Artister å se opp for i 2022

Hvilke artister kommer til å slå gjennom det kommende året? Dette er Under Dusken sine spådommer for musikkåret 2022.

Publisert Sist oppdatert

Metteson

Metteson, eller Sverre Breivik, som mossingen egentlig heter, er det man må kalle en artist i ordets sanneste for- stand: bombastisk, fantastisk innlevende og sprudlende av liv. Breivik er utdannet skuespiller og har erfaring fra flere store roller i oppsetninger på Den nationale scene i Bergen, noe som raskt kommer til syne når han tar på seg rollen som Metteson. På fjorårets debutplate Convince Me, en EP bestående av fem korte, men deilige låter, flommer Metteson over av følelser og sensualitet. I klassisk 80-tallsstil serverer han fargesprakende, introspektiv og dansbar elektropop på samme nivå som Robyn. Convince Me er definitivt ikke det siste vi har sett fra pop-kronprinsen Metteson.

– Øyvind Soldal Rasmussen

LES OGSÅ: RLE med stor K

Prince Shakir

Den amerikanske rapperen ga ut sitt debutalbum i 2021, men har allerede vist et mektig talent innenfor musikkprod- uksjon. Åpenbart påvirket av artister som Earl Sweatshirt og MF DOOM er musikken hans fylt med tekst framført over enkle lo-fi instrumentaler, levert med en behagelig og monoton vokal. Det som skiller Prince Shakir fra andre innenfor hans felt, er hans evne til å anerkjenne både det positive og det negative. Tematikken er ikke låst fast til å være depressiv, og på lik linje er instrumentalene heller ikke låste til å være mørke og bråkete. Prince Shakir mestrer et lydbilde bestående av alt fra jazz til progressiv rock, og dette er definitivt en å følge med på i året som kommer.

– Even Kaushik

LES OGSÅ: Utlånstjenesten har de perfekte lokalene - Nå ber Sit dem vurdere å flytte

Veps De fire

Oslo-jentene i Veps er et forfriskende pust i den norske indie-popscenen etter at de kom med EP-en Open the Door i fjor sommer, som ble utgitt på det amerikanske plateselskapet Kanine Records. De balanserer relaterbare tekster og fengende refreng med en sterk 90-talls estetikk. Noen av inspirasjonskildene må være band som Throwing Muses og Pixies, men Veps har oppgradert til et moderne lydbilde. Oppå alt dette ligger den særegne, såre vokalen til vokalist Laura Dodson og en underliggende, leken indie-beat, som gjør at sluttproduktet blir genuint digg-bart. Veps er unge og svært lovende, og jeg gleder meg til å se hva 2022 har å by på for jentene.

– Hannah Kleiven

brenn.

brenn. har i flere år gjort rock aktuelt for et nytt og yngre publikum i Norge. I en sjanger der gubbefaktoren ofte er farlig høy, leker brenn. seg med stilen på en måte som føles relevant og nyskapende i indierock-verden. De har et suverent debutalbum bak seg, og har de siste årene vist seg å være et av Norges mest energiske liveband. Det vanskelige andrealbumet blir utgitt allerede 7. januar, men kruttsterke og fengende singler som «Vandrer på solskinn», «Jeg blir så dum» og «Gi meg litt fred» signaliserer at bandet ikke har mistet piffen. Så gjelder det bare å få åpnet samfunnet, så vi igjen kan delta i koselige moshpits sammen med Norges søteste rockeduo.

– Magnus Rygge

Les UDs anmeldelse av brenn.s andre album her.

