Ser du livet passere i revy?

Dagen jeg ble født døde 200 indere i en togulykke, og Norway Cup gikk av stabelen i strålende sol på Ekebergsletta. En rekke militære fregatter ble bestilt fra Tyskland, en av dem døpt Helge Ingstad. I Kosovo stod en serber dømt for voldtekt og tortur. Boris Jeltsin trykket hånden til Israels statsminister, og i bakgrunnen skimtes en ung Vladimir Putin. Det var flom i Spania, tørt i Norge. Og alt dette passerer i revy. Dagsrevyen.

Sending nr. 22 000

Dagsrevyen startet formelt opp i 1958, inspirert av Filmavisen. En eller annen gang i år (beregningene mine har en viss feilmargin) vil Dagsrevyen nå sending nr. 22 000. Totalt utgjør dette over 700 000 minutter, eller rundt 12 000 timer med sendetid. Du kan altså «binge» Dagsrevyen i 500 fulle døgn, uten å støte på gammelt nytt. Dog er det strengt tatt bare gammelt nytt, og nesten ikke nytt nytt. Men hvorfor ikke se gammelt nytt, på nytt?

LES OGSÅ: Vivillé vant flere priser under årets NM i studentrevy

En digital gullgruve

Sakte, men sikkert publiseres nemlig Dagsrevyens sendinger i NRKs nettspiller. Digitaliseringen av disse 22 000 episodene utgjør antagelig en god del årsverk for en flittig NRK-ansatt, men dette er det så absolutt verdt. Seks tiår med verdenshistorie ligger bare et par klikk unna. Og her er det mange høydepunkter.

De store øyeblikkene

Det er lett å trekke fram de store øyeblikkene som skiller seg ut på Dagsrevyen. 9/11 er et av dem, 22. juli et annet. Drapet på Kennedy, Alexander Kielland-ulykken og månelandingen er alle slike høydepunkter — rent historisk sett. (Sistnevnte har forøvrig forsvunnet fra arkivene, noe som får konspiratorikerne til å gni seg i foliehattene.) Langt vanskeligere, men desto mer spennende, er det å plukke ut de små øyeblikkene.

LES OGSÅ: Nært og ekte om menn som ikke finner seg til rette

De små øyeblikkene

Et menneske får som regel oppleve 1,7 milliarder våkne sekunder, men flesteparten av disse sekundene blir glemt øyeblikkelig. Noen få tusen kan imidlertid huskes i flere tiår, brent inn i hjernebarken. Livet ut bevares bare en brøkdel av alle livets 1,7 milliarder sekunder, men ingen overlever livets siste. Vel å merke med ett hederlig unntak: Dagsrevyen. Her bevares hvert eneste sendte øyeblikk. Blant annet:

• 6. november 1962: Den urgamle Karen Reinforsmo har ligget til sengs i 18 år, og hennes to døtre i 60-årene steller familiegården, som nå er isolert av ras. På spørsmål om det ikke er ensomt der i dalen, svarer en av døtrene at «sola kjem, og da har vi det godt».
• 22. august 1991: Gorbatsjov og Jeltsin er begge glade for å ha slått ned et kuppforsøk. Det blir deretter sendt en timeslang pressekonferanse på russisk. Null teksting.
• 22. februar 1998: Bjørn Dæhlie tar sitt åttende OL-gull.
• 21. januar 2021: Fire pasienter klager på å ha blitt operert i feil hånd. Et ekstremvær ved navn «Frank» herjer i nord. President Joe Biden ber til Gud.
• 31. august 1983: Kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik går hardt ut mot abortloven. Senere kritiserer han Carl I. Hagen.
• 23. juni 2014: Kjell Magne Bondevik sier unnskyld til Carl I. Hagen.
• 17. mai 2005: Kong Harald er syk, og fraværende på slottsbalkongen. I Moskva blir en mann ved navn Platon dømt for bedrageri.
• 4. januar 1971: Brennevinssalget på Vinmonopolet steg med 7,1% fra 1969 til 1970. Reporteren rapporterer at «Ola Nordmann drikker helst Brandy Special».
• 11. desember 1990: Sovjetunionen og Norge inngår nærmere samarbeid, og Gro Brundtland er optimistisk på vegne av de to landene. Værmelderen beklager for å tidligere ha varslet kuling på Vestlandet, da det i virkeligheten ble orkan.
• 1.januar 2000: 100 000 mennesker er samlet i Oslo sentrum, og kongens tale blir nesten overdøvet av nyttårsraketter. Det er mot formodning ingen vesentlige dataproblemer i år 2000, etter at over 30 milliarder kroner ble brukt for å hindre dette. I Jerusalem blir tusener av religiøse dypt skuffet over at verden ikke gikk under. Hundrevis av bakfulle norske frimerkesamlere står i kø for å stemple det nye millenniets frimerke. Årtusenets nyttårsbarn er fra Tønsberg. Han døpes Kjetil-René.

LES OGSÅ: Her kan du prøve deg på kunstløp i Trondheim

Verden i miniatyr

Dagsrevyen er nærmest en verdenshistorie i miniatyr, der de eneste varige elementene er små detaljer som Kristen Gislefoss’ beundringsverdige dressknapp eller Hans Wilhelm Steinfeldts forrykte åsyn foran Kreml. For mange nordmenn er Dagsrevyens persongalleri like velkjent som ens egen familie, og utgjør en slags livbøye i hverdagens bølgedaler. Det samme kan sies om musikkvignetten som åpner programmet, et kjennemerke som har blitt endret ytterst sjeldent i løpet av seks tiår. Dagens musikk er forøvrig komponert av Röyksopp.

LES OGSÅ: Strømtipsene som hindrer sjokkregning

En dyster revy

De tidligere nevnte, små øyeblikkene, er selvsagt ikke representative for Dagsrevyens daglige referat av lykke og lidelse. Det er nemlig langt mer av sistnevnte, nyheter er gjerne triste. Dagen jeg mistet min første tann, mistet eksempelvis 20 familier husene sine i flom. Uken jeg fikk bilbane i gave, omkom 200 000 mennesker i en tsunami. Og dagen jeg tok lappen, ble åtte barn skutt på skolen i USA. Hvorvidt det er godt for folk flest å få vite om slike tragedier, hver bidige kveld, er et åpent spørsmål. Men de inntreffer, og Dagsrevyen ramser dem pliktskyldigst opp. Sånn er livet.

Jeg har aldri vært på Dagsrevyen

Dagen jeg vandrer heden vil Dagsrevyen være opptatt av helt andre saker. Tre skogbranner slukkes på Østlandet, én mer enn gårsdagen. En politiker taper et valg i EU, og Pakistan feirer 150-årsjubileum. Simen Bondevik taler i Stortinget, og Brann vinner Eliteserien. Det er meldt regn. Men denne episoden av Dagsrevyen ligger ikke ute ennå. Kanskje den kommer.

LES OGSÅ: - Studentene har etter beste evne prøvd å følge våre koronatiltak. Det fortjener ros.