<b>TILBAKE:</b> ARY er nå tilbake etter flere år ute av musikkbransjen.
TILBAKE: ARY er nå tilbake etter flere år ute av musikkbransjen.

Færre kompromisser, mer musikk

Kritikerroste ARY ble spådd en lys framtid da hun slo gjennom i 2016 med låter som «The Sea» og «Childhood Dreams». To år senere forsvant hun fra offentligheten. Nå er artisten fra Trondheim tilbake med ny musikk, blant annet med en hyllest til sin avdøde tvillingbror.

Publisert Sist oppdatert

Ariadne Loinsworth Jenssen, bedre kjent som ARY, bor nå i Oslo. Hun tilbringer mye tid alene i stua si, hvor musikkproduksjonen finner sted. Under Dusken tar en prat med artisten over videochat for å få fatt i hva hun har brukt tiden utenfor offentligheten på, og hva som skiller den nye musikken hennes fra den gamle.

Pangstart på karrieren

Selv begynte hun karrieren som en klassisk soveromsprodusent. Etter tre måneder sendte hun det hun hadde laget til vennene sine, som åpnet dørene for henne i starten av karrieren.

– Når jeg tenker tilbake på det så tenker jeg «Å herlighet, har jeg virkelig sendt ut det her til vennene mine?», men de var veldig støttende, og hadde muligheten til å introdusere meg for bransjen. En av mine første gigs var i operaen fordi ei venninne av meg var lærer ved motefagskolen Esmod i Oslo, og de hadde et moteshow der. Det var litt av en pangstart.

På spørsmål om hva som var motivasjonen for å starte med musikk, svarer hun at det hele tiden har «kjentes rett».

– Jeg har aldri funnet noe jeg har vært i nærheten av like god til. Jeg var 20 år da jeg lagde beats for første gang og fikk raskt veldig god respons. Det gjorde at det føltes veldig riktig å jobbe med dette.

LES OGSÅ: Gløshaugen Legesenter: like mye klamydia til tross for korona

Fikk høre at musikken var dritt

Til tross for god respons på musikken, kunne ARY i begynnelsen av karrieren også få krasse tilbakemeldinger.

– I starten kunne folk rundt meg gi tilbakemeldinger slik som «dette er drit, begynn på nytt». Selv om det jeg lagde kanskje objektivt sett var dritt, føler jeg ikke at det noen rundt en artist sin rolle å rakke ned på artisten, det er jeg god nok til å gjøre på egen hånd.

Hun forteller også om perioder med dårlig artistisk selvtillit.

– Å fokusere på det som har potensial til å bli bedre, er det som har gitt meg konkurranselyst overfor meg selv når jeg lager musikk. Men det har også ført til perioder med ekstremt dårlig selvtillit. Og med dårlig selvtillit, mister man motivasjonen til å jobbe med musikk, fordi det føles som man aldri kan bli bedre.

I dag er det en liten sirkel mennesker rundt artisten som hun alltid lar lytte til musikken hennes under utvikling.

– Jeg har et knippe folk jeg stoler på til å høre musikken min før den er ferdig. Spesielt manageren min, han får høre på alt. Kjæresten min, Martin, får også høre.

Tar saken i egne hender

<b>FRA STUA: </b>Vi tok en prat med ARY over videochat.
FRA STUA: Vi tok en prat med ARY over videochat.

I prosessen med å komme tilbake med nye utgivelser, beskriver ARY en lang leting etter den rette produsenten hun kunne ha faste samarbeid med.

– Jeg har reist mye rundt og jobbet med mange forskjellige produsenter, men aldri funnet den ene produsenten jeg «klikka med» så mye med at jeg hadde lyst til å lage all musikken min med dem. Men i fjor skjønte jeg at det er ingen som kommer for å redde meg, jeg må gjøre det selv.

Selv om ARY hele veien har produsert deler av musikken i bakgrunnen, var det å ta over hele produksjonen av egen musikk svært frigjørende.

– Jeg synes det har vært vanskelig å sette fingeren på hva som skulle være «min ting». Jeg følte at denne utviklingsprosessen ble enklere da jeg begynte å utforske produsering selv. Terskelen for å teste nye ting ble lavere. For eksempel har jeg vært innom mange subsjangere innenfor pop. Jeg trengte ikke ta hensyn til hva andre ønsket at jeg skulle lage lengre, og akkurat det har vært veldig frigjørende for meg.

LES OGSÅ: Om Samfundetstyret får det som de vil, kan du henge på Huset leenge natt til 4. november

Forhandler ikke lengre om musikken

I en bransje hvor mange artister slår gjennom ved å bli sendt inn i mange forskjellige sessions, en enkeltstående innspilling, var det å gi ut et session-album det siste ARY ønsket.

– Jeg føler man kan høre i den tidlige musikken min at den er blitt laget i hundre forskjellige rom med hundre forskjellige mennesker. Og selv om det var veldig gøy, og produksjonen på låtene var helt fantastisk, så skapes det ikke en gjennomgående og tydelig sound av det. Det føles altfor tilfeldig.

ARY beskriver nå følelsen av at musikken hennes henger mer sammen.

– Bare det at jeg produserer musikken min selv gjør at låtene automatisk høres sammenhengende ut for meg. Jeg har med meg noen co-produsenter når jeg lager musikk nå, men det er alltid jeg som ferdigstiller den. Det gjør at jeg fremdeles kan eksperimentere med musikken. Så selv om jeg bruker ulike synther eller ulike samples, så har musikken min en slags rød tråd.

