– Ett av de hyggeligste spillmiljøene som finnes

En regnfull søndag morgen under den forhåpentligvis siste gjenåpningshelgen var det tomt i gatene på vei ned til gamingsenteret Jotunheimen. Å komme ned i en kjeller med over 60 påmeldte til en smashturnering var derfor en kontrast. Hvordan er smashmiljøet i Trondheim?

– Det er enklere å generalisere det til hele landet, forteller arrangør og ivrig smashspiller Jonas Volle Åkre. Han forteller om et inkluderende miljø der alle er velkomne.

– Dette er ett av de hyggeligste spillmiljøene som finnes, fastslår sunnmøringen.

LES OGSÅ: Et grønt valg - ifølge selgeren

En fysisk e-sport

Super Smash Bros, vanligvis bare kalt Smash, er en spillserie der man velger ut en karakter, for så å prøve å få alle andres karakter ut av skjermen. En dedikert kjerne spiller fortsatt den eldre utgaven Smash Melee som kom ut i 2001, men det mest spilte er den nyeste Smash Ultimate fra 2018. Vanligvis holder de ukentlige turneringene til på Gløshaugen, men én gang i måneden blir det satt til Trondheims gamingmekka Jotunheimen. Åkre er selv godt fornøyd med dagens lokaler.

– Jeg vil påstå at vi er Trondheims kuleste senter og utested.

Det blir raskt klart at Åkre er en kjent figur i smashmiljøet. Det kommer stadig nye spillere som hilser mens de går forbi. Selv om han er arrangøren bak dagens turnering, er det tydelig at det ikke er det han vil prate om. Uten tvil er det folkene rundt som er Åkres fokus.

– Det er noe med å møtes ansikt til ansikt. Smash er en e-sport der man er nødt til å sitte lokalt. Å spille over nett er ikke mulig uten at det blir dårlig.

Som et spill med høyt tempo og høy avhengighet av nøyaktighet, gir den minskede forsinkelsen i responstid når en spiller sammen fysisk en god unnskyldning for å møtes. Dette gjør smashmiljøet i Trondheim og ellers i Norge unikt, forteller Åkre om den oppriktige vennligheten til de som møter opp.

– Det er sjeldent at Norges beste kan sitte lenge og spille med en som er helt ny. Man ser bare ikke det i andre spill. Men et godt sosialt miljø hadde ikke vært til stede uten selve spillet.

Åkre utdyper at noe som appellerer med Smash, er at man stadig kan lære nye teknikker. Spesielt Melee beskriver han som et isfjell, med stadige muligheter for å bli bedre.

– Det er dybden! Smash er for mange først og fremst en lidenskap og viktig sosialt, men det at det ligger så mye bak gjør at en alltid kan oppdage noe nytt.

LES OGSÅ: Campusprosjektet kan miste milliarder

Reiser til Wien for å spille

Etter praten med Åkre går jeg og fotografen videre inn i lokalene for å legge bort sekkene våre. Vi ser oss litt forvirret om etter et passende sted, og vår usikkerhet blir raskt plukket opp av en forbipasserende.

– Om dere trenger hjelp, er det bare å si ifra, kommer det fra Simen Dohrmann Nilsen.

Nilsen er styreleder i den landsdekkende organisasjonen Smash Norge. Den imøtekommende Østlendingen viser oss til et sted som er satt av til sekker, og vi spør om han har lyst til å bli stilt et par spørsmål. Med et stort smil sier han at det vil han gjerne. Selv har han tatt turen for å møte folk og konkurrere, men også for å fungere som kommentator på direkte strømming.

– Det er veldig mange som reiser til Trondheim fra Oslo og andre deler av landet. De beste smashspillerne i Norge er fra Trondheim, så det er god øvelse for oss andre å ta turen.

Også Nilsen skryter av smashmiljøet. I tråd med Åkres beskrivelse sier også han at det er et dedikert miljø preget av et lidenskapelig forhold til spillet. For dagens turnering har han selv reist fra Oslo, men dette er en kort tur sammenlignet tidligere turer for å spille Smash.

– Det er mye konkurranse, og folk er gira på å bli bedre. Det gjør at vi reiser ofte, nylig til Wien.

Nå er engasjement hans stort, men Nilsen kom ikke ordentlig inn i smashmiljøet før pandemien startet. For han ble det en viktig sosial arena som hjalp i en ellers isolert hverdag. Spesielt satte han pris på kulturen for å dra på besøk til hverandre istedenfor å spille på nett.

