DIGITAL MINISTER: Støre skulle egentlig delta fysisk, men vi måtte ta til takke med en heller haltende stream da statsministeren skulle åpne showet.

Kommentar

Teknoport - En vandring blant næringsliv, offentlig sektor og akademia

På teknologikonferansen Teknoport ble alt fra undergrunnsdroner til mellommarkedsvindmøller presentert. For sultne studenter var buffeten det store trekkplasteret.

Publisert Sist oppdatert

Vi var to småtrøtte journalister som trappet opp ved Clarion Hotell Brattøra en tidlig mandag for å se hva framtidens løsninger har å by på. Fotografen som skulle være med hadde vi dessverre mistet til sykdom, men væpnet med mobilkamera og gode intensjoner marsjerte vi løsningsorientert inn på konferansen.

Etter å ha registrert oss som presse bar det ut til gulvet hvor alle innovatører man klarte å skrape sammen en mandags formiddag var til stede. Eller nesten rett ut til gulvet, for før dem sto buffeten, som vi forsynte oss av med en glede forbeholdt studenter i møte med gratis mat. Mattilbudet skulle vise seg å ta mer av tiden vår enn alle utstillingene til sammen.

LES OGSÅ: Perfekt bakfyllamat

BUFFET: Kanskje er det lettere å være innovativ på full mage?

Problemløsende forskning fra blazerkledde entrepenører

Denne teknoportkonferansens slagord var «Bridging the gap» («Tett avstanden») og mante til samarbeid på tvers av landegrenser og mellom næringsliv og akademia. Eller som var mer synlig utover i lokalet: Entreprenører med idéer å vise fram og folk fra Innovasjon Norge som heiet dem fram i lignende stil som en stolt mor på barnas første fotballturnering.

I mengden av ulike utstillinger viste teknologientrepenørskapet i Trondheim seg fram i blezerprydet drakt. Her var alt fra undergrunnsdroner til mellommarkedsvindmøller og autonome ferger. Alt bygd på forsking, og et ønske om å løse problemer. Og noe gaffateip. Og mye 3-D visualisering.

Her er et lite utvalg av prosjekter, dingser og idéer vi så gjennom dagen:

Aviant

Om man bor mellom Røros og Øya, er det mulig at man allerede har sett Aviant i aksjon. Aviant er selskapet bak den autonome dronen som har vært brukt for å hente medisinske prøver fra Røros til St. Olavs hospital under pandemien. Et prosjekt som er trukket fram av NTNU selv som et vellykket entreprenørskap.

De transporterer også andre tidssensitive pakker, som f.eks melkeprøver. Enn så lenge opererer de ganske smått, men målsetningen er å en dag tilby droneleveranser rundt om i hele landet.

LES OGSÅ: – Ett av de hyggeligste spillmiljøene som finnes

Cerberus

Et prosjekt laget til en konkurranse arrangert av DARPA (Defence Advanced Research Projects Agency, en teknologietat under det amerikanske militæret) for å finne løsninger på å kartlegge undergrunnsområder. Her har de samarbeidet med en rekke ulike tekniske universiteter, deriblant NTNU, for å utvikle en vandrende robot og en flygende drone som samarbeider om å kartlegge huler og lignende arealer.

Med tanke på DARPAs medvirkning spurte vi om dette da skulle militariseres. PhD-forskeren vi snakket med fortalte at DARPA forsikret om at det kun var for sivil bruk, men det noe flakkende blikket vitnet kanskje om tilliten hans til akkurat det utsagnet.

Clarify

Etterlatt inntrykk vi hadde av Clarify var som et brukervennlig sammensurium av Excel, Google Analytics og spåkone. Dette er et produkt og verktøy som skal kunne ta inn en haug med data og gjøre det så enkelt å tyde i felt at man slipper å leie inn data-analytikere fra BI eller Handelshøyskolen.