Trondheims-jenta er takknemlig for at hun har fått jobbe med mange dyktige produsenter, og trekker fram låta «The Sea» som eksempel på den høyere produksjonskvaliteten sammenlignet med hennes ferdigheter i dag.

– I denne omgangen har jeg derimot ikke gått på kompromisser med noen andre, og hver eneste endring på musikken som har vært forslag fra andre er blitt gjort fordi jeg selv var enig i valget. Det gjør at det føles mer genuint og personlig.

Det at musikken ikke lenger er et resultat av firing og forhandlinger reflekteres i produktet.

– Jeg opplever musikken min som mer tålmodig denne gangen. Jeg har tatt meg bedre tid og ingen forhastede konklusjoner er blitt tatt. Det gjør kanskje også at man må være mer tålmodig for å lytte til musikken min, fordi den er mer innadvendt og lukket. Men det føles som jeg endelig har funnet en ordentlig måte å kanalisere det jeg har inni meg.

En hyllest til sin tvillingbror

Se dette innlegget på Instagram

I first started writing Angels in 2018. It was an ode to Andreas, my twin, who struggled with depression. The song was written as a reflection of our childhood and an expression of frustration over not being able to find something or someone who could help him. He was an artist and extremely talented musician and we used to share our songs with each other. About a year ago he was here, in my home studio, recording his guitar onto “Angels”. This winter he left us. In spring, I started writing again. I picked up the angels demo, mostly to listen to his guitar-lines over and over, and ended up rewriting it to be the most honest song I’ve ever composed. At first I was scared people would think it was too much to write about grief and death in a pop song like that, but the longer I spent writing, the more I loved the brutal honesty of it. “Angels” is a reflection of how I felt those first months of grief, and how I still feel sometimes. When I decided to release Angels, I wrote a note to myself saying I’d like to find a moment to show you how insanely talented Andreas was, and today felt like a good day. First video is him playing guitar on Angels 2019 and second and third is a recording from last Christmas. I’ve decided not to post about my brother after this, though I miss him every day - out of respect and heartache. I’m not about to open up further or do in depth interviews, it’s still too soon and will be for a long time. The reason it feels right for me to express this first wave of emotion is that this is what I do. Writing and composing is what gives my life meaning and makes me feel good and ironically when I felt the need to start writing again, it felt right to write about this, because it has been all-consuming.

Et innlegg delt av ARY (@ary.forevig)

I tidligere i høst slapp ARY ut låta «Angels». I et åpenhjertig Facebook-innlegg forteller hun om bakgrunnen for hvordan låta, som er dedisert til tvillingbror, ble til. Selv om hun ikke ønsker å snakke om broren sin, er hun åpen om sin egen sorgprosess og veien tilbake til musikken.

– Jeg tror ikke jeg hadde begynt å jobbe så tidlig som jeg gjorde hvis jeg ikke hadde hatt den jobben jeg har. Siden jeg jobber alene i stua mi, kunne jeg begynne forsiktig, samtidig som jeg var i sorg, bare ved å gå ut i stua mi. I begynnelsen skrev jeg ned følelsene og tankene mine, det føltes naturlig å starte der.
Det er mange som beskriver prosessen med å lage musikk som en slags terapi, men det har jeg aldri relatert meg til før nå. Skrivingen ble virkelig som en terapi for meg.

På søken etter villskap

Både låta «Angels» og «Childhood Dreams» omhandler til dels barndommen til ARY. Dette er ikke rent tilfeldig.

– Jeg tror barndommen min har hatt mye å si. Men det er nok mer følelsene jeg tar med meg i musikken, framfor hendelser.

ARY mimrer tilbake til de strenge rammene som gjaldt da hun var barn, slik som skole og leggetider.

– Jeg husker at jeg følte meg ekstremt begrenset av rammene man skal følge som barn. Det var mange rundt meg som blomstret innenfor disse, men for meg føltes de svært begrensende. Nesten som et vilt dyr i fangenskap. Det har ført til at jeg alltid har hatt et ønske om å føle noe sterkt: villskap og et ønske om å oppleve noe mer.

Artisten, som vokste opp på Byåsen i Trondheim, ler når hun forteller at hun ikke er like rebelsk i dag.

– I dag tester jeg ikke grensene til de rundt meg i like stor grad. Men det er absolutt en følelse jeg henter inspirasjon fra fremdeles. Det kommer til uttrykk både i tekster og produksjon. Det hadde for eksempel vært utrolig kult å lage soundtracket til en ungdom som skaffer seg fake leg og besøker en klubb for første gang: ser lysene, kjenner på stemningen, ser pene folk overalt som danser og har det fett. Jeg liker å lage konsepter eller skape et bilde av musikken som gjør at det hele gir mening.

LES OGSÅ: Vis at selv gresskaret har ei nytte!

Debutalbum neste milepæl

Smitteverntiltakene mot koronaviruset har siden mars satt en stopper for store deler av musikk- og scene-aktiviteten verden over. ARY meddeler at hverdagen hennes ikke er veldig annerledes nå sammenlignet med før korona, da tiden i stor grad blir brukt på hjemmekontoret hennes: stua.

– Men det er utrolig kjipt at jeg ikke kan spille live. Det gir meg mye å møte lyttere av musikken min, bånde med dem og snakke om musikken. Det gir en helt annen dimensjon til yrket mitt.

Planen videre for når hennes første album kommer, er ikke spikret så godt at ARY kan dele detaljene med oss enda. Hun bekrefter likevel at lytterne kan forvente flere singler i tiden som kommer, og at debutalbum er en naturlig neste milepæl for henne.

– Det kommer bare an hvor mange «tutorials» jeg rekker å se først.