ARY

Trønderjenta Ariadne Loinsworth Jenssen gjorde et etterlengtet comeback i 2020, etter nesten fire år ute av rampelyset. Siden dette har hun servert singel på singel, hvor så og si alle har truffet blink, og det er tydelig at hun med en pause fra bransjen har funnet sin musikkstil. «Oh My God», «Moth to a Flame» og «Birthday» er noen eksempler på topplistearsenalet hennes, og det føles som om ARY har lagt det kommersielle til side og brukt tiden i hjemmestudio på å lage musikken hun selv har lyst til å lage. I løpet av fjoråret har hun også rukket å samarbeide med anerkjente artister som Emilie Nicolas, Gundelach og Bendik HK. Om fjoråret var en smakebit, gleder jeg meg til å få servert herremåltidet på debut- albumet som forventes i februar i år. Etter å ha vært så heldig å få oppleve ARY på hjemmebane på Byscenen i fjor sommer, forventer jeg intet mindre enn å se henne på en rekke festivalplakater i år også, da musikken hennes definitivt fortjener å skinne live.

– Tina Løvås

Vi snakket med ARY i 2020: Færre kompromisser, mer musikk.

Living Alma

Halden-bandet Living Alma lager behagelig folk-inspirert pop med hint av moderne ny-psykedelia og indie- rock. De kan foreløpig sies å være blant Østfolds skjulte perler, til tross for låter av imponerende høy kvalitet. De EP-debuterte med Sleepy Sun i 2019, som er en svært god debut med modne låtarr- angementer og profesjonell produksjon. Etter denne har de gitt ut tre flotte singler. Spesielt de to 2021-singlene «All That You See and Do» og «Fine by Me» viser bandets sterke meloditeft på sitt beste. Bandet har jevnt over et sjarmerende og jordnært lydbilde, som jeg håper vi vil høre mer av i året som kommer.

– Magnus Rygge

Why Kai

Why Kai leverer spennende norsk elektronika, og til tross for kun en håndfull singler og en EP i diskografien er det ingenting som tyder på at gruppa mangler musikalsk ferdighet. Det som nå er en gruppe bestående av fire medlemmer, begynte som et soloprosjekt av Kai von der Lippe, som viser talent innenfor sjangerblanding og inkorpo- rering av natur- og bylyder. Hver låt på EP-en gir en smakebit på hva man kan forvente i framtiden. Der én låt viser gruppas forståelse av dansbare rytmer og fengende pianotoner, viser den neste deres evne til å navigere seg sømløst gjennom et melankolsk og nedstrippet lydbilde. Det er bare å glede seg til mer musikk fra det som definitivt kommer til å bli en av de store norske elektronikagruppene.

– Even Kaushik

Wet Leg

Det er sjelden at et band kommer med en debutsingel som slår an like godt som «Chaise Lounge» gjorde i sommer, da den krasjlandet i ørene på enhver indie-rock fan. Duoen fra Isle of Wight, bestående av Rhian Teasdale og Hester Chambers, har alle referansene i orden. Musikalsk høres de ut som bastardbarnet til Breeders og Pavement, krysset med den uredde britiske debutsjarmen til Arctic Monkeys. «Chaise Longue» er en slik smart, sjarmerende, og useriøs pop-bombe som du ikke blir kvitt, med et lo- fi disko-beat som gjør låten uanstrengt kul. På andresingelen «Wet Dream» viser de seg fra en litt lunere side, som lover godt for det kommende albumet i april. Etter millioner av strømminger og en lang turné planlagt i 2022 blir det spennende å se om Wet Leg bare var et par gode singler eller om de har kommet for å bli.

– Hannah Kleiven

Morray

Da Morray i 2020 slapp singelen «Quicksand», markerte han seg umiddelbart som en lovende skikk- else i rappverden. Han kombinerer sin tidligere rolle som hovedsanger for kirkekoret i Fayetteville med livet på gata, som en personifisering av 2Pacs «Ghetto Gospel». Med sin kraftige stemme og fengende refreng har han virkelig etablert seg som en artist å følge med på. Høydepunktet i hans korte karriere er en gjesteopptreden på J. Cole sitt album The Off-Season, hvor han var med på låta «My Life». Siden 2020 har han vist at han fortjener en plass i bransjen, og mye tyder på at han er kommet for å bli. Derimot mangler Morray et dynamisk lydbilde, noe som i lengden blir generisk. Vi får håpe han fortsetter å utvikle lyden sin, da kan det ende riktig bra.

– Kasper Myrhaug Galta