uten at man har tenkt så mye mer på det enn det. Da har vi vært på ballen og sagt «Hei! Da har vi et godt konsept som dere kan bruke penger på», Så der har vi vært utrolig heldige med den støtten vi har fått.

Jakobsen har også et ønske om at Aktiv Campus skal bli et mer langsiktig prosjekt for studentsamskipnaden og NTNU, og ikke noe som bare skal kastes penger på nå som det er pandemi. Prorektor Marit Reitan deler tanken om at campus over tid skal være en arena som legger mer opp til fysisk aktivitet hos studentene.

– Det er et overordnet mål for NTNU å legge til rette for fysisk aktivitet på campus både utendørs og innendørs. Det er viktig, både for det psykososiale og for å fremme god læring. NTNU har ansvar for å tilrettelegge dagens arealer på campus for bevegelse og aktivitet, men vi har ikke ansvar for tilbudet. Det ansvaret ligger først og fremst hos Sit.

LES OGSÅ: Anmeldelse av 360 campus: som å sminke en gris!

Fremtidens Aktiv campus

Ser man utviklingen fra treningsløftet til dagens nasjonale satsing, minner progresjonen mer om en profesjonell satsing enn at det er ivrige studenter som står bak. Når hun blir spurt om hvordan hun ser for seg utviklingen de neste årene blir, er Jakobsen usikker, men hun har et klart ønske om at alle NTNUIs grupper skal bli involvert i prosjektet, slik at det blir enda flere arrangementer.

– Og så hadde vært gøy å få til en Aktiv campus-uke på vårsemesteret også! Da kan vi få med oss alle de studentene vi ikke fikk med oss under den første uken, og gi dem også et tilbud.

Reitan viser også til at NTNU har muligheter for å satse mer på fysisk aktivitet inne på campus, og at sam- arbeidet med Aktiv campus og student- samskipnaden er sentralt i diskusjonen.

– Aktiv campus har ønsket seg et tettere samarbeid med NTNU, og vi er enige om å møtes noen ganger per semester for å diskutere muligheter og utfordringer. Det er i dag lagt til rette for noe aktivitet på campus, men det ligger helt klart flere muligheter her, både inne og ute. Dette diskuteres og har fokus i det pågående arbeidet med campusutvikling og campussamling og i samarbeid med Sit.

For øyeblikket ser Jakobsen derimot ikke mot noe annet enn uke 35 og de 85 arrangementene som står foran henne. Av de nye arrangementene som holdes for første gang, sliter hun med å velge en favoritt, men lander til slutt på to kandidater.

– Capture the flag på natta med neonfarger! Eller så er det åpnings- seremonien, når vi skal ha «Rainbow run». Da blir det løype gjennom hele byen der man får sett og blitt kjent med byen, velge om man vil bevege seg langt eller kort, og man kan ha på seg masse farger! Det tror jeg blir et ordentlig godstemningsarrangement med masse aktivitetsglede. Vi prøver å gjøre det tydelig at man ikke må løpe. Man kan gå baklengs, rulle, slå hjul eller traske i sitt eget tempo. Hva enn som passer best for seg.