– Jeg trengte et miljø da jeg begynte å studere i Oslo. Smash var perfekt. Det fine med spillet var at selv med strenge restriksjoner, så kunne man alltid ha noen venner på besøk.

Det blir tydelig at Nilsen deler Åkres fokus på menneskene i miljøet. I denne sammenhengen går smashmiljøet mot den stereotypiske tanken om e-sport. Dette handler ikke om å sitte alene i et mørkt rom og spille.

– Den tiden jeg investerer i e-sport, ønsker jeg også at skal være sosial. Da jeg reiste til Wien, møtte jeg for eksempel masse kjente folk som jeg hadde spilt sammen med, forteller Nilsen.

Smash Ultimate har tidligere blitt kåret av spillmagasinet Pressfire til den tredje største e-sporten i Norge. Med et dedikert miljø og mye tid investert ønsker styreleder Nilsen nå å introdusere større pengepremier.

– Noe vi arbeider med, er å få pengepremiene til å måle seg med engasjementet.

LES OGSÅ: Kruttsterk prestasjon fra Dragvollrevyen

Lav terskel og høy konkurranse

Skryten av miljøet som både Åkre og Nilsen kommer med, finner vi raskt ut at stemmer når vi går rundt og snakker med deltakerne. Én av dem som er med på å bygge opp under det, er én av deltakerne i turneringen, Sigmund Kjetland.

– Jeg har spilt i seks år, så jeg er relativt dedikert, sier han smilende.

Selv om det er Ultimate som er hans spesialitet, har han akkurat konkurrert i Melee når vi treffer ham. Tross mengden tid brukt på spillet, forteller han at han ikke hadde lagt inn så mye innsats om det ikke hadde vært for det inkluderende miljøet.

– Hadde alle spill hatt en lik mengde spillere, hadde jeg kanskje fokusert på et annet spill. Men det er nettopp det at miljøet er så dedikert som gjør at jeg gidder å reise og konkurrere, forteller han.

En annen som håper på å gjøre det sterkt i turneringen, er trønderen Marcus Berg Thomsen. Han begynte å spille Smash for alvor på utveksling, men han satte pris på å komme tilbake til Trondheim, der han deltar i turneringer.

Er det slik at man drar på smashturnering istedenfor Rosenborgkamp?

– Det er nok ikke en bra sammenligning, men det er det sosiale, da! Det er kult å henge med dem som møter opp, og så er det så mange karakterer i selve spillet. Når man er god på én, er det en hel liste igjen, sier han.

Han er ikke bare opptatt av miljøet rundt spillet, men også av selve lokalene. Thomsen ser seg rundt og forteller at Jotunheimen nok er det beste han har sett av spillokaler.

– Jeg føler at vi er veldig heldige.

Og jeg som trodde jeg var god i Smash

Når jeg og fotografen går rundt, får vi flere invitasjoner til å sette oss ned og spille. Vi har ikke tatt med oss noe å spille med, men «spaker» får vi raskt låne.

Jeg setter meg ned med Vebjørn Kiplesund og Erik Bergman. Sistnevnte har spilt Smash i et uvisst antall timer.

– Smash har jeg spilt hele livet. Det er sikkert derfor jeg hele tiden prøver å bli bedre, forteller Bergman.

Og god har han blitt. Rangert som nummer ni i Norge skal det nok litt til å slå ham. Likevel klarer jeg ikke å dy meg for å i alle fall prøve. Før jeg satte meg ned, trodde jeg at jeg var en habil Smash-spiller. I motsetning til Bergman har jeg ikke spilt Smash hele livet, men fortsatt en god del. Lite visste jeg at denne tanken skulle få en «final smash».

Jeg anerkjenner til Bergman at jeg nok ikke er like god som jeg trodde etter det totale tapet. Jeg får et støttende svar tilbake.

– Det er jo derfor vi kommer hit: Det er et veldig fokus på å bli bedre.

Kommentaren øker selvtilitten, og jeg merker at det er sant, det arrangør Åkre sa på starten om at de beste gjerne spiller med de mer uerfarne. Jeg merker at stoltheten kommer frem når jeg endelig klarer å dytte ham ut av banen. Det ble et soleklart tap, men likevel. Når turneringen er ferdig, er det klart hvorfor så mange møter opp på turnering: Man kommer for spillet og blir for miljøet.