Norwave

Etter fire timer med tett luft i et akustisk konferanserom, var idéen om små, enkle og passive lyddempere fristende for oss. Norwave er fortsatt i konseptstadiet og et godt stykke unna et implementerbart design. Tanken er at lyddemperne bygges sammen som legoklosser på ei matte, og litt avhengig av geometrien man ønsker demper lyden opptil 40 desibel.

ANMELDELSE: Uncharted: Bemerkelsesverdig helt ok

Det prates - mye!

Ikke bare vrimlet det av unge entreprenører og innovatører, men også ulike foredragsholdere. Eller, talere er kanskje bedre ord for oss som var noe utenfor målgruppa. Disse varierte fra professorer og rektorer til politikere og spenstige kunstinnslag.

De første åpningstalene bar størst preg av at de fleste ikke har holdt en åpningstale på to års tid. Her dukket alle moteordene man kan forestille seg i teknologisk sammenheng opp, sammen med svevende forsøk på å aktualisere arbeidet på messen opp mot krisen i Ukraina og dårlige ordspill som spilte på «Bridging the gap».

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt også et kort åpningsinnslag. Han skulle egentlig delta fysisk, men vi måtte ta til takke med en heller haltende stream fordi det er krig i Europa. Forsåvidt en god unnskyldning om der noen gang var en.

Marin innovasjon

Neste prat vi så på het «Futuristic oceans» og handlet kanskje ikke så overraskende om hav. Høydepunktet var Trondheims kunstakademis pauseinnslag. Det var hav, bølgelyder, og en forvrengt stemme som sa hen var alger og oppfordret til massekonsum av krabber. Personen bak oss lød mot slutten hviskende ut «Jesus», og der er vi i grunn enige.

Vi er usikre på om den faktiske kunstinstallasjonen var pauseshowet eller rommet fullt av mennesker med tung realfagsutdanning som prøvde å se på med en høflig mine.

ANMELDELSE: Oscarnominert møkkafilm

Bleiekarbon

Siste prat vi satte oss ned for å se var «Powering a sustainbable future». Her talte blant andre klima- og miljøminister Espen Barth Eide og sjefsforsker Kristin Jordal ved SINTEF.

Her skulle vi gjerne ha sagt at det kom mye nytt, men det meste av dette hadde vi hørt før. Man må gjøre mer for klima og legge om til mer bærekraftig energi. I et lite øyeblikk var det snakk om sikker energitilførsel med tanke på en pågående krig i Europa, men noe så interessant ble heldigvis raskt avsluttet til fordel for neste taler. Tenk å ha en samtale istedenfor fire ulike talere. Gidameg. Det hadde vært for ille.

Det som holdt motet vårt oppe var hvordan Jordal fortalte om et bærbart karbonfangstsystem som skulle til en bleiefyllabrikk i Sverige, også en sementfabrikk i Polen. Karbonfangstsystemet som skal reise mer enn oss de neste åra. Akk!

Et bakholdsangrep av kjedsomerlighet

Sa vi at forrige samtale var siste? Det trodde vi også, men dørene forble stengt. Vi måtte derfor i påtvungen norsk høflighet også se aller siste presentasjon, «Innovators of tomorrow». Dette var blant annet foredragsholderne som hadde mest selvskryt over egen innsats.

Rektor ved NTNU Anne Borg og ordfører i Trondheim Rita Ottervik var blant de førstnevnte. Ottervik hadde æren av å offentliggjøre vinneren av «Young innovator award», en konkurranse for unge, kvinnelige entrepenører under 40 år. Her ble Marie Jacobsen Lauvås, medgrunnlegger og sjef for appen Capeesh utropt til vinner.

MORGENDAGENS INNOVATØRER? NTNU-rektor Anne Borg sto også på scenen.

Etter dette fortalte Borg og Ottervik om samarbeidet mellom NTNU og Trondheim kommune, som ble illustrert av en video med Klaus Sonstad, etterfulgt av kontraktsignering for videre samarbeid. Dette engasjerte den kommuneansatte delegasjonen ved siden av oss betraktelig mye mer enn resten av salen..

Powered by Labrador CMS