Karen Mjør spurte studentene i Trondheim om de trengte nye venner. Hun fikk 1100 svar

– Jeg tenkte de som meldte seg på måtte være skikkelig kleine og rare. Sånne folk trodde jeg ikke jeg ville trives med. Helt ærlig tenkte jeg bare «så hyggelig konsept for dem som trenger det».

Dette sier den 22 år gamle psykologistudenten Sondre Neteland. Vi sitter på et grupperom på Kalvskinnet og får varmen i oss etter å ha vært ute i vinterkulda. I motsetning til hva det høres ut som er Sondre en av deltakerne på «Studentenes store vennespleising», et arrangement fra Samfundet som eksploderte med over 1100 påmeldte.

– Det var ikke før jeg så at andre venner av meg hadde meldt seg på at jeg turte å gjøre det samme. Og nå ser vi jo at det traff en nerve. Alle trenger å møte nye folk. Innadvendte og utadvendte – alle kjenner på den samme følelsen av at de trenger nye venner. Det kan være ensomt å være student i en stengt by. Studentersamfundet arrangerte vennespleising så 1100 studenter kunne få nye venner.

Én ny venn holder

Etter at han meldte seg på fikk han en e-post fra Samfundet der det sto hvem han hadde kommet på gruppe med. Det er en gruppe på fire, med to gutter og to jenter som alle sammen går på Dragvoll.

– Jeg er glad det var en gruppe med like mange gutter som jenter. Jeg så for meg at det kunne bli få gutter som ville tørre å melde seg på dette. I morgen skal vi møtes på Zoom for å finne ut hva vi skal gjøre sammen.

Han har bestemt seg for å ikke forvente så mye. Hvis det kommer bare ett godt vennskap ut av vennespleisingen, vil han være veldig fornøyd.

– Jeg blir jo skuffa hvis det bare blir med det ene møtet. Jeg er veldig glad i mennesker og ser fram til møtet, men jeg skjønner at mange kan synes det er skummelt og stressende.

LES OGSÅ: Leder: Ensom i nordens beste studieby?

Trengte seg på fremmede

Da Sondre meldte seg på vennespleisingen var det fordi han følte han trengte det. Høstsemesteret synes han ikke var så ille, men i januar fikk han kjenne ordentlig på ensomheten.

– Jeg hadde nylig en intervjuøvelse på studiet. Etterpå endte jeg opp med å legge til mange på gruppa på Facebook for å bli kjent med dem. Jeg ville aldri prøvd så hardt å bli venner med dem til vanlig, men denne gangen gjorde jeg alt for å få nye venner, sier han tankefullt.

Likevel synes han det har vært vanskelig å innrømme ensomheten. Før det prøvde han alt annet.

– Måten jeg trenger meg på folk for å bli kjent med dem kjennes unaturlig, men det er vanskelig å la være. Jeg har gått sikkert hundre turer med venner, snakket med fremmede og nå har jeg meldt meg på vennespleisingen. Jeg kan finne på ting for meg selv, men det får ikke bort følelsen av ensomhet. Den sitter fortsatt langt inne og helbredes bare ved å møte andre mennesker.

Januar i tre måneder

SHoT-undersøkelsen er Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel. Da undersøkelsen ble gjennomført i 2010 oppga hver sjette student at de slet psykisk. I 2018 var resultatene oppe i hver fjerde student. Den negative utviklingen har tatt nok et byks under pandemien. I en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet i november og desember kommer det fram at at en av tre studenter følte seg ensomme i 2020.

– Det har vært mange tunge dager. Jeg var ikke så ensom i høst, men sånn som det var i januar har vært helt grusomt. Januar føltes som om den varte i tre måneder, forteller Sondre.

Når han har vært ensom har han pratet med sine nærmeste venner om det, og han synes det er god støtte i å vite at de føler på det samme.

– Det hjelper å kjenne at vi er i samme båt. Det er verre at lillebroren min på 14 år treffer vennene sine hver dag og har et helt vanlig liv. Jeg unner ham det jo, men jeg misunner ham også og skulle gjerne hatt det selv.

