Anmeldelse:

WET LEG - WET LEG

Wet Leg har laget et useriøst kult-rop til alle som er litt forvirra.

Publisert Sist oppdatert

Den britiske duoen, bestående av Rhian Teasdale og Hester Chambers fra Isle of Wight, har vært på enhver indierock fan sin radar etter hitsingelen «Chaise Longue», som kom sommeren 2021. Det hjalp på at Iggy Pop godkjente låta, for «whatever Iggy Pop says», eller hva? Alt dette resulterte i at verden, og meg, hadde store forhåpninger til Wet Leg. Jeg er overrasket og spent på fortsettelsen til et av mine nye favoritt-indieband. Albumet byr på humoristiske linjer med tekst, et primalskrik og historier, som enhver midten-av-20-åra-og-forvirra kan relatere til.

Noe av det kule og fascinerende er den nærmest uinteresserte stemmen til Teasdale, som ligger langt fremme i lydbildet, oppå gitarene og de skarpe trommene. Likevel er lydbildet jordnært og man føler seg hjemme. Det er lekent og trist, det er nyskapende men gammelt, og ikke minst - utrolig fengende.

Det er soveroms-pop, bare rockete. Det er Breeders, The Strokes og ikke minst Sleater-Kinney. Noe som er utrolig fett for alle oss som har ventet på at noen skal høres ut som Sleater-Kinney. De har debutsjarmen og umiddelbarheten til Arctic Monkeys, og de har potensiale til å bli store. Tekstene inneholder alt fra kødding om alt som er på salg på matbutikken, roping om hvor høye de ble den ene kvelden, og hyggelige rim som på låta «Oh No», med «You're so Woke/Diet Coke». Gjennom plata er det en destruktiv følelse, et skrik om hjelp, men så ender det i at alt som egentlig trengs for å fikse alle livets problemer er et boblebad.

LES OGSÅ: Sondre Lerche - Avatars of Love

Åpningssporet «Being in Love» handler om hvordan det er å ikke sove, ikke spise, ikke tenke, ikke klare noen ting, fordi du er forelsket i en altoppslukende, farlig kjærlighet. «I lost my appetite / I cannot sleep at night / I cannot concentrate / I do not feel too great / The world is caving in / And I'm kinda strugglin' / I kinda like it cause it feels like being in love.» Selv om teksten er deprimerende og selvdestruktiv, er ikke det så farlig i disse korte to minuttene.

«Angelica» er historien om den festen du ikke ville på, men ble dratt med på mot din vilje, og det var akkurat like dritt som du forestilte deg. Den berusede gutten i det nystartede bandet som prøver seg, og ber deg om å høre på singelen de akkurat har sluppet, mens alt du egentlig vil er å finne den gratis ølen du ble lovet. Følelsen av å ville rømme, komme seg ut og drite i alt fortsetter på «I don't wanna go out». Du er 28, og befinner seg fortsatt med samme folka, gjøre de samme tingene og begynner å innse hvordan alle kommer til å dø og ingenting egentlig betyr noe. Folk starter fortsatt band og tror de kommer til å lykkes. Duoen gir en faen i om du er kul, og i band. «I heard that you started a band / Oh yeah! / I heard that you moved to LA / Oh yeah! / Are you gonna stay young forever? / You said "Yeah!" / And I just walk away.»

LES OGSÅ: Psychic Graveyard/USA Nails - Split

Den feteste låta, «Wet Dream», passer til hvilken som helst åpningsscene i en film, hvis filmen inkluderer kåte tenåringer, en bil, en DVD-sjappe og masse, masse øl. Trommene ligger som en stressfaktor, som sammen med stemmen til Teasdale bygger seg opp til å eksplodere i et utrop - «Let's Begin»!

Etter dette tar Wet Leg tempoet litt ned og leverer «Convincing» og «Loving You», som er mer popete og pene. Mindre skranglete, roligere og toneleiet er lystigere. Selv om tekstene er like mørke og humoristiske. Slik som på «Loving You», som er et hatbrev til enhver eks. «I don't wanna have to be friends / I don't wanna have to pretend / I don't wanna meet your girlfriend / Hope you choke on your girlfriend.» Lo du? Det er lov.

LES OGSÅ: Denzel Curry - Melt My Eyez See Your Future

Gjennom hele albumet eksperimenterer Wet Leg med rocken, og samspillet mellom prating, ekko, koring og synging funker, det er kult, det er hjemmekoselig. Det er hatbrevet man aldri turte å sende til den som knuste deg. Det er talen man vil holde for den det ikke funket med. Det er det du vil si til den idiot-hipsteren i bandet. Det er meldingen til den som ødela alt. Det er en «fuck you» til alt og alle som sier hvordan du skal oppføre deg, hva du skal si, hvem du skal være.

Wet Leg har gitt oss et sterkt debutalbum, og beviser at de er her for å bli. Det er depressivt og moro. Det er trist og fint. Det er verdt en lytt om du er på en berg og dalbane, om du er noen som forsøker å finne meningen med livet men har innsett at det ikke er noen og det er helt okey. Det er et album for deg som akkurat har blitt dumpa, deg som skal dumpe noen eller du som bare vil le litt av livet. Så ta deg et boblebad og chill til litt moro rock ‘n roll.