En visuell fest for sjela

Shakespeare på trøndersk byr på utfordringer, men treffer med all sin glans.

Publisert Sist oppdatert

Romeo og Juliet, Trøndelag teater
Spilletid: tre timer. Regi: Kjersti Haugen

Vi er midt i første akt, og foran meg danser de elleve skuespillerne synkront, mens komponist og lyddesigner Magnus Børmark synger en italiensk disco-aktig ballade som gir assosiasjoner til en kjent, europeisk musikkonkurranse. Scenen lyses opp av en forførerisk rosafarge og på lerretet vises et stort hjerte. Det føles ut som vi er på en god, gammeldags fest. Sekvensen er en av mange hjertevarme scener i den ellers brutale forestillingen om det klassiske dramaet Romeo og Juliet. Regissør Kjersti Haugen forener fortid og framtid med disse uvanlige krysningene.

Vi tas med til Verona, der byen er i konflikt på grunn av et gjensidig hat mellom de to samfunnstoppene Capulet og Montague. Romeo Montague, spilt av Carl Martin Eggesbø, er nedstemt fordi han er ulykkelig forelsket i Rosalind, en av herr Capulets nieser. Romeo overtales av fetteren sin Benvolio (Jon Lockert Rohde) og Mercutio (Mira Dyrnes Askelund) om å dra på ballet til Capulet-familien for å oppsøke Rosalind.

LES OGSÅ: De beste albumene fra 2020

På det samme ballet er Paris (Mats Moe) for å treffe Juliet, spilt av Ragne Grande, i håp om å gifte seg med henne. Det hele tar en helomvending da Romeo møter Juliet ved en tilfeldighet, og de begynner å danse sammen. De blir øyeblikkelig betatt av hverandre, og dermed går planen til Paris i vasken.

Videre får vi se den kjente balkong-scenen, hvor Romeo og Juliet innrømmer sin kjærlighet for hverandre og snakker om å gifte seg. Dette viser et første glimt av den gode kjemien mellom skuespiller Carl Martin Eggesbø og Ragne Grande. De lengselsfulle blikkene, og den dirrende stemningen er til å ta og føle på. Det er medrivende å se hvordan skuespillerne spiller mot hverandre, spesielt i de mer tragiske og hjerteskjærende scenene mot slutten.

LES OGSÅ: Nå kan du få deler av koronalånet omgjort til stipend

Det visuelle uttrykket er ekstravagant, lekent og humoristisk. Neonlysene er tidsriktige, og den grå scenen speiler en apokalyptisk tid som føles kjent. Antrekkene er til å dåne av, der det glitrer og flagrer av sateng om hverandre. Scenograf og kostymedesigner Katrin Bombe har truffet blink. Jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider var altfor oppslukt i Paris’ antrekk og lumske smil, til at jeg klarte å følge med på alt han sa. Jeg synes også at Romeo og Juliets matchende, androgyne utseende fungerer på en utmerket måte, der det fysiske uttrykket speiler deres likhet og tilhørighet. De er ment for hverandre, rett og slett fordi de matcher.

Skuespillerprestasjonene henger høyt. Mira Dyrnes Askelund som Mercutio og Mats Moe som Paris leverer strålende prestasjoner, og er noen av mine favoritter å se på scenen. Mercutio fungerer som comic relief, med sin brautene framstilling og vulgære replikker. Paris er alltid morsom å følge med på, med sitt yndige, men falske vesen og lure smil. Spesielt gøy er det å se Paris og Fru Capulet (Madeleine Brandtzæg Nilsen) i scener sammen, for en fargerik duo!

Bokanmeldelse: En diktsamling verdig nobelprisen i litteratur

Stykkets visuelle storslagenhet står sterkt, men språket halter. Hans Magnus Ystgaard har oversatt stykket, og vi får høre morsomme oversettelser som «For veitjan i Verona». Det er ambisiøst å oversette et så kjært og komplekst stykke til nordtrøndersk. Idéen er god, men i praksis fungerer det ikke like godt. Det er vanskelig å følge med på handlingen, og man må virkelig konsentrere seg for å få med seg replikkene. Oversettelsen tar tidvis fokuset vekk fra en historie som drives av detaljerte setninger og dynamiske karakterer. Tempoet på dialogene går av og til for fort, eller så er det uttalelsene som gjør at jeg sitter igjen som et spørsmålstegn av og til. For en stakkar som ikke er trønder, kan man fort dette av.

Jeg anbefaler deg å se stykket, selv om språket kan være vanskelig til tider. Bare vær forberedt på det, for det var ikke jeg. Om du savner fest er dette utvilsomt et godt alternativ til den vante helgeaktiviteten. Stykket innebærer en tre-timers lang virkelighetsflukt de fleste vil nyte godt av.