LES OGSÅ: Dette er den nye Samfundetlederen

Beklemt uten klem

En annen som har meldt seg på vennespleisingen er den 24 år gamle lektorstudenten Sunniva Skurtveit. For henne handlet det først og fremst om å bidra til det hun syntes var et viktig initiativ.

– Jeg er glad i å møte mennesker, og jeg ser dette som en måte å bidra til å redusere ensomheten blant studenter. Det er en mulighet til å være et positivt innslag i andres hverdag.

Når jeg treffer Sunniva har hun allerede vært på sin første vennespleising. Hun forteller om en positiv opplevelse. De var en gruppe på fire som møttes for å gå en tur. Hun hadde ikke mange forventninger, men synes likevel at de har blitt oppfylt.

– Det var vanskelig å forutse hvordan det skulle bli, men det var veldig trivelig. Jeg tenkte vi kommer til å møtes sånn i ny og ne, og det tror jeg det kan bli også.

En ting hun savnet var å kunne gi de andre på gruppa en klem da hun møtte dem.

– Det var rart å treffe dem uten å kunne klemme, men det har vært sånn så lenge at jeg har funnet en annen litt klein måte å hilse på. Men jeg er en klemmeglad person og savner å kunne gi en klem.

Mangel på nye inntrykk

Sunniva forteller at hun ikke har kjent mye på ensomhet under pandemien, selv om hun har vært mindre sosial. Likevel har hun merket at ensomhet har vært en større tema for de fleste.

– Det er mer lavterskel å snakke om nå, og jeg kjenner flere som sier det høyt. Det er enkelte jeg har tenkt føler seg ensomme uten at det har blitt sagt, og det kan være sårt å spørre om.

Sunniva ser på vennene sine som et lysglimt i hverdagen, og noen hun kan støtte seg på. Hun synes også hun har reflektert mer rundt hvor viktig det er med gode venner det siste året.

– Hva forteller du nå, hvis du møter vennene dine igjen? At du har gjort akkurat det samme som forrige gang. Jeg har fått mer fokus på det å prioritere hverandre. Det er viktig å trives og venner gjør at man trives. Likevel savner jeg å få nye inntrykk, sånn som skjer naturlig når man møter nye mennesker.

LES OGSÅ: Ny hjelpetelefon for studenter

Kakao på Ni muser

Elly Emma Hesjevik er 20 år og studerer arkitektur. Hun møter meg med en plastpose i hånden, som jeg får vite inneholder et par lånte skøyter.

– Da jeg var på den første vennespleisingen avtalte vi å gå på skøyter til uka. Derfor har jeg vært hos tanta mi og lånt disse. Alle går jo på skøyter når for tiden.

Elly ble tildelt en gruppe med to andre jenter. Første gang de møttes var de på Ni muser og drakk varm sjokolade. Det var så koselig at de ble sittende i tre timer. Hun sier det var flaks at det fungerte så bra for dem.

– Det føles rart at jeg kunne klikke så bra med helt tilfeldige folk. Vi satt så lenge og pratet at hun som jobbet der nok ble ganske lei. Utenom å gå på skøyter har vi også planlagt en barrunde en gang.

Da hun meldte seg på håpet hun det kunne bli venner hun kunne ha resten av studietiden. Nå som hun har møtt dem tror hun ikke det er umulig.

Sårbart å innrømme ensomheten

Som arkitektstudent har hun et sosialt miljø å delta i og har fått lov til å ha fysiske forelesninger. Under pandemien gjør de likevel ikke mye utenfor studiene. Pizzakveldene har de droppet for at ingen skal bli ekskludert. Da har fysisk oppmøte i forelesning vært en stor hjelp.

– Har du kjent deg ensom det siste året?

– Jeg vet ikke om jeg har vært direkte ensom. I fjor kunne jeg glede meg til å være alene, men i år kjennes det mer kjekt å møte noen. Kanskje det er en form for ensomhet?

Elly bekymrer seg mest for de som faller utenfor gjengen når det ikke er lov til å være flere enn fem. Når det har blitt arrangert sammenkomster har man latt være å invitere noen for å ikke bli for mange. Hvis man ikke er en av de prioriterte kan det fort føles veldig vanskelig.

