Konklusjon etter fadderuka: Mindre fyll førte til bedre samhold

– Spritflaska sendes rundt i rommet minst én gang i halvtimen. Det er håndsprit altså, bemerker Karl Pettersen, fadder ved Kom som er linjeforeningen til kjemi og materialteknologi.

Under Dusken besøker en togafest arrangert av Kom. Togafesten er kjennetegnet til en fullverdig fadderuke, og det er vanskelig å se for seg den ene uten den andre. Vi rekker ikke introdusere oss før det iverksettes én av mange håndspriterunder i løpet av vårt relativt korte besøk. Det er ikke lenger press på å drikke spriten, i år skal den gnis imellom fingrene.

LES OGSÅ: Smittefri fadderuke

Fredrik Slupphaug er førsteårsstudent på materialteknologi. Han er skuffet over at det er mindre festfokus enn tidligere år, noe han selv hadde gledet seg til. Som trønder er han vant til at det er et visst trøkk. Han priser imidlertid fadderne for å iverksette gode tiltak for smittevern.

– Fadderne har passet skikkelig på og sørget for smittevernet, slik at vi fadderbarna har kunnet fokusert på moro, utdyper Slupphaug.

Plan B, og C, og D

– I fjor var det mye mer festing, og generelt mye mer som skjedde hver eneste dag. Fordelen med at det var et roligere opplegg i år var at en større andel av faddergruppa var med på mesteparten av opplegget, forteller Lisa Pirela, andreårsstudent ved bygg- og miljøteknikk.

Hun har sittet i fadderutvalget til H. M. Aarhønen. Hun hadde også ansvar for en faddergruppe, og merket den store usikkerheten. Ettersom ting alltid kunne bli avlyst på en dags forvarsel måtte de ha flere reserveløsninger planlagt, eller finne på ting på sparket. Pirela gikk alltid rundt og fulgte med på telefonen, og det var ikke uvanlig at det kom kontrameldinger samme dag som noe var planlagt.

– Vi skulle ha fylla-fotball, men det fikk vi ikke lov til. Deretter planla vi kanonball, men fikk rødt lys kvelden før, selv om vi egentlig fikk det godkjent. Da måtte noen i fadderutvalget bruke morgenen på å planlegge fotball-tennis, som jeg ikke visste at fantes engang!

Pirela merket seg at fadderbarna likevel holdt humøret oppe, og at de hadde forståelse for situasjonen. Hun tror det var viktig at hun kommuniserte at det ikke var intensjonelt fra fadderkomiteen sin side, men at det var et resultat av den usikkerheten som har preget resten av samfunnet det siste halvåret.

Mindre alkohol, mer inkludering

– Jeg synes det ble knyttet tettere bånd mellom de som var i samme faddergruppe i år, mens vi bare festet rundt med alle slags forskjellige folk i fjor, forteller hun.

Selv om fadderuka var annerledes enn den pleier å være, så tror ikke Pirela den var dårligere av den grunn. Hun merket tidlig at det dannet seg vennskap i faddergruppa på en annen måte enn det gjorde for henne, ettersom det i år var et mindre fokus på fest og fyll.

Koronasituasjonen tvang linjeforeninger til å tenke annerledes om hvor stort fokus alkohol skulle ha, da alkoholkonsum gjør det vanskeligere å overholde smittevernsreglene. Pirela opplevde at fokuset på flere edru-arrangementer førte til en mer inkluderende og variert fadderuke.

– Det ble slitsomt å drikke til klokka elleve på et vors hver kveld uten å dra ut på byen, så vi endte opp med å finne på mange andre aktiviteter som frisbeegolf, gåturer, og felles middag.

I tillegg var det også restriksjoner på hvor mange som kunne samles på ett sted og hvor store arrangement som kunne avholdes. Hovedregelen for mange faddergrupper ble at hver av gruppene på cirka 20 studenter oppholdt seg alene og hadde færre aktiviteter med andre faddergrupper.

FÅTT MED DEG?: Samfundet har åpnet igjen

– Jeg tror at et lavere alkoholfokus og mindre grupper kan ha gjort at det knyttet seg enda sterkere vennskap denne fadderuka, spesielt for de som ikke drikker alkohol til vanlig uansett.

Fokus på smittevern

I løpet av fadderuka var det en situasjon hvor to fadderbarn i forskjellige faddergrupper fikk symptomer. Begge faddergruppene ble satt i karantene fram til de fikk et negativt testresultat tilbake. Pirela tror det er bedre at fadderuka arrangeres med såpass strenge tiltak, enn at fadderuka hadde blitt avlyst og hundrevis av hjemmefester hadde blitt arrangert uten at linjeforeningene sto ansvarlig.

– Vi var svært takknemlige for at NTNU sto ved vår side, slik at vi kan stå ansvarlig for at smittevernsreglene blir fulgt, og forhåpentligvis forhindre smittespredning.

