En kulturell helaften

Ah Kulturnatt, denne herlige natt full av kultur. Denne fyrstelige aften hvor man kan vandre rundt i gamle Nidaros og oppleve alle dens bugnende, kunstneriske skatter. Som natt må den se seg slått av «arabiske …» og «o helga …», men: i kveld er natten kulturell. Over og gjennom byen lyder storbands blåseinstrumenter i tonal dissonans med Domens ljomende klokkeklang. I samspill skaper de et grusomt leven, og en nesten brukbar metafor for kveldens overflod av inntrykk. I denne fagre ettermiddagssymfonien setter et knippe kulturjournalister ut på sin kulturelle rundtur.

Pikant poesikveld

Vår helaften åpner på poesikveld med åpen mikrofon i Kunsthall Trondheim. Hvorvidt dette skyldes overvekten av litteraturstudenter i redaksjonen skal ikke kommenteres ytterligere. En kort introduksjon av formatet leder inn i et arrangement definert av en dyp kjærlighet til språk og språklig uttrykk. En ung, mørkhåret kvinne introduserer seg selv ydmykt med navnet sitt og setningen «jeg skrev dette». Hun ser sjenert ned i bakken mens hun fremfører et rått, sårt dikt om lyst. En sortkledd mann snakker om å ikke helt takle voksenlivet gjennom et vanskelig kjærlighetsforhold. Stemmen skjelver i diktets mest intense partier, oppriktigheten når hele publikum. Dikt fremføres også på fremmedspråk: arabisk, italiensk, farsi, polsk med flere, og musikaliteten i språk skinner gjennom på helt unikt vis når det er adskilt fra forståelse. Første dikt introduseres på noe nervøs og gebrokken engelsk, og stemmen frigjøres når han begynner å lese på farsi. Hver tone og hver pause skinner av musikalitet, og trollbinder et publikum som for det meste ikke forstår et kløyva ord.

Høydepunkt: En poet fra Mexico City avbryter sitt dikts filosofiske introspeksjon med en plutselig erotisk digresjon som får kulturredaksjonen til å rødme.

Spenstig samtidskunst

I det vi ankommer Trøndelag senter for samtidskunst er det første som slår oss mangfoldet i arbeider. Et stort, figurativt maleri med gule badeender og en rosa flamingobadering. Remser og biter av skittent tøy, nøye og stilistisk arrangert. En naken kvinne med to avhogde hoder i hver sin arm, stilmessig tydelig inspirert av gatekunst. Redaksjonen sprer seg raskt i lokalet og blir stående og stirre på hver sin favoritt: ja, det er høykonsept, ja, det er litt selvhøytidelig, og ja, det kommer til å være verk du syns er teite. Men, invester litt godvilje og gå inn med åpent sinn så er det et bredt utvalg av formater og uttrykk å rives med av. Alle er investerte i å utnytte sine uttrykksformer til det fulleste for et moderne publikum.

Høydepunkt: Sabina Jacobssons Søppel Post, animasjonsvideo som skildrer de mest bisarre utdragene fra kunstnerens spam-innboks.

LES OGSÅ: Trondheim Renholdsverk vil i høst teste ut kildesortering av matavfall i enkelte bydeler.

Treffende tegninger

Utdrag fra en stor utstilling av blekktegninger i serien The Sun & The Moon. Inspirert av tarot fremstiller verkene mangefasetterte dimensjoner av kvinnelig styrke og dybde. Tegningene er utført med stor varsomhet; motivene er sterke kvinneskikkelser sammen med rik natursymbolikk. Resultatet er et selvhevdende, okkult uttrykk. Ingen strek eller prikk fra blekkpennen er overlatt til tilfeldighetene. En medbesøkende går raskt mot kunstneren Vilde Hage Aune og sier at bildene er veldig fine, men at alle “ser helt like ut”. Hun er også skuffet over at ingen av tegningene avbilder menn. Denne utstillingen finner sted i Feministhuset. Det er med andre ord ikke bare fra barn og fulle folk man får høre sannheten, men også voksne damer over 50. Kunstkritikken lever i beste velgående blant Trondheims befolkning, og vi satser på at ingen av dem utfordrer oss på spalteplass.

Høydepunkt: Den barmfagre blomsterpotten Miss Pearl Tits som prydet vindusposten.

Gjestfritt galleri

Etter ankomst i Atelier St. Olav innså vi at dette var en interaktiv affære med fargelære og malerteknikk, vi så derfor på det som fornuftig å ikke dvele for lenge her. Ingen av oss er særlig interesserte i å utsette oss selv for kunstkritikk, vi er intimt kjente med hvor nådeløst slikt kan være. Et kort dykk ned i den vidunderlige lukten av oljemaling og så raskt ut igjen, slik tar man best del i malerkunstens verden.

Høydepunkt: Utvalget av antibac ved inngangspartiet, seks ulike sorter!

LES OGSÅ: Én person besvimte etter å ha sett Eskil Vogts nye film: – Jeg ville lage en skummel film hvor man ble litt rystet.

Kult kunstmuseum!

På vei gjennom Trondheim kunstmuseum bruker redaksjonen god tid, som sømmer seg slik en stolt institusjon. Klassiske malerier og skulpturer møter interaktive former og moderne medier på vakkert omslynget vis i museets ganger. I andre etasje er fire rom dedikert til hver sin kunstner som alle konkurrerer om publikumspris, samtlige hadde hver sin forkjemper i redaksjonen. En kubisk installasjon midt i et rom minner et redaksjonsmedlem på en smertefull opplevelse fra Irish Museum of Modern Art i Dublin: vedkommende satte seg på det som tilsynelatende var en benk, men en museumsvakt påpekte raskt at «benken» var en del av utstillingen. Tross slike smertefulle minner nyter redaksjonen museet stort.

Høydepunkt: hjertet av byggets mange skatter under kulturnatten må være organisert papirlanternemaling for barn og overivrige kulturjournalister. Tross begrenset palett ender redaksjonen opp med hvert sitt lille papirmesterverk. Anbefales på det varmeste! Vi har dog noe kritikk å gi. Paint and sip med lerret er blitt litt for 2020. Hadde det vært mulig å nyte en Dahls mens vi malte vår papirlanterne hadde dette vært det perfekte arrangement. Vi benytter derfor anledningen til å ydmykt anbefale alkoholsalg neste år, eventuelt fri bar. Anbefaler også arrangementtittelen «Papirlanterne: After Dark», kreditter oss gjerne!

Nattens ende

I mørket vandrer redaksjonen ut av Trondheim kunstmuseum, med hver vår papirlanterne lysende foran oss. Inntrykkene har vært mange, diskusjonene intense. Vi har ledd, vi har grått, og ikke minst: vi har hatt det veldig hyggelig. Vi takker Trondheims rike kulturliv, som har latt oss oppleve alt dette på en aften. Kulturnatt, vi sees igjen neste år!

LES OGSÅ: Dune er et friskt pust for moderne sci-fi