– Det var et par på studiet jeg har vært bekymret for. De sitter mye hjemme for seg selv og møter ikke opp på skolen, selv om vi har hatt mulighet til det. De sier at de synes det er digg å være hjemme alene og gjøre hva de vil, men jeg tenker også at det kanskje bare er noe de sier. Det er sårbart å si at man er ensom.

LES OGSÅ: Krisepakke for studentene vedtatt

Sondre Neteland

1. Å dra på Pirbadet.
   
2. Alle turene vi har hatt til og tilbake fra eksamen på Sluppen.
   
3. Det er de som gjør at jeg kommer til å huske studietiden i Trondheim som noe av det beste i livet.
   
4. Ja.

Sunniva Skurtveit

1. Lage og spise mat.
2. Under korona har vi begynt med helårsbading, som byr på mange morsomme minner.
3. Alt.
4. I øyeblikk har jeg det. I det store og det hele har jeg vært heldig og ikke følt meg ensom.

Elly Emma Hesjevik

1. Å drikke rødvin og se en artig film. Eller male stygge bilder.
   
2. Valentinsdag i fjor. Jeg og min bestevenninne var single begge to, og dro for å stå på skøyter på Solsiden.
   
3. De er mitt sikkerhetsnett. Hvis jeg trenger noe, uansett hva, så er de sikkerheten min.
   
4. Det vet jeg ikke.

Elly forteller at kollektivet har hjulpet på å unnslippe ensomheten. Særlig når det består av en kompisgjeng på fem gutter fra Stavanger.

– Det har vært utfordrende til tider, men det er mest veldig morsomt. Jeg har fått et innblikk i guttenes verden. Det er for det meste veldig fint, selv om det har blitt flere kvelder med fotball enn jeg ville valgt selv.

Har synliggjort de gode vennene

Slik som Sondre og Sunniva føler også Elly at hun har fått et nytt perspektiv på vennskap det siste året.

– De gode vennene har blitt synligere, og det har blitt klart hvem som ikke var så nære. Vennskapene har fått plassen som før ble fylt av bekjente.

Jeg spør Elly hva vennskap betyr for henne. Hun blir sittende og tenke seg om en stund. Så begynner hun nølende:

– Det er jo alt. Hvis det skjer noe artig er det ikke artig hvis du ikke har noen å fortelle det til. Hvis det skjer noe trist og du har en god venn du kan ringe, blir det bedre. Jeg mistet en valp i jula. Den var bitteliten og jeg lå i badekaret og gråt i fire timer med bestevenninna mi på telefonen. Etter det kom jeg meg videre. Det er viktig å ha noen man kan dele alt med som man føler alltid er der. Det er det med å ha ordentlig venner, at de skal bry seg om alt, selv det som ikke er så viktig.

LES OGSÅ: Båtstudenter ble stående uten bad og dusj under nedstenging

Samfundetleder Karen Mjør om vennespleisingen

Karen Mjør har vært med på å arrangere vennespleisingen sammen med resten av Samfundetstyret. Hun forteller at målet for vennespleisingkonseptet har vært å forsøke å lage et størst mulig tilbud til byens studenter.

– Terskelen kan være høy for å gå på konsert eller debatt når man ikke har noen å gå med. Vennespleisingen handler om å kunne lage et tilbud og en møteplass for flere enn det vi har klart tidligere.

Da de planla arrangementet tenkte de det kunne bli alt fra tre til tre hundre påmeldte. Over 1100 hadde de aldri turt å håpe på.

– På den ene siden er dette utrolig positivt siden vi har klart å nå ut til så mange. På den andre siden er det et skremmende høyt tall som viser hvor viktig det er med lavterskeltilbud.

Karen håper at det kan komme noen gode og langvarige vennskap ut av vennespleisingen, og at dette gjør at de når ut til de som trenger det mest. Det beste hadde vært om de som har følt seg mye alene kan få utvidet kretsen sin, og på den måten få en bedre studietid framover.

– I utgangspunktet var dette en engangshendelse, men siden det ble så populært må vi vurdere om det er noe vi skal gjøre flere ganger. Stort sett har vi fått positive tilbakemeldinger, blant annet fra grupper som vil møtes flere ganger. Det synes vi er utrolig stas!

LES OGSÅ: Studentene Filip og Sivert er Gløshaugens redningsmenn