Hun forteller at H.M. Aarhønen hadde en rekke tiltak for å sikre at fadderuka ble så trygg som mulig, samtidig som de nye studentene skulle ha det gøy og bli kjent med byen de skal studere i. Størrelsen på faddergruppene var derfor mindre i år.

– Flere av gruppene valgte i tillegg å splitte faddergruppen i to, hvor den ene gruppen satt inne og den andre ute hvis det var dårlig plass på vors, også byttet de i løpet av kvelden.

Et samarbeid mellom linjeforeningen og fakultetet sørget for at gruppemedlemmene fra samme faddergruppe, også var på samme gruppe i det faste teknostart-prosjektet som førsteklassingene har hvert år.

Pirela mener målet til fadderuka skal være å ta imot studentene på en best mulig måte, og å gi de det sosiale utgangspunktet for å ha noen i klassen å kontakte om man skulle lure på noe. Dette synes hun årets fadderuke har prestert på en god måte.

Avlyste arrangementer

Fadderutvalget til SALT, linjeforeningen til grunnskolelærerutdanningen, satt i karantene fra den første dagen av fadderuka. De aller fleste arrangementene deres ble derfor avlyst. Silje Saatvedt var et av fadderbarna som fikk meldingen om avlysning.

– Vi hadde alt møtt opp og blitt delt inn i faddergruppene, men så kom meldingen om at hele styret satt i karantene, og at fadderne ikke engang hadde mulighet til å hente t-skjortene.

Saatvedt forteller at det likevel var mulig for faddergruppa å bli kjent gjennom aktiviteter planlagt av fadderne i deres egen gruppe. Det var ikke før tirsdagen i andre halvdel av fadderuka at de kunne ha felles arrangementer. Saatvedt rakk dermed bare tre kvelder med offisielt fadderopplegg.

– Vi fikk etter hvert grønt lys for å henge i lag med en annen faddergruppe, og da ble vi mange nok til at vi kunne ha vors og sånn. Vi var bare 13 personer i faddergruppen, og det var sjeldent at flere enn 9 møtte opp, forteller hun.

Selv om det kan ha blitt mindre smittevernsfokus på vorsene og festene da de ikke var arrangert av fadderutvalget, tror ikke Saatvedt dette hadde en økt risiko med de andre tiltakene tatt i betraktning. Hun oppfattet at nøkkelen til dette var at de oppholdte seg med sin egen faddergruppe, og ikke hadde aktivitet med mange andre.

– Fadderne hadde også kontroll på hvem som var der hver kveld, så selv om det var uoffisielle arrangement, så var det likevel tiltak rettet mot smittevern.

På aktivitetsdagen de hadde på festningen var de kun med én annen gruppe på postene.

Kjipt med ulike løsninger

Saatvedt mener det er kjipt at fadderuka ikke ble helt det mange hadde gledet seg til, men oppfattet likevel at det var stor forståelse for at det ble som det ble. Hun merket derimot litt frustrasjon rundt hvor varierte regler de forskjellige linjeforeningene kom fram til.

– Det var mest kjipt at det var såpass forskjellige regler imellom de forskjellige linjeforeningene, og ikke et tydeligere felles regelverk fra NTNU sin side.

LES OGSÅ: Nå kan du teste deg på campus

Saatvedt tror likevel det var bedre at det var et offisielt opplegg som kanskje var litt variert, enn at alt hadde blitt avlyst. Da hadde man risikert at det ble masse uoffisielle fester og arrangementer i stedet. Til tross for avlysningen i starten av fadderuka, føler Saatvedt at fadderuka har gjort det den skal, nemlig å legge et sosialt utgangspunkt for studiene.

– Jeg vil si jeg fikk en bra fadderuke, spesielt med tanke på hvor store begrensningene var. Det er litt kjipt at jeg ikke fikk blitt kjent med en større del av klassen, men det kommer nok i løpet av studiet, avslutter hun.

Støtte fra rektor

Rektor Anne Borg ved NTNU har både i forkant og i løpet av fadderuka gitt støtte, der andre utdanningsinstitusjoner valgte å avlyse. I Adressa har hun snakket om viktigheten av et studentmottak som lar studentene bli kjent med campus, byen og hverandre. Hun vektlegger at det er disse elementene som bør stå i fokus framfor fest og fyll.

– Ledelsen i fadderuka og linjeforeningene har gjort et veldig godt forberedende arbeid, men vi ser nå at det oppstår utfordringer i gjennomføringen, skrev rektor Anne Borg på innsida i starten av fadderuka.

Avveiningen mellom å gi de nyankomne studentene et godt sosialt miljø, og frykten for nedstengning, har åpenbart vært vanskelig for ledelsen på de forskjellige universitetene. Gjennom meldinger på innsida har NTNU-ledelsen tydeliggjort at det framdeles er en veldig reell fare for nedstenging dersom smitten kommer ut av kontroll.

– For at vi skal klare å holde campus åpent og tilgjengelig er vi alle nødt til å jobbe sammen. Slik jeg kjenner NTNU-studentene, er de fornuftige og ansvarlige, fortsetter Borg.