DE TRE PØLSKETERER: Oignon Frit, Le Dog og Dijon inntok sine
lekre retter foran tissebusken.
DE TRE PØLSKETERER: Oignon Frit, Le Dog og Dijon inntok sine lekre retter foran tissebusken.

Nattmat om dagen: Sesam

Sesam, sesam, lukk deg opp!

Publisert Sist oppdatert

Fluene florerer i det fluorescerende lyset i Sesams lokaler på Samfundet. Le Dog enser ikke dette, da han er ivrig opptatt med å skjelle ut Dijon:

– Slutt å gnål om det pølsekostymet, casse-toi!

Oignon Frit forsøker å redde Dijon fra Le Dogs galle og spør omsorgsfullt om Le Dog ikke har tatt på seg litt for mange studiepoeng denne høsten. «Sist jeg så deg hadde du en forelesning på det ene øret,» sier hun bekymret. «Det har ingenting med pølser å gjøre!» glefser Le Dog mot Oignon Frit, før han gyver løs på Dijon igjen: «Bordelle, i dag anmelder vi ikke engang pølser.»

Fikk du ikke med deg forrige «Nattmat om dagen»? Les den her!

Det er sant. Sesam har tydeligvis kapitulert for 7-Eleven på pølsefronten og har ikke en eneste pølse på menyen. I tillegg er De Tre Pølsketerer litt lei av pølse – og det etter kun én gang. «Egentlig er jeg litt imot hele konseptet», kommenterer Le Dog. «Hvorfor er vi fortsatt her? Jeg mener, ikke metafysisk – Dieu merci! – men rent fysisk?»

Oignon Frit får øye på Karen Mjør, som er i ferd med å gjøre det hun gjør best – nemlig å posere for pressebilder foran Samfundet. «Karen Mjør!» roper Dijon håpefullt, men hun enser ikke pølsketerene utenfor Sesam. Derfor tagger vi henne her: @karenmjor.

TREKLØVER: To burgere og en grønn mix venter Le Dog, Oignon Frit og Dijon.
TREKLØVER: To burgere og en grønn mix venter Le Dog, Oignon Frit og Dijon.

Dijon insinuerer edruelig at de kanskje burde være mer forsiktige med hvem de henger ut i artikler fra Samfundet. «Bortsett fra Pirum», skyter han inn raskt. «Pirum, kan de egentlig lese?» spør Oignon Frit, genuint forundret.

Etter å ha diskutert pølseprosjektets videre livsudyktighet, bestemmer de tre anmelderne seg likevel for å fortsette – sulten er for sterk. Dijon og Le Dog velger hver sin magnum-hamburger, 333 gram av fettdryppende, kjøtthungrig kjærlighet – det håper de iallefall. Oignon Frit må ha mistet en eller annen vital skrue, hun bestiller en «Grønn Mix Salat» på Duskens regning.

LES OGSÅ: Digitale kinosaler og Covid-skrekk

Det vil si, Le Dog tar bestillingene. Kokken godtar ikke muntlige bestillinger, selv om det knapt er snakk om tre retter. Le Dog må dermed skrive ned bestillingene på en lapp, noe han knapt har gjort siden skjønnskrift-timene i fjerdeklasse. Heller ikke dette godtar Le Chef, som skriver en ny lapp med mer forståelige hieroglyfer: «GRØNN MIX SALAT».

Herremåltidet blir inntatt al fresco på Elgeseter kirkegård (Høyskoleparken, red.anm.). Dijon tygger taust på burgeren sin og grubler: «Tenk at en pølse til 25,- kan smake så mye bedre enn en burger til over hundre kroner». Han innser at han ikke har snakket på en stund og begynner forsiktig på sitt modus operandi: «Greia med Proust …», før han blir avbrutt av Oignon Frit, som fortviler høylytt over at hun i et sunt øyeblikk valgte salat. «Se!» tordner hun og peker på sin grønne mix, «du kan se salsaen gjemme seg under der! Og dette brødet er bare en stusselig lompe

GAPER OVER: Dijon og Le Dog gjør seg klare til å
bite over sine enorme 333 gram storfe.
GAPER OVER: Dijon og Le Dog gjør seg klare til å bite over sine enorme 333 gram storfe.

«Det proustske univers …» forsøker Dijon igjen, men blir avbrutt av et høylydt «Putain!» fra Le Dog, som er tydelig skuffet over BBQ-sausen: «Det er altfor mye vinaigre (eddik, red.anm.), jeg drukner i vinaigre! À propos var det nøyaktig dette Bergson (fransk filosof, red.anm.) påpekte til Jaurès (annen fransk filosof, red.anm.) etter at Chateaubriand (fransk forfatter, red.anm.) hadde bommet totalt med sine vinaigrette-oppskrifter i Memoires d’autre-tombe (fransk biografi, red. anm.). Vinaigre bør anvendes ytterst, ytt-teZttterst sparsommelig.» Oignon Frit prøver å nikke og kremte samtidig, men ender opp med å sette et salsamarinert salatblad i halsen.

SPILLANMELDELSE: Ekte crash-kokain

Dijon ser sitt snitt, og med munnen full av chiliburger fortsetter han i et halsbrekkende tempo: “Da jeg fablet om det proustske univers, mente jeg at leseropplevelsen er en koherent estetisk nytelse!” De siste, triste smulene spruter fra munnen hans og ned på gresset, uten at noen andre viser tegn til å svare. Le Dog legger ned burgeren og fisker fram datamaskinenfra sekken. De andre to utvikler undrende rynker over pannebraskene, idet Le Dog tar på seg de støydempende hodetelefonene.

«Hva skal du nå?» spør Dijon.

«Jeg har en digital kollokvie.»

«Midt i pølsetesten vår?»

«Oui. Slapp av, dere er ikke i veien. Bare vær